Aasmund Ramsfjell (1881 - 1961). |
 Aasmund Ramsfjell ble født 17.12.1881 på fjellgården Ramsfjell, en fjellgård i Jøsenfjord rett opp av Vadla. Gården har tilhørt slekten i flere generasjoner og er fremdeles i slektens eie. På grunn av lang skolevei – Ramsfjell ligger 475 m. o. h – gikk han på omgangsskole i Vadla hvor han bodde, mens han gikk på skolen. Som ganske ung kom han til Stavanger og begynte i gartnerlære hos Holm-Egenes. Siden var han ansatt hos Sandved Planteskole. Senere reiste han til Slesvig Holstein som da var dansk, hvor han utdannet seg videre.
Til Tasta kom han i 1910. Der kjøpte han det lille småbruket som lå rett ned av Tasta Bedehus, det var på ca 12 mål jord. I 1913 giftet han seg med Laurentse Stokkedal, født 24.9 1888 på Stokkedal i Vats. De fikk fire barn: Nils, født 26.9. 1913, Johannes født 12.11. 1916, Ingrid Sofie født 5.6. 1920 og Ellen Gurine (Guri) født 23.2. 1923. Som ung ville Laurentse gjerne utdanne seg til sykepleier, men p.g.a. kostbar utdannelse kunne ikke foreldrenes økonomi tillate dette. Hvis så skulle skje, måtte de blant annet koste på henne skolegang i Bergen samt utstyr, bøker og annet hun behøvde I stedet for sykepleierutdanning fikk hun post som kontorsøster hos distriktslegen på Ålgård hvor hun nærmest fungerte som en assistent. I dette arbeide tilegnet hun seg mye kunnskap om kost og helsestell, som siden kom til nytte. Den lille gården ble leveveien for en familie på seks. Aasmund bygde et lite drivhus hvor han drev fram planter og liljer. Varme til plantene fikk han fra en liten koksovn, den fyrte han både dag og natt om vinteren. |
 |
Aasmund Ramsfjell var en av de første i Norge som dyrket tomater, blant annet var han den første som solgte tomater på Stavanger Torv. Gartneriet hadde fast plass utenfor butikken til Malde på Torjå. Frøene hadde han hatt med seg fra Slesvig Holstein. Til å begynne med lot han byfruene smake på den ukjente grønnsaken, men det var få som likte den. Mens tomatene vokste, benyttet han radene mellom dem til å drive frem reddiker, salat og spinat. Siden ble det også agurker. Han begynte så som handelsgartner, kultiverte roser og bærbusker av flere slag, importert fra Danmark. Løker fikk han fra Nederland. Det ble dyrket rips og solbær som blant annet ble eksportert til England, men det ble en dårlig handel p.g.a. lang transport, og den gang uten kjøle på skipene, bærene var ofte mugne da de kom fram (På denne tid hadde Sigvald Bergesen opprettet en direkte linje mellom Stavanger og Newcastle, kalt Svithunlinjen)
Etter en tid gikk han over til å dyrke stauder, sommerblomster av alle slag utenom en del ”eksotiske” grønnsaker slik som snittbønner, brekkbønner, asparges og andre finere grønnsaker som ble solgt til hoteller og restauranter. Det var et fantastisk syn på gården da blomstene sto i fullt flor, fra tidlig vår, sommeren igjennom til langt utpå høsten. Hver kvadratmeter av jorden ble benyttet. Ingenting måtte gå til spille: ugras, planterester, rabarbralauv og andre rester ble brukt til kompost. Alt arbeid på gartneriet ble gjort for hånd og med enkle hjelpemidler. En hest, ei ku og en gris hadde også sin plass. Høns hadde de også, og eggene ble levert til faste kunder. Kompostjorden ble solgt – blant annet som blomsterjord på Torvet. |
|
  
| |
|
Som sin mann, Aasmund, sto også Laurentse på torvet og solgte disse fine varene. Her veiledet hun kundene om sylting og safting av rabarbra. Lørdagen var en ekstra stor dag. Etter hvert som barna ble store nok, måtte hele familien yte sitt. Fredagene kunne bli lange om sommeren, først med plukking, deretter med bunting av blomster og den flotte jordbærrabarbraen. Hundre buketter med blomster kunne det bli og store mengder rabarbrabunter. Men det kunne også forekomme mye strev og vanskelige tider. I slike perioder, og da avsetningen ikke var på det beste, måtte en av sønnene reise til Kristiansand, Bergen og Egersund for å bli av med blomsteravlingen. Også vinterstid kunne det bli trange tider. Da tok de to sønnene sesongjobb i ”sildå” på Tasta Foder ved Tastasjøen. Det fortelles om lange dager med økter til langt på natt. Da måtte Aasmund gi seg i vei i allslags vær med mat (hjemmebakt brød ) til dem.
På den tiden var det utenkelig at en mann skulle delta i matlaging og husarbeid. Om dette husker Guri: ”Vi unger syntes det var naturlig at far skulle stelle frokost, kle på oss, mens mor var i fjøset og melket kua. Han hjalp også mor om vinteren med klesvasken og fyrte under vaskegryta. Den slags samarbeide i hjemmet var tabu den gang.” Slik kan vi si at Aasmund var foran sin tid både med det ene og det andre. Laurentse var flink med baking, safting og sylting. På en utstilling i Bjergsted hadde hun stilt ut saft og syltetøy som hun fikk førstepremie for. Hun solgte også saft og syltetøy som hun laget av rabarbra, helst til eldre mennesker. Da sommer- og høstblomstene var unnagjort begynte forberedelsen til kransebinding. Det var et hektisk arbeid før jul hvor hele familien var engasjert. Om dette forteller Guri: ”Hvit reinlav fikk vi i sekkevis fra Østerdalen, pynt fra Danmark og nåler til å feste pynten med laget vi selv av ståltråd. Det var fullt av moserester i alle stuene, og vi kunne arbeide til sent på natt for å bli ferdige. Men til tross for slitet hadde vi det morsomt og koselig. Mor var den som pyntet kransene med ”danskepynt”, granbar og kongler Det galt å gjøre en god handel til jul. Det var en herlig tid før jul da kransebindingen endelig var ferdig, og vi kunne ta fatt på julerengjøring og bli kvitt all moserestene og annet rusk, pynte juletreet og forberede julen.
Aasmunds store hobby var å spille fele, synge, lese dikt og deklamere. Ellers var han medlem av Tasta Mannskor. I alt sitt strev hadde de tid til å være med i sosialt arbeid. De var aktive medlemmer av Vestlandske Blindeforbund og Tasta Blindeforening i mer enn 50 år. Ekteparet Ramsfjell startet også Tasta Godtemplar forening (avholdslosje). Begge var to sterke, allsidige og arbeidsomme mennesker som satte dype spor etter seg i familien og lokalmiljøet. Aasmund døde hjemme 9.3. 1961 i en alder av 79 år, mens Laurentse levde sine siste dager ( 3 måneder ) på sykehjemmet på Åsen hvor hun døde 88 år gammel den 16.11. 1976.
Kilder: Jan K. Torgersen |