Historielagets kveldstur til Åmøy og Rennesøy den 25. August 2005.

Vi møttes 30 medlemmer på Tasta Skoles parkeringsplass kl. 18:00. JKT ønsket velkommen og orienterte om kveldens program. Deretter ble bilene fylt opp slik at det ble mindre å betale i bompenger.

Ved Austre Åmøy kapell ble vi møtt av Helge Rossnes og leder av Rennesøy og Åmøy Historielag Lillian Vareberg Holgersen. Disse orienterte i fellesskap om vandringen til helleristningsfeltene som er noen av de største i landet, og er fra bronsealderen. På det første feltet vi beskuet var det over 400 forskjellige figurer, hovedsakelig skip, men også fotavtrykk, sol, verktøy (symbolske økser) og en diger kveite., (Kveite har alltid blitt betraktet i den norrøne mytologi, som en hellig fisk)

Vi beskuet forskjellig felt, ett hvor det blant annet var et skip på 4 meter, samt en bautastein.

Arkeologer mener at Åmøy fra gammelt av har vært kultsted hvor man begravet sine døde. Kanskje har det ikke bodd folk her i bronsealderen. Det er funnet en mengde graver og gravhauger, men få eller ingen boplasser fra bronsealderen. Ser man f.eks. på Forsandmoen, finnes her en mengde store boplasser, men få graver. Så en tror kanskje at folk fra hele Ryfylke begravde sine døde på Åmøy i bronsealderen, men at det ikke var bosetting.

Til slutt samlet vi oss i kjelleren på kapellet hvor vi spiste deilig kringle med kaffe. JKT takket Lillian og Helge for flott omvisning. De ble begge overrakt en bokgave.

Deretter gikk turen til Sørbø kirke på Rennesøy. Her ble vi mottatt av Peder Raugstad som tok oss med inn i kirken. Han opplyste at kirken antagelig var bygget i ca. 1130, av kleberstein, tatt ut av et klebersteinbrudd ikke langt fra kirken.

Det skal visstnok finnes 6 middelalderkirker av denne type i Norge, disse er lokalisert: Finnøy kirke, Sørbø kirke, Talje kirke, Sola ruinkirke, Kinsarvik kirke og Trondenes kirke.

I boken Rennesøy prestegjeld 1837 – 1937 kan vi lese: ”Segna segjer at ho høyrde til dronning Magrete Skulesdotter. I 1656 vart ho vølt noko av tømmermennene Tore Nilsen og Tore Pettersen. I 1661 arbeide Soffren glassmester vindauga til kyrkja. Um desse vindaugo seirer Sokneprest L.A.Oftedal:”Dens vinduer ere så småe, at en voksen mand skulde have nok med at krybe gjennem”. Til 1881 var det tårn på kyrkja, men dette var nok vorte so til nedfalls at noko måtte gjerast med det. På søknad fekk då kyrkeeigarene kongeleg løyve til å riva det. I 1754 hev det vore eit slags offentlegpå kyrkjene og hjå kyrkjeeigarne. I eit dokument som finst i Statsarkivet heiter det vedkommande Sørbøkyrjja: ”Eiere er nogen af almuens bønder. De haver fremvist sitt skjøde af 8. August 1724. Kyrkjeeigarene i 1805 var:Anders Ommundsen, Sæbjørn Dale og Lars Galta. (sistnevnte er for øvrig en slektning av undertegnede) Det ser ut til å vera kring 1840 denne kyrkja vart ålmugen si eiga”.

De som vil vite mer om kirken kan få et kopi av avsnittet om Sørbø kirke på neste medlemsmøte.

På veien hjem stoppet vi ved det nedlagte klebersteinsbruddet . Per Raugstad ble takket for flott omvisning og vil få en bokgave ettersendt i posten.

JKT
Ref.

Du kan lese mer om helleristningene på Austre Åmøy på Disse lenkene:
Øya som gudene elsker  For mer informasjon, trykk videre på lenken "Tilbake til hovedsiden"
Åmøy, Stavanger kommune, Rogaland.
Øya som gudene elsker...2  Artikkel hentet fra "Mortepumpen".