|
Torvskj�ring i Tastamyr�
T O R V M Y R E R P � T A S T A av Bj�rg Ragnhild Aksdal
Langs den lange kysten v�r fra Lindesnes til Finnmark har torvmyrene v�rt viktige for folk i mange hundre �r. Kysten var bar og skogl�s, og en m�tte dra langveis for � f� tak i ved. Dersom torva ble t�rket riktig,var den en god erstatning for ved. Torvmyrene l� i n�rheten av g�rdene der det var v�tmark. Brensel m�tte en ha b�de til matlaging og varme gjennom kalde vinterer. Spesielt f�r elektrisiteten ble oppfunnet, var det en n�dvendighet med torv eller ved. Etter den tid ogs� for � spe p� med til matlaging og oppvarming. B�ndene nyttet ogs� torv til gj�dsel. De spredde torvstr� i fj�set og blandet den med kum�kk. Da blandingen hadde t�rket inn, var den blitt lett og grei til � spre utover p� markene. Fra gammelt av kunne alle g� i torvmyra og spa ut torv, men p� slutten av 1800-tallet ble det foretatt en offentlig utskiftning. Myra ble delt inn i teiger, og oppsitterne rundt myra fikk hver sin teig. Dersom en ikke fikk en teig gjennom utskiftningen, kunne en leige en teig. En kunne og s� hyre en mann til � arbeide for seg dersom en trengte torv til vinteren og ikke kunne v�re med selv. Timebetaling var vanlig, med mat og middagskvil inkludert. Blant mange politisk interesserte p� 1800-tallet ble en myrateig verdifull p� en annen m�te. Det ble ikke innf�rt allminnelig stemmerett i Norge for menn f�r i 1898, og for kvinner i 1913. Stemmeretten var f�r den tid blant annet knyttet til eiendom. Det ryktes at partiet Venstre kj�pte opp myrateiger til velgerne sine, men dette er ikke bekreftet. En kunne kj�pe seg en myrateig selv ogs�. Dersom teigen var innf�rt i matrikkelen og betalt eiendomsskatt for, fikk en stemmerett ved riksvalget. P� Tasta gikk det ikke slike rykter, men i Levanger st�r det en bautastein med innskriften �Myramannen�, og �rstallet for hans d�d er 1869. Det har v�rt mange myrer p� Tasta som det er sk�ret torv i. Noen av b�ndene skar torv s� langt fram som til 1950-tallet. Men tilgangen p� elektrisitet og koks forbedret seg i raskt tempo. Mange myrer ble lagt igjen til jordbruksarealer og bebyggelse. Tastamyra som var en av de
st�rste myrene p� Tasta, l� der hvor Eskelandssvingen ligger i dag. Noe av
myra er blitt dyrket til jordbruksareal. Dette arealet tilh�rer
I 1964 solgte Laurits Aadnesen sin myrteig i Tastamyra til Stavanger Kommune. Teigen var i underkant av 5 m�l. Kommunen skulle grave kanal fra Tasta gjennom myra til Dusavik. Torvald Aartun var ogs� eier av en teig i Tastamyra. Familien skar torv i mange �r, men p� begynnelsen av 1960-�ra solgte de teigen til en familie som het Rage. De satte opp et koselig, lite hus der. Men da de etter noen �r oppdaget at det var helsefarlig � bo der,s�rskilt for barna, flyttet de til Randaberg. Andre som hadde rettigheter i Tastamyra var fam. Halvorsen, fam.Pedersen, fam. Magnus Olsen, fam.Eskeland (ble lite brukt, hadde ved selv). Etter krigen leide fam. Lye en teig her selvom de hadde myr hjemme p� g�rden. Den l� i hellingen ned mot Stokkavatnet. Den myra kalte de �Trisnippen�. �rsaken til at de begynte � leie, m�tte v�re at kvaliteten p� myrjorda i Tastamyra var bedre. Torvmyra bak H�yehaugen som heter Kvitemyr grenser til Heimemyr og Djupemyr som ligger i Randaberg kommune. Hele dette myromr�det grenser mot H�land og Austre Goa. I dag g�r det vei fra E 39 til Kvitemyr og vestover, den heter Kvitemyrveien. Eiere av teiger i Kvitemyr er Jakob H�ie, Gunnar Finnestad, fam Byberg og Knud Finnestad. Mikal H�ie og Peder H�ie hadde rett til � skj�re torv der. Myra var av god kvalitet og godt utnyttet. Knut H�ie sin kone, Margit Randeberg H�ie, kan fortelle at Knut som liten gutt var med i torvmyra. De hadde en torvmaskin som var hestedrevet, dvs.hesten var bundet til ei stang som gikk ut fra midten av t�nna, hesten gikk i sirkel rundt t�nna. Torvmyrjord og vatn ble hevet oppi den store t�nna. Denne blandingen ble presset ut i ei renne nederst p� t�nna. Her m�tte en st� klar med spadene og deretter legge torvstykkene p� en t�rr plass. Knut H�ie satt som liten opp� hesten, senere var han med i arbeidet og hjalp foreldrene til han reiste fra Tasta etter 2. verdenskrig for � utdanne seg.
Kumyra er vel den mest kjente myra p� Tasta. Den l� p� �vre Tasta i n�rheten av Gjerdeveien. Det gikk en vei ned mot Tastasj�en mellom Kumyra og Ytramyra. I 1901, 3.mars solgte Peder O. Finnestad en parsel av Kumyra til Frue Meieri Bolag. Meieribolaget skulle ha enerett til all isen som ble produsert p� Kumyra. Kumyra ble renset og demmet opp. Et lite jordstykke ble holdt av, og der ble det bygget et ishus. Frue Meiri Bolag sluttet � lage is en gang f�r 2. verdenskrig. Vi kjenner ikke til at det ble sk�ret torv p� Kumyra. P� 1940- og 50-tallet ble Kumyra et yndet tilholdssted for glade sk�ytere. Her myldret det av barn etter at isen hadde lagt seg om vinteren. Kumyra var sikker is en god stund f�r Stokkavatnet Gamle kr�llsk�yter og lengdel�pere ble hentet fram fra kjeller og loft og bundet p� beks�mst�vlene. Mange av de minste synes de fikk god gli mellom grastuster og steiner. Men Leif Egeland og hans kamerater var ikke forn�yd med dette. De gikk hvert �r i gang med � demme opp en del av Kumyra, slik at en fikk bedre is, og st�rre muligheter til � utfolde seg. Det var ogs� torvmyr der hvor Squashhallen ligger n� .Den het Gjerdebergsmyra. Her var det flere g�rder p� �vre Tasta som hadde teiger p� ca. 3 m�l hver. Blant annet hadde fam. Egeland, fam. Svela, fam. Ree, fam. T. Motland, fam. P. Jakobsen, fam. Pallesen, fam. Risa, fam. Bj�rnsen, fam. Landsnes og fam. H. Nilsen teiger der. Emanuelsmyra oppkalt etter Emanuel Tasta l� der det n� bebygges i Tastarusta. Marie og Torger Kommedal som hadde sitt virke der etter 2. verdenskrig, utnyttet ikke denne myra, de leide i Harestadmyra p� Randaberg da det var bedre kvalitet p� myrjorda der. Aspelundsg�rden som ligger p� h�yresiden ved � Gamleveien� hadde sin egen torvmyr. Den het Aspelundsmyra eller Kvitemyr fordi det var mye myrull der, og den lyste s� vakkert i v�r- og sommerm�nededene.. Den l� der hvor R�dknappveien g�r i dag, n�rmer bestemt nedenfor Byhaugen Vest. Det kan bekreftes at Hamilton Aspelund som ung gutt i 1920-�ra sammen med sin familie, skar torv der i mange �r. Andre som hadde teiger i Aspelundsmyra var Jon Bellestsen Tasta, eier av H�land G�rd. Han kj�pte teigen av av Gunder Berge i 1867. Myrteigen grenser mot �st til Svenung Johnsen H�ie sin veite og skiller den fra Molkehols myra. Andre myrer p� Tasta som ikke er nevnt spesifikt her er: Skrubbmyra, Dourmaalmyra og Skreiebergsteigen som Halvor Sondresen ble eier av i 1847.Halvor Sondresen var den 2. ordf�reren i Hetland Herad (1841 � 1845) N� er nesten alle torvmyrene p� Tasta borte, de har ikke bare v�rt en nyttig ressurs til � skaffe brensel og gj�dsel, men ogs� v�rt et lager for Co2. Kitty Kielland er kjent for sitt praktfulle maleri av en torvmyr p� J�ren. I forgrunnen ser vi tydelig at torvstykkene er l�dd opp i stakker, der st�r de og t�rker i sommerm�nedene til de blir kj�rt i hus. Dersom en �nsker � dra
tilbake i tid og oppleve den spesielle eimen og varmen fra torv,og ikke
minst sitte p� en gammel torvkasse ved ovnen og nyte freden og roen, kan en
reise til Orken�yene og Hebridene, der fyrer mange fortsatt med torv.
Kilder: Dokumenter fra Statsarkivet Informasjon av Marie H�ie
� �
|
