På Vaskebryggen ved Breiavatnet skyller
noen kvinner klær mens en av dem slår
floke i det kalde marsværet.Vi befinner
oss nær Skolebekkens utløp. Seinere ble
vaskebryggen flyttet til området ved
garver Thorsens driftsbygning som vi ser
med gavl til Breiavatnet, helt til høyre i
bildet. Her finner vi i dag Kiellandhagen.
Mønet til garvermester Thorsens bolig
kan så vidt skimtes i bakgrunnen.
Bygningen var ikke så ulikt Kiellandhuset
å se til. Det lå til høyre for garveriet, på
bildet gjemt bak trærne helt til høyre.
Det er for øvrig denne Thorsen-familien
som har gitt navnet til Thorsamarkå
og Thorsasmauet som ligger mellom
Rådhuset og Løkkeveien i dag. Som vi ser hadde bebyggelsen langsmed Olavskleiva terrassehager ned mot Breiavatnet. Dette var før Jernbaneveien ble anlagt for å forbinde den nye stasjonen « som lå langt ute på landet» med byens sentrum.Jærbanens åpning fant sted i 1878. Til venstre for bebyggelsen ser vi grunnmuren til Jomfrustiftelsen. Dette staselige bygget sto ferdig året etter, i 1867, |
men allerede i 1875 ble institusjonen
flyttet til Løkkeveien, under det den gang
mer moderne navnet Frøkenstiftelsen.
Jomfrustiftelsens bygg ble ekspropriert
av Statsbanene i 1876 og bl.a. benyttet
til bolig for Jærbanens første distriktssjef.
Den tjente også i mange år som
kontorbygning for Jernbanen, innen den
ble revet for å gi plass til Hotel Atlantic
som sto ferdig i 1952. Atlantic ble starten
på en byfornyelse som har gjort dette
bystrøket til et moderne høyhus-område. Øverst til venstre er våningshuset på Sivert Gundersens løkke. Her finner vi i dag den bygningen som før ble disponert av Trygdekontoret, nå av Stavanger kommune. Til høyre for Sivert Gundersens løkke ser vi det som skulle ble akvarellmalerens egen bolig, Olavskleven 26. Mons Gabriel Monsen overtok i 1868 denne eiendommen fra skipper Carl Emil Fugleberg som hadde bygget huset i 1865. I 1888 foretok Monsen en større påbygging, og i 1915 ble huset overtatt av Det Stavangerske Klubselskab, som fortsatt eier og disponerer bygningen. |