F�rst fikk jeg telefon fra Jan K. Torgersen, leder av Tasta historielag.  Deretter fulgte en e-post, og med den et vedlegg. Plutselig satt jeg i 2012 med et brev fra mormor i fanget!  Brevet var datert Solhaug 14. desember 1942, nesten 10 �r f�r jeg selv ble f�dt, og var sendt til �Ulvestad�, en person jeg aldri hadde h�rt om�.

Denne historien begynner p� nordvestlandet et sted.  Der rydder Petter Ulvestad d�dsboet etter sin far da han kommer over de to f�rste sidene av et brev fra Stavanger. Ulvestad orienterer seg og kommer etter hvert i kontakt med Tasta historielag.  Full av sp�rsm�l er han � om Tasta, om Bertha og Reinert J�sang, om Solhaug osv.

Det viser seg at hans far, tydeligvis sammen med arbeidskamerater, har leid kost og losji hos min mormor.

Med mormors brev foran meg l�per tankene bakover i tid�.

Det sies at den generasjon barn som vokser opp i dag, vil v�re de f�rste til � oppleve at de f�r d�rligere levek�r enn sin foreldregenerasjon.  Hva inneb�rer det?  Hvordan b�r foreldre oppdra sine barn for at de skal v�re rustet til � t�le utfordringer foreldrene selv har v�rt sk�net fra?  Kan kunnskap om forgangne tider gi oss direkte, eller indirekte r�d?

Til Tasta fra J�ssang. Tuberkulosens herjinger.

Reinert J�sang, min morfar, ble f�dt 1876. Som etternavnet tilsier, kom han en gang reisende over fjorden fra J�ssang, der hvor veien i dag tar av mot fjellet for de mange som vil ta den flotte vandringen til Prekestolen.  G�rden han kom fra, het Bakken.  Her bodde hans far, Rasmus Guttormson og hans mor Ragnhild Eriksdotter.  Sammen fikk de 9 barn. 

I Lars Gaute J�ssangs bok �I gamle fotefar p� J�ssang�, kan man lese:

�Av ein syskenflokk p� 9, var det i 1899 berre ein att, nemleg Reinert Johan.  Sjukdommen som herja s� sterkt, var t�ring.  Ein kan forst� at bustadhuset til sist vart brunne opp, for om mogeleg � koma styggedommen til livs�.

I 1901 flytte Reinert Johan saman med mora til Tasta.�

Reinert Johan ble ikke kvitt �styggedommen�.  Sykdommen var nok �rsak til at flere av hans barn, samt kanskje ogs� hans f�rste kone, Valborg, d�de i ung alder (1876 � 1915).  Da han giftet seg med min mormor, Bertha Oftedal (f�dt i 1890), hadde han to s�nner Rolf og Svein, og to d�tre Randi og Aslaug. Bertha hadde en s�nn, Jonas.

Bertha hadde kommet til Tasta fra �byen�.  Hun vokste opp i Br�dregaten 1, som datter av sadelmaker Jonas Oftedal og frue Ingeborg, f�dt B�rresen.

Sammen fikk Bertha og Reinert to barn, min mor Ingebj�rg (1919 � 2007) og min moster Brynhild (1920 � 2009).  Da krigen br�t ut, var alle guttene d�de.

Da jeg vokste opp, ble kanskje �styggedommen� fra J�ssang kalt ved sitt rette navn? Alle Reinerts fire d�tre hadde �tuberkler i lungene�� �De sterke J�sangkvinner,� var et omkved den gangen, og henspeilte kanskje p� det faktum at de overlevde tuberkulosen?

Kanskje var det ogs� en forklaring p� jentenes helse- og sosiale engasjement?  N�r vi m�ter familien gjennom brevet fra 1942, er Ingebj�rg og Brynhild under utdanning til �sykes�stre�, mens de to andre er i Oslo, hvor Aslaug driver barnehjem og Randi styrer aldershjem.

Bertha og Reinert - de to gamle p� Solhaug under krigen.

�Styggedommen� er kanskje ogs� hva Reinert kjemper med i disse krigsdagene? 

Min mormor skriver at � J�sang har hatt en noks� stor syketur i h�st. Han fikk bl�dning igjen sist i august og l� helt til sengs i seks uker. Siden har han g�tt oppe, stuller litt i hagen n�r det er v�r til det, men liker seg best p� divanen. Det tar liksom s� lang tid � komme til krefter igjen, og ikke er det meget � f� av styrkende kost. Han f�r � liter hel melk for dagen og 25 gram sm�r ekstra, men det forsl�r ikke. Fersk fisk har det ikke v�rt p� torvet siden tidlig i sommer, men han har en venn som har skaffet oss fersk hyse fra Tananger s� � si hver uke, s� lager jeg fiskemat og hermetiserer p� glass.�

Noen direkte n�d led de nok ikke, men jeg minnes min mor fortalte at hun misunte Tilla (hunden), som slapp � spise havregr�t� 

Ulvestad var i Stavanger i forbindelse med buss-utleie.  Bertha og Reinert leide i mange �r deler av 2. etasje i huset p� Solhaug til sj�f�r Kristoffer Ullestad, med kone Olga og datter Gerd. En tid etter krigen fikk de sitt eget hjem ved Randabergveien.  I brevet skriver hun: �Det er nok ikke store l�nninger sj�f�rene har nu. Ullestad kj�rer for Madland og har 85 kroner brutto. Madlands har nettopp kj�pt seg flott ny buss, men alle uten �n bruker ved-knott. Synes Ullestad har lang arbeidsdag ogs�, tross de kj�rer p� skift.�

�Ingebj�rg og Brynhild arbeider begge p� sykehuset,� skriver mormor. �Ingebj�rg har v�rt p� difteriavdelingen i hele h�st og Brynhild er p� kirurgen. De er sv�rt ofte hjemme, og har som regel en hale med, men bussene g�r ikke lenger enn til kl. 7, s� det er vanskelig n�r det er s� m�rkt. Hadde nettopp bes�k av Brynhild sammen med to, den ene fra Ryfylke og den andre fra Karasjok. Ingebj�rg g�r mest med Gunvor fra Ekersund og s� en sv�r Hardangerjente som heter Guri. De to fikk avlingen v�r i hus, spadde s� det var en lyst � se.  Vi har en ganske vel forsynt kjeller, tross alt; men jeg ville ikke p�ta meg � ha noen i kost n�.  P� sykehuset f�r de elendig mat.  I forrige uke hadde de to dager t�rr-fisk og to dager fet sild.  De er ganske syke etter noe godt n�r de kommer hjem.  S�ndag hadde vi herlig kalvefrikas� som Toremann kom med. 
N� er alle l�rerene kommet hjem. Min bror satt bare 10 d�gn, s� ble tredjeparten sluppet fri, visstnok loddtrekning. Heldig alts�. 

Broren Bertha skriver om, er Byrge Oftedal.  Under krigen var han trolig l�rer p� �lg�rd, der han var skolestyrer i min barndom.  Under overskriften �L�rernes motstandskamp under krigen� i Riksarkivene, kan f�lgende leses:

Skolekonflikten toppet seg v�ren 1942, da en lov om obligatorisk innmelding for alle l�rere i det NS-initierte l�rersambandet ble annonsert. Dette skulle v�re et mellomledd mellom offentlige myndigheter og l�rerne og hensikten var �penbart politisk. L�rerne skulle �oppdras� til � formidle den nye tids ideer til elevene og p� den m�ten v�re et redskap for nyordningen. De aller fleste l�rere nektet medlemskap i l�rersambandet.

Petter Ulvestad, som ser i gamle papirer etter sin far, finner kopi av et brevkort datert 19/11-1941 fra Bondeungdomslaget i Stavanger. Brevet synes sendt til Tasta, og omadressert til U.A.Danielsens boks, - han lurer p� hvorfor? 

Posten p� Tasta ble nok hentet i Danielsens butikk p� Randabergveien.  B�de butikken og det tilh�rende bakeri eksisterte til 60-tallet, s� vidt jeg minnes. Jan K. Torgersen kan fortelle at all post til indre Tasta ble adressert til Danielsens Box.  K�re Danielsen leste opp hvem brev og pakker var til. Postomb�ring, det fikk Hetlands kommunedel Tasta under krigen, for min mormor skriver:

 �Vi har f�tt fast postomb�ring her n�. Hver morgen kommer en svoger av Gabriel Ledaal. og da blir vi proppet med festlige rykter. Jeg forst�r nesten ikke hvordan J�sang skulle greid alle de ukene i sengen, hvis han ikke hadde f�tt bes�k av postbudet hver morgen. Han er s� herlig optimistisk.�  Jan Torgersen husker postbudet, han het Sigurd Christensen, og ringte p� alle d�rer hvor post skulle leveres.

N� n�r J�sang �er kommet mer ovenp�,� skriver mormor,� har vi gjenopptatt v�re hyggelige l�rdagskvelder sammen med Dybsjord�s, men det er ikke ofte vi f�r ekte n�. De b�nnene som er igjen, skal gjemmes til freds-kopp�!

Hun sparer tydeligvis p� kaffeb�nnene og h�per freden kommer med ny�ret�

Og at J�sang blir frisk nok til � fortsette sitt arbeid p� Gassverkets kontor�

Freden kom ikke til Tasta med ny�ret 1943 og om Reinert fikk oppleve fredsv�ren 1945, var det med betydelig svekket helse.  Han d�de �ret etter.  Mormor Bertha, derimot, fikk jeg gleden av � tilbringe masse tid sammen med.  Hun bodde i 2. etasje i huset hvor jeg vokste opp, og med en yrkesaktiv mor i f�rste etasje, ble jeg ofte henvist til trappa opp dersom jeg etterlyste dessert til middagen eller et slag kort om kvelden!  Mormor var like kj�r for meg, som min mor var for mine barn.  Hun leste eventyr, deklamerte dikt og var en sentral skikkelse i mitt liv frem til det siste hjerneslaget kom en natt i 1966.  Jeg v�knet av et smell og gjemte hodet under dyna, men skj�nte at jeg m�tte v�re oppgaven �voksen�: Listet meg ut av senga og tittet inn i mormors sovealkove innenfor spisestuen hennes.  Der l� hun bevissl�s p� golvet.  F�rst vekket jeg moster, deretter mor og s� kom ambulansen.  Mormor ble liggende 2,5 �r i sykeseng lam, og uten taleevne f�r hun sovnet inn i 1969.

Solhaug, hvor er det?

Mitt barndomshjem var Solhaug, eller V�lstadveien 26, som det het da jeg vokste opp. Min moster Aslaug sa alltid at morfar bygget huset da hun ble f�dt, alts� rundt 1908. Han var da gift seg med Valborg Ledaal. (se Jan Torgersens artikkel om Samuel Samuelsen Ledaal http://www.tastahistorielag.no/Lektyre/bibliotek/profiler/samuel.html 

Valborg var hans s�nnedatter). 

Om eiendommen opprinnelig var Valborgs eie, eller noe Reinert kj�pte, vet jeg ikke sikkert.  Jeg har skj�te som viser at Reinert 22. oktober 1900 kj�pte en eiendom ved Randebergveien, kalt Blidensol, fra en byggmester H. �greid, og jeg har kopi av salgskontrakt hvor Valborg i 1908 selger eiendom ved Randebergveien til Marcelius Olsen Vold, s� akkurat hvem som opprinnelig eide stedet de f�rte opp eget sitt hus, vet jeg ikke.  Opprinnelig har det uansett v�rt en del av Ledaalg�rden.

Det som en gang var Reinert og Valborgs, senere Reinert og Berthas SOLHAUG, best�r i dag imidlertid av tre hustomter, V�lstadveien 26 a og b, og V�lstadveien 24.

F�rste deling, n� V�lstadveien 24, skjedde da mormor solgte halve eiendommen etter Reinerts d�d.  Hun trengte penger for at s�rkullsbarna Aslaug og Randi skulle f� utbetalt farsarven.  Det var en S�mme, som kj�pte tomten.  Da jeg vokste opp bodde Erna og H�kon Kinderv�g der, med Brit og etter hvert H�kon jr. 

Det skulle g� mange �r f�r neste deling fant sted.  Oljealderen hadde kommet til Stavanger og arealknapphet var blitt et kjent begrep.  Jeg hadde nettopp f�tt mitt f�rste barn, og begynte � bruke linjalen p� gamle m�lebrev for � se om det gikk an � bygge i hagen?  I 1977 hadde s�knaden g�tt igjennom og vi kunne p� ny�ret flytte inn i V�lstadveien 26a, mens gamlehuset ble �degradert� til b.  Det var en spennende prinsipiell tillatelse, og dannet presedens for den fortetning i eksisterende boomr�der som spredte seg - ikke bare opp- og nedover V�lstadveien, men i hele Stavanger.

Berit Mathiesen Grande,
Informanter:
Petter Ulvestad
Jan K. Torgersen

PS! Trykk p� bildene for store bilder.
Full skjerm, trykk tasten F11 f�r og etter bildene.