 
BESØK PÅ STAVANGER SJØFARTSMUSEUM
Dato: 31. aug. 2011
Antall: 17 stk.
PS! Trykk på bildene for store bilder.
Full skjerm, trykk tasten F11 før og etter bildene.
Vi ble mottatt av museumspedagog Ingrid L. M. Tjemsland i
de lokalene som vi tidligere husker som ”Straen møbler”. Hun fortalte at de
hadde funnet en dagbok av en danske som het Niel Waldemar Larsen som gikk om
bord i barken Rosenberg her i Stavanger i 1898. Han reiste til Cape Town og
derfra til New Orleans. Om bord skrev han dagbok, denne dagboka handlet om
hjemlengsel, men allermest om lengsel etter kjæresten hjemme. På bakgrunn av
denne dagboka er det laget en utstilling hvor vi får oppleve å være om bord på
denne barken og hvordan dagliglivet artet seg på en slik lang reise.
Vi fortsatte opp noen trapper og ble plassert foran et
stort bilde av Stavanger fra 1865. Husene gikk helt inntil sjøen, og
sildemottakene lå tett i tett. Petrikirken var ikke ferdig bygget.
Hetlandskirken som ble ferdig i 1852, kneiste på toppen av bildet Vi fikk også
se en film da båtene kom fullasta med sild inn til havna. Da ble det liv og
røre. Det betydde arbeid, mat på bordet og velstand. Situasjonen ble godt
framført av moderne skuespillere.
Den store seilskutetiden regnes for å være fra 1850 –
1880. I denne tiden hadde Stavanger en flåte på 600 skip som seilte på alle
verdenshav, 4-5000 arbeidet om bord i disse skipene. Men det gikk tilbake med
seilskutene, de ble utkonkurrert av dampskip. I 1880 kom Stavanger inn i en dyp
finanskrise, mange ble arbeidsledige og mange sultet. Men liver gikk raskt
videre. Fra 1881 bygget Stavanger Støberi & Dok. dampbåter av jern i
Spilderhusviken, og Rosenberg Mek. Verksted var på den tiden et lite verksted i
Sandvigå som produserte dampmaskiner og små dampbåter.
Hermetikkindustrien skjøt fart. I 1920 hadde Stavanger 72
hermetikkfabrikker.
Rosenberg Mek Verksted førte skipsbyggingen videre inn i
den moderne tid med oljetankere som spesialitet.
Her var mange flotte modeller av skip, men mest opptatt ble
vi av Stavangerfjord, båten som kom med appelsiner til oss før jul etter 2.
verdenskrig. Mange fikk smake sin første appelsin den gang.

Vi var også innom kramboden til Monsen og hans leilighet,
rederikontoret og seilloftet.
Alle var enig om at det hadde vært en opplevelsesrik
utstilling, særlig takket være museumspedagog Ingrid L.M. Tjemsland som
levendegjorde alt så fint for oss.
Referent Bjørg R. Aksdal

|