Vi møttes i tunet til Sigmund Aartun og Randi Reisæter. 
Der ble vi ønsket velkommen av Jan Kurt Torgersen. 
Sigmund orienterte om gården som hadde vært i slektens eie siden 1915. 

Berge Bergesen satte opp våningshuset i 1853. Gården heter Bjerk og ligger i Nedre Tasta grend.  I 1952 da Torvald og Marta Aartun eide gården, hadde den en besetning på 13 melkekyr, 5 kalver og 2 hester. 
Gården har et areal på 86 dyrka mark.. Gården kalles på folkemunne for Smitha-gården.  En kjent forretningsmann ved navn Smith brukte gården en tid til landsted, men senere bosatte han seg der  Gården har en godt bevart drengestue, en av de få som er igjen her i distriktet.   Randi orienterte videre om utgravingene som for tiden finner sted på eiendommen som grenser opp mot Kvernevikveien. Arkeologene forteller at de har funnet en bosetning her fra steinalderen (samme tid som Vistehola fram til 1500 f. Kr.) Det tyder på at det har vært et langhus på ca. 50 meter her.  Det er funnet ildsted, kokegroper og stolper.

Videre gikk vi langs geilen bak løa mot Kvivoll.  Geilen betyr trang inngjerdet vei. Denne geildelen er rester etter den gamle byveien fra Randaberg til Stavanger. Vi kom opp til Kvivoll, Kjell og Oddveig Rygg sin eiendom.  Kvi- betyr inngjerding av fe.

I 1952 var Anna Assersen eier av gården. Hun hadde 2 kyr, en hest og høns. Da søster hennes fødte en datter men selv døde i barsel, tok Anna Assersen til seg og oppfostret henne på gården.  Hun var åpenbart et kjært barn, for ”badne” ble hun hetende hele sitt liv.  Ingeborg Pedersen som var hennes rette navn, overtok gården etter Anna. Ingeborg testamenterte gården til Kjell Rygg. Våningshuset er revet, men et nytt er satt opp i jærstil.  Gården ligger vakkert til, den er et verdifullt lite smykke her på Tasta.

Turen fortsatte opp til Rudlehaugen.  Sigmund kunne peke ut en gammel gravhaug som i år 1900 ble registrert av arkeologer fra Stavanger Museum. Det er funnet jernbolt, flint, ildsted og keramikk i gravhaugen.  
Men gravhaugen ble fullstendig ødelagt av tyskerne under krigen.  De bygde en bunkers der.  Randi supplerte med at det var en rise som var gravlagt der.  Ris betyr på gammelnorsk jordhaug, eller ”risi” som betyr en rise (jøtul).  Mange mener at eiendommen til Resi har fått navn etter denne gravhaugen.  Det finnes helleristninger også her. De er ikke synlige. Under jorden er de best bevart for ettertiden, mener arkeologene.

I Kvivoll ligger også den vesle eiendommen som Einar og Agnes Nilsen var eiere av i 1952. Einar Nilsen var yrkessjåfør, og på eiendommen hadde de høns. Senere overtok Vårli.  Barnebarna etter Einar og Agnes Nilsen bor fortsatt på eiendommen.

Da vi kom opp på Rudlå eller Rullen som det heter på riksmål, opplevde vi en fantastisk utsikt som vi sjelden opplever så nær byen.  Njål Arve Rygg har funnet ut at det bare berget kan utnyttes og brukes til noe mer nyttig og fyller ut her med jordmasse og skal tilslutt legge matjord oppå.  Gården til Njål Arve Rygg ligger fint til og han drifter den godt med stort fjøs og en anselig mengde sauer. Njål Arve er 3. generasjon på gården,

Nils K. Rygg, hans farfar, kjøpte gården i 1938.

I Kvivoll ligger også Sofie og Andreas Djøseland sin gård.  I 1952 hadde de 3 kyr og høns.  Utenom arbeidet på gården, arbeidet Andreas som smed, her hjemme hos smed Toralf Kristiansen, i Amerika hadde han sin egen smie.  Han oppholdt seg i Amerika i over 15 år, det var lang tid.  Sofie begynte og eldest, og det ble for mye for henne å ta seg av gårdsstellet alene.  Andreas måtte komme hjem.  Han drog hjem etter 2. verdenskrig.

Dattera Bergjot (adoptert) ble gift Eielsen.  Etterkommere er Lillian (død) og Aslaug Eielsen.

Høye: Laurits og Peder Aadnesen kjøpte gården Høye av Enok Kommedal i 1866.  Peder flyttet etter en tid til Finnestad og tok Finnestad til etternavn.  Laurits og Justine Aadnesen er Berthas foreldre.  Bertha ble gift med Mikal Høie.  De overtok den 56 da store gården i 1928. De hadde 8 kyr, høns og 2 hester. Knut, Judith, Leif og Magnhild vokste opp der. Den eldste sønnen Knut som utdannet seg til ingeniør i Göteborg, overtok gården i 1964. Knut ble gift med Margit Randeberg og sammen fikk de døtrene

Alice Margrethe (død), Bergun Ingebjørg og Inger Karin. Barnebarnet Knut Høie Tjølsen er eier av gården i dag, og Margit Randeberg Høie sitter i folge på gården.

Turen gikk videre ned på hovedveien og krysset den etter Høyesvingen og kom opp på en vei som førte oss til den idyllisk beliggende Anda-gården. En gård i slektens eie siden 1921. Eiere i 1952 var Laura og Torger Anda.  De hadde 4 barn: Mathilde, Kornelius, Olav og Mary.  Sønn til Olav, Ordin Anda, er eier av gården i dag.

I tunet her satte vi oss ned og hadde kaffe og kjeks.  Det smakte godt etter en lang spasertur i delvis ulendt terreng.  Men høyere opp måtte vi.  Vi klatret opp på Høyehaugen og opplevde igjen et fantastisk utsyn.  Jan Kurt Torgersen kunne fortelle at også her er det registrert en gammel grav, men den er usynlig nå.

Fra toppen av Høyehaugen kunne vi se familien Høie sin gård. Den er på 37 da dyrka mark.  Peder og Tora Høie var eiere av gården i 1952. Barna Sverre, Kåre og Torstein vokste opp her. Kåre tok over gården etter foreldrene .  Han var en ivrig og arbeidsom bonde.  Ved siden av å være bonde, hadde han stilling som lærer.  Han døde så altfor tidlig bare 48 år gammel.  Kona Magnhild drev gården videre ved å forpakte den bort.
De tre barna til Kåre og Magnhild, Kim, Tore og Marit, vokste opp her. Gården føres videre i slekten.
En av sønnene til Torstein, Petter Høie, er eier av gården i dag.

Hjemturen gikk forbi Høie Gard som er på ca. 70 mål dyrka jord.  Den har vært i slektens eie  siden 1875.  Gården er kjent for å være en gammel kvekergård.  I 1952 var Jakob og Ester Høie eiere av gården.  Barna Gerd, Sven Erik, Torbjørn og Jan Egil vokste opp her på gården.  Her hadde de nok å henge fingrene i med 12 melkekyr, 2 hester og høns. I dag er Sven Erik eier av gården.  Utviklingen i jordbruket har satt sitt preg på gården slik som så mange andre steder her i landet.  Jorda er leid ut, og i løa har kunsten gjort sitt inntog. 
Her finner vi galleri i fjøset og rammeverksted i høyløa.

Etter en flott tur med sol og vindstille travet vi hjem langs riksveien til Sigmund og Randi

hvor Jan Kurt Torgersen avslutningsvis overrakte Bjørg og Sigmund en bukett roser som takk for opplegg av turen.

Kilde:  Norges Bebyggelse

Referent Bjørg R. Aksdal        Foto: Lars Ikdal