ANTALL: Buss med 43 passasjerer.

Første besøk på turen var Årdal gamle kirke. Kirken er blant de mest spesielle renessansekirkene på Vestlandet. Den er rødmalt og bygd i tre etapper på 1600-tallet. Guiden vår, Oddvar Michaelsen, tok vel imot oss. Vi benket oss på sitteplassene under prekestolen som sto midt i kirka. Den var flyttet slik at alle kunne høre hva presten hadde å fortelle. Prekestolen er laget av Thomas Snekker og dekorert av den kjente kirkemaleren Godtfred Hendtzschel. Her i kirka satt folk etter rang, de fra de største gårdene hadde sine sitteplasser øverst inne i kirka. Navnet deres var sirlig malt på døra og prydet med ornamentikk. Leilendinger, husmenn og andre med lav sosial status satt nederst i kirken. Kvinnene satt på nordsiden og mennene på sørsiden. Dette kunne vi se fordi setene var høyere på mannssiden enn på kvinnesiden.
Kirken innvendig var helt spesiell med sine dekorasjoner overalt på vegger og tak. Dette gjorde kirken intim og koselig. Dekorasjonene bestod av mange forskjellige blomster, slike som valmuer, påskeliljer og tulipaner. 10 av profetene var malt inn i skråtaket, og på prekestolen kunne vi se evangelistene. Guiden Oddvar Michaelsen stemte i en middelaldertone for oss. Det gjorde det ekstra høytidelig og stemningsfylt å sitte her i den gamle kirken fra 1600-tallet. Den hadde vært årdalsfolkets kirke i 300 år helt fra til 1919. Det holdes fortsatt gudstjenester og konserter i kirken, men bare i sommerhalvåret. Olsok blir markert med gudstjeneste hvert år, kunne guiden fortelle. Så forlot vi Årdal gamle kirke og fortsatte turen til Høiland gard

Høiland gard ligger vakkert til ved foten av Årdalsheiene med panoramaoversikt over bygda. Gården består av 5 kulturhistoriske bygninger. Disse er nå restaurert til feriehus, løa er ombygd til selskapslokale og har et spesielt særpreg. Vertskapet tok vel imot oss, og middagsbordet sto allerede dekket. Litt sultne var vi blitt og litt forfrosne etter å ha sittet i kirken med beina på det kalde steingolvet. Det skulle smake med varm, tradisjonsrik mat. Vi fikk servert salt lammekjøtt med løksaus og karamellpudding til dessert og kaffe. Etter middagen fikk vi omvisning i det gamle skolehuset som var flyttet hit til gården. Fruen i huset spilte god gammeldags ”frøken” med en spesiell snert i stemmen. Vi fikk sitte på pulter akkurat maken til dem vi selv hadde sittet på, da vi var barn. Noen fikk skjenn fordi de kom for seint til timen, men stemningen var høy allikevel. Vi startet 1. time med ”Den fyrste song eg høyra fekk”, og tastabuen kunne jammen synge. 1. time var selvfølgelig bibelhistorie, og plansjene med motiver fra bibelhistorien sto der på rekke og rad. Det var så gjenkjennelig og rørende for oss litt tilårskomne kvinner og menn. 2. time var selvfølgelig rekning, og slik som hun sa det, da måtte vi skjerpe oss. Det var det en som gjorde også, og han fikk sg av frøken. Vi avsluttet timen med ”Fager kveldsol smiler”, fire vers. Det var en oppkvikkende og morsom opplevelse.

Turen gikk videre til Hjelmeland bygdemuseum i Hjelmeland sentrum. Ommundsen som skulle guide oss her og på Vigatunet, var allerede på plass. Dette museet er av forholdsvis ny dato, så ingen av oss hadde vært her før. Første etasje bestod hovedsaklig av tre stover: et eldhus, et skomakerverksted og ei husmannsstove. Ommundsen kunne fortell at en som het Åmund Ramsfjell hadde samlet inn mange gamle ting. Han fortalte videre at det hadde eksistert ei makkamjølsnemnd i bygda. De fikset gamle stoler, bord, krakker, etc. når de ble slitt og ubrukelige. I husmannstova var det skjeer med gryte. Her lå greiner av ask og raun. Om kveldene satt folk og skar av barken som skulle gi mat til kua. Men det er blitt fortalt at smaken på melka ble stram når de forte på denne måten. Rokken og kareredskapene var på plass. Her var det nok å henge fingrene i for husmannsfolket. Eldhuset var kombinert med melkerom, flere separatorer var utstilt, fløte og melk måtte skilles. I kinnene ble det laget smør av fløten. Noe av melka ble avsatt til rømmekolle og til høytider kunne en nyte noe av fløten på en fruktdessert. Saupen var god både til å slokke tørsten og til å lage saupeost av. Melka måtte utnyttes før den begynte å surne. Flere store slaktetrau var oppstilt langs veggen. Ikke et gram på sauen eller grisen måtte gå til spille, både innvoller og blod ble utnyttet.

Skomakerverkstedet var godt utstyrt med skosymaskin, holtenger og måleredskap til å måle lengde og bredde av foten. Vi kunne også finne skomakertang som en brukte til å trekke læret over lesten med. Det ble brukt storfehud til å lage sko av.
2.etasje var også innholdsrikt. Her kunne en finne mange fine rosemalte kister, klesplagg og møbler bl.annet Ryfylkestolen som er en gammel kirkestol som var beregnet for presten på 1800-tallet. Et fint framskap i renessansestil fra 1600-1650 kunne vi også finne.

Videre drog vi på en kronglete og smal vei til Vigatunet. Sjåfør Karl Persson manøvrerte bussen stødig på hullete og grusete veier, og fram til Vigatunet kom vi i god behold. Vigatunet ligger godt i live for vær og vind under en fjellhammer. Vigatunet er et klyngetun som består av 6 bygninger. Vigatunet ble bygd,som det er i dag, i 1821. Vi samlet oss i røykstova som er fra 1600-tallet og som er den eldste del av hovedhuset på gården. I røykstova lå kone og mann sammen med de yngste barna. I bestestue eller i ”Bua” som de sa til daglig, fikk gjestene ligge. I 2.etasje var det en stor sovesal for menn. Kvinnene sov i en mindre sovesal.. Maten ble kokt på vedovn i røykstova, men om sommeren foregikk matlagingen i eldhuset. Ved siden av røykstova var spiskammeret hvor en oppbevarte kjørel, bestikk, mat og annet kjøkkenutstyr. Her var hyllene pent pyntet med blondekapper. Vi ruslet rundt og kikket i de forskjellige bygningene. Utenfor hovedhuset finner vi frukthagen med 66 ulike slags frukttrær av den gamle sorten. Det ble fortalt at det hadde bodd folk på garden helt til midten av 1950-åra. De på Viga ønsket en liten flik av forfatteren Sigbjørn Obstfelder. Bestefar til Sigbjørn Obstfelder var doktor i kommunen og bodde i doktorhagen like ved.

Etter dette besøket satte vi nesen hjemover via Fister og Hetlandsbygd. Siste besøk var Glasskjellaren i Bjørheimsbygd. Vi gledet oss til kaffe og pannekake. Astri Ravnås Vadla møtte oss i bussen i rød stakk og pyntet med selvlagde smykker. Gjett om vi fikk lyst til å handle! De som ønsket det, ble med inn på verkstedet hennes, og vi fikk orientering om hvordan hun gikk fram når hun skulle lage disse fatene og gjenstandene som hun er blitt så viden kjent for. Stedet er stilig og velholdt med flott beliggenhet, mange ble sikkert inspirert til å kjøpe med seg en liten ting, kanskje til minne om turen. Dermed var turen slutt, og vi kom oss hjem til lørdagskveldens kos. Karl Persson kjørte samme ruten tilbake og satte av folk der de ble plukket opp, og alle var vel fornøyde.

Referent: Bjørg R. Aksdal

Vi minner om høstvandringen torsdag 28. august . For mer informasjon se i Terminlisten.