BESØK PÅ STAVANGER SJØFARTSMUSEUM

Dato: 31. aug. 2011

Antall: 17 stk.

PS! Trykk på bildene for store bilder.
Full skjerm, trykk tasten F11 før og etter bildene.

Vi ble mottatt av museumspedagog Ingrid L. M. Tjemsland i de lokalene som vi tidligere husker som ”Straen møbler”. Hun fortalte at de hadde funnet en dagbok av en danske som het Niel Waldemar Larsen som gikk om bord i barken Rosenberg her i Stavanger i 1898. Han reiste til Cape Town og derfra til New Orleans.  Om bord skrev han dagbok, denne dagboka handlet om hjemlengsel, men allermest om lengsel etter kjæresten hjemme. På bakgrunn av denne dagboka er det laget en utstilling hvor vi får oppleve å være om bord på denne barken og hvordan dagliglivet artet seg på en slik lang reise.

Vi fortsatte opp noen trapper og ble plassert foran et stort bilde  av Stavanger fra 1865. Husene gikk  helt inntil sjøen, og sildemottakene lå tett i tett. Petrikirken var ikke ferdig bygget. Hetlandskirken som ble ferdig i 1852, kneiste på toppen av bildet Vi fikk også se en film da båtene kom fullasta med sild inn til havna. Da ble det liv og røre. Det betydde arbeid, mat på bordet og velstand. Situasjonen ble godt framført av moderne skuespillere.

Den store seilskutetiden regnes for å være fra 1850 – 1880.  I denne tiden hadde Stavanger en flåte på 600 skip som seilte på alle verdenshav, 4-5000 arbeidet om bord i disse skipene.  Men det gikk tilbake med seilskutene, de ble utkonkurrert av dampskip. I 1880 kom Stavanger inn i en dyp finanskrise, mange ble arbeidsledige og mange sultet. Men liver gikk raskt videre. Fra 1881 bygget Stavanger Støberi & Dok. dampbåter av jern i Spilderhusviken, og Rosenberg Mek. Verksted var på den tiden et lite verksted i Sandvigå som produserte dampmaskiner og små dampbåter.

Hermetikkindustrien skjøt fart. I 1920 hadde Stavanger 72 hermetikkfabrikker.

Rosenberg Mek Verksted førte skipsbyggingen videre inn i den moderne tid med oljetankere som spesialitet.

Her var mange flotte modeller av skip, men mest opptatt ble vi av Stavangerfjord, båten som kom med appelsiner til oss før jul etter 2. verdenskrig. Mange fikk smake sin første appelsin den gang.
                                      
Vi var også innom kramboden til Monsen og  hans leilighet, rederikontoret og seilloftet.

Alle var enig om at det hadde vært en opplevelsesrik utstilling, særlig takket være museumspedagog Ingrid L.M. Tjemsland som levendegjorde alt så fint for oss.

Referent Bjørg R. Aksdal