|
|
På toppen av øya, med Rennesøyhornet i bakgrunnen finnes disse steinstøttene, kalt «Pighedlene» hvor et gammelt sagn forteller at dette er gravhaug etter to småkonger. |
|
mot veien som fører ut mot moloen ved for fastboende og feriefolk, med en flott sandbanke, men også mulighet for dypere vann. Dette feltet er lite, men der finner arkeologene interessante sammensetninger av ulike motiv som var særlig utbredt i bronsealderen. Figurene her er mest in natura, og ikke malt opp, slik de er på felt l. Ovenfor dette feltet, opp mot et platå på andre siden av veien, finnes felt 3. Og videre laqgs stranden finner man de to neste feltene. På felt 6 ligger en av de største figurene i landet, en fire meter lang, konturtegnet båt. I dette området finnes også tufter etter tidligere bygg, f.eks. rester av grunnmurer til noen førhistoriske naust fra folkevandringstiden (3-600 år e. Kr.) Og oppe på et svaberg, en gravrøys fra samme tid. Arkeologene mener at av dette kan man lese at havnivået har endret seg gjennom tidene. En lang grop i terrenget er også synlig og skal være et sted hvor man drog opp og ned båtene sine mellom øktene ute på sjøen.
Denne artikkelen er hentet fra: "Mortepumpen" nr. 4. 2005 |
Sentralt beliggende
takt mot det meste av fylket. Forskerne mener at denne plasseringen kan ha ført til at Åmøy har vært et felles sentrum for religiøse seremonier for Nord- og Sør- Rogaland. Dette kan også ha ført til store, regionale fester, mener de videre. Og ved at folk fra hele fylket ble budne i selskap til hverandre. «- ikke minst gjennom giftermålover stammegrensene», forteller brosjyren oss. Dette minner undertegnede på en replikk som falt i forbindelse med et bryllup på Åmøy hvor brudgommen giftet seg med jenta fra nabogården. Og replikken fra bruden falt slik: - Ja, når me gipte oss her, så høppe me berre øve garden.
Så får vi håpe at bompengene gjennom
Rennfast er borte til neste år og at
Kolumbus slutter å «utarme» kollektivtra-
|
 |
