VANDRING MED TASTA HISTORIELAG

VANDRING LANGS SPORENE ETTER GAMMEL VEI MELLOM
TASTA OG STOKKA.

  PS! Trykk på bildene for store bilder.
    Full skjerm, trykk tasten F11 før og etter bildene. 

Tasta Historielag arrangerte vandringen 11.mai 2011.

Mange hadde møtt opp, ca50 stk. på parkeringsplassen ved Baardsen Gartneri. Det var like mange stokkafolk som tastabu som hadde møtt opp. Leder for vandringen fra Tasta til Møllebekken var Bjarne Aspelund.

Først orienterte han om hvor denne gamle veien startet. Folk kom i båt til Dusavik eller Tastasjøen. Herfra gikk eller kjørte de med kjerre eller slede over Varden, ned Rustaveien

til Gamleveien  forbi Aspelundsgården gjennom Baardsen Gartneri til Baardsabakken. Her stoppet vi opp, og Bjarne Aspelund kunne fortelle om skihoppingen i denne bakken da han var ung. Noen folk fra Sauda sto for å bygge et stillas til hoppet, og de hoppet 17 meter langt, men bakkens rekord var 24 meter. Her måtte man ha tungen beint i munnen når en hoppet, for nedslagsfeltet var nokså nær steingjerdet, og i steingjerdet var det bare en liten port som de måtte styre gjennom for å komme ut på flat mark. Livet som innsats nærmest.

Ærendet folk hadde, var å få malt kornet sitt til mjøl. Det var mølle i Eskelandsbekken også. Noen drog dit, og andre drog videre til mølla i Møllebekken på Stokka. I dag skulle vi gå langs tuftene til denne gamle veien. Bjarne Aspelund førte oss videre der det var minst ulendt terreng og kom opp på det høyeste platå  av Eskelandsskogen. Langs gjerdet mot øst kunne en se konturene av denne gamle veien et lite stykke bortover. Det var gjerde på begge sider, og veien var så bred at en kjerre eller slede kunne brukes.

Vi gikk videre langs gjerdet som grenset til Hagagården. Nåværende eier er Henning Stokke. Kjersti som var med på turen, kunne fortelle at hun vokste opp på gården som faren hennes Magnus Haga, kjøpte i 1936. Nedenfor eiendommene til Berit Gjedrem, Rasmus Knutsen (oppfinner av drikkekar til høns) og Flatabø fant vi igjen tydelige spor etter den gamle veien. Her var  det lødd opp stein i den bratte skråningen slik at  veien ble rett og bein å kjøre på.

Det var også andre forbindelser mellom Stokka og Tasta. Stokkabarn gikk på Tasta skole helt fram til første verdenskrig. Elevene gikk gjennom Eskelandsskogen som ble plantet i 1905. Mange kvinner fra Stokka var engasjerte i misjonsforeninger på Tasta Bedehus.

Da vi kom fram til Kleppegården, tok Terje Lassen ordet og pekte ut hvor den gamle veien hadde gått videre fram til Møllebekken. Deretter førte han oss  inn på Svein Kleppe sin eiendom (med tillatelse). Baksiden av eiendommen som ikke er synlig fra turstien, var opparbeidet til en stor, vakker hage eller park. Her var en stor dam med fisk og eksotiske fugler i et bur, på taket satt en påfugl som spente ut fjærene sine da vi kom inn i hagen. Virkelig en drømmeplass. Etter et opphold her gikk turen til Møllebekken der den gamle kverna sto. Kristian Bryne som er født og oppvokst på Stokka, redegjorde for Stokkas opprinnelse og utvikling. Stokka var opprinnelig et kirkegods, og jorda her ute ble drevet av 13 leilendinger. Senere ble godset delt opp og solgt til rike stavangerborgere til landsteder. Etter hvert fikk gartnerivirksomheten sette sitt preg på Stokka. I dag er Stokka  et populært villa område med kort vei til turstien rundt Litla og Stora Stokkavatn.

Arne Hodne fortalte om Møllas historie. Den ble bygd i 1850. Litla Stokkavatn blei demt opp for å få større vassføring i bekken. Mølla var en industrimølle som malte både urter og korn. Mølla ble revet i 1952. Stokka kultur og historielag har fått midler fra Stavanger Kommune til å bygge opp en ny mølle som de tenkte seg skulle gå inn i et pedagogisk opplegg sammen med Løa (jordbruksmuseum) hvor skoleelever og barnehagebarn ville oppleve og lære om prosessen fra korn til brød.

Etter en kaffepause ved Litla Stokkavatn, gikk turen til Sabbadalen, turstien mellom Store og Litla Stokkavatn.  Finn Pedersen kunne fortelle om hvorfor dalen ble kalt Sabbadalen, Tønnes Pedersen, oldefar til Finn Pedersen, Ble kalt Sabba - Tønnes etter far sin ”Sabben”

fordi han v ar så stor og røslig. Sabbadalen er oppkalt etter ” Sabba - Tønnes”. Finn Pedersen beskrev gården som hadde ligget her helt fram til 1960-årene, nå helt igjengrodd med høye  trær.

Jan Kurt Torgersen takket de frammøtte for interessen de hadde vist, og ønsket dem vel hjem.

Referent: Bjørg R. Aksdal         

Foto: JKT