En reise til røttene av Merete Skeibrok


ekk om det er gitt ut bygdebøker fra stedet dine foreldre eller besteforeldre kommer fra. De kan gi deg masse nyttig informasjon,
og det er enkelt å grave seg bakover i tiden.

Slektsforskning blir en stadig mer populær hobby, også blant unge folk. Det er ikke rart, det er for detektivarbeid å regne, dette å grave seg bakover i tiden. Og det føles som en seier for hvert navn du kan putte inn i familietreet.

Utvandrersenteret i Stavanger kan hjelpe deg med å komme i gang og å lete, selv om det ikke er en eneste utvandrer – eller innvandrer, for den saks skyld – i din slekt, og uavhengig av hvor i landet du har røtter. Og med hensyn til leting: Du skal lete lenge etter et sted med flere genealogiske kilder samlet på ett sted, enn på Utvandrersenteret.
Unntatt internett, da. Stadig flere opplysninger blir lagret elektronisk, noe som selvsagt letter arbeidet enormt.

På Utvandrersenterets nettsted , utvandrersenteret.no, finner du hjelp til å begynne. Et annet nyttig nettsted er digitalarkivet.uib.no. Her kan du legge inn et navn og se hva slags treff du får. Levde personen i 1801 (under Norges første folketelling) eller senere, kan du kanskje finne noe, og nøste videre på det. På disnorge.no kan du også få mye nyttig informasjon, og slekt.no samt genealogi.no har greie oversikter og praktiske nyheter.

Kirkebøkeneer en uvurderlig kilde. Heldigvis blir flere og flere av dem registrert elektronisk,så du slipper å dra landet rundt og lete i dem. Er det laget bygdebok fra det stedet slekten din kommer fra, er du ekstra heldig. Da har noen lagt endel av puslespillet for deg. I tillegg vil du ofte kunne lese lokalhistorie og kanskje til og med finne historier om din egen slekt eller gården den kommer fra. Utvandrersenteret har samlet slike bygdebøker fra hele landet, og har kirkebøker på mikrofilm, for å nevne noe.

Også slekt som dro til Amerika kan være enkel å spore. På ellisisland.org finner du kopi av innvandrerprotokollene,og ancestry.com har en diger database.

Det finnes selvsagt bøker om slektsgransking. Slekt.no anbefaler Våre røtter, (2. utgave) av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg. Nettstedet har også vurdert andre lærebøker, samt dataprogram for slektsgranskere. I sistnevnte kategori scorer TMG 5 høyest, «verdens beste slektsdataprogram».

Slekt.no gir også gode tips til nybegynnere. Etter å ha lest dem, tar du kanskje fatt på en reise bakover i tiden:

1. Skriv ned alle opplysninger du finner. Hvis ikke kommer du til å glemme mye etter hvert.
2. Skriv ned hvor du har funnet opplysningene. Det gjør det enkelt om du må tilbake for å dobbelsjekke.
3. Snakk med eldre slektninger – nå. De er ofte gode kilder,og de kan dessverre forsvinne før vi får pratet med dem om familie og slekt.
4. Ikke stol på alle kilder. Finner du informasjon i sekundære kilder (f.eks på Internett, i slektsbøker eller bygdebøker) må du sjekke disse opplysningene i primære kilder,som kirkebøker,offentlige dokumenter og evt. få informasjon direkte fra dem som er/var berørt.
5. Vær systematisk. Har du en PC, er sannsynligvis det enkleste å skaffe et dataprogram for å holde orden på all informasjonen.
6. Lær deg det grunnleggende. Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for dobbeltarbeide.
7. Det er når du får ‘kjøtt på beinet’ at familiehistorien og menneskene bak navnene og datoene blir interessante. Mange slektsgranskere samler bare på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.
8. Vær ærlig. Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. Og gjem heller ikkebort fakta om kriminalitet, personlige tragedier eller kritikkverdigeforhold, så sant det ikke skader nålevende personer.
9. Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg.
10. Ha det gøy. Med slektsgransking har du den fordelen at du kan legge det til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta det opp igjen når det passer. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne.

Av Merete Skeibrok (tekst og foto) og Håkon Vold (foto).

Denne artikkelen er «sakset» fra
EiendomsMegler 1) BOLIGBILAG – NR: 8. 25.02.2006

Flere artikler fra samme kategori: Lektyre

  • Prolog til hundreårsfesten for Tasta skule av Jofrid Aamot

    PROLOG til hundreårsfesten for Tasta skule 7. oktober 1953. Av lærarinne Jofrid'Aamot. Det rusla frå gard til gard ein mann med ransel på rygg og tine i hand. Hans yrke var kunnskap å gjeva til dei som i vankunna streva. Hans nakke var...

    Les Mer

  • 4O ÅR PÅ TASTA SKOLE av Kari Ruud Torgersen

    Året var 1959. Et nytt skoleår sto for døren, og som nyutdannet 23-årig lærer fra Hedemarken, var jeg klar til å” erobre” det pedagogiske landskap. Lite ante jeg da at min yrkeskarriere kom til å strekke seg over 40 gilde og meningsfylte år ved Tasta skole. Dette var i årene da vi kunne skalte...

    Les Mer

  • ”Sabben, Sabba –Tønnes” og Sabbadalen!!! av Jan k. Torgersen

    Kan hende det er flere ”Tasta-buer”, ja andre turgåere med, som har liten eller ingen kjennskap til navnet Sabbadalen. Følger en Vølstadveien til endes, til turstien mellom Lille- og Store Stokkavannet er du i Sabbadalen . Den ligger nærmest i sydøst – nordvest retning. Dalen er fruktba...

    Les Mer

  • Dei sju Takle-jentene på Tasta av Takle søstrene

    Dette er et hefte på 65 sider, så vi har derfor valgt å legge det ut som et nedlastingsdokument. Trykker man på Bokmerker i margen på dokumentet kan man gå til den enkelte av søstrenes historie.

    Les Mer

  • Båring or bjutiful? av Merete Skeibrok

    Vi fra Tasta går stille i dørene. Det er liksom ikke noe stas å komme fra Tasta. Vi er på en måte Stavangers underdogs. Det er nesten som å komme fra Kvernevik: En ven...

    Les Mer

  • Tasta-viså av Martin Motland

    Tasta-viså Skrevet av Martin Motland i 1934 Melodi: Fjellveivisen Her på Tasta kan du tru, det e' skoie te å bu den så kjeme her e' ikkje idla faren. Du kan leva uden frykt,du kan sova ganske tygt,

    Les Mer

  • Grønne småjevlar! av Arne Finnestad

    "Grønne småjevlar!" Fra barndommen. Det e' ei stonn siden eg skreiv "Stikkrennå" nå, så det e' kansje på tide å fortella koffer det skremde livlorten or meg då eg trudde at ty...

    Les Mer

  • STIKKRENNÅ! av Arne Finnestad

    Det e' lenge siden krigen nå, det blei feira sekstiårsdag for D-dagen nå i sommar. Det e'kje lenger någen så spørr ka foreldrene eller besteforeldrene gjore på onna krigen, -men det e' jo 'kje lenger någen å spørr heller. Iallefall e' det ingen så komme te å spør ka eg gjore på, eg va'...

    Les Mer

  • En rusletur langs Tasta-stranden. Juli 1970 av Georg Danielsen

    FRA DUSAVIKVEIEN svinger en ny vei med velfriserte ene boliger og pene hager ned til stedet. På en fylling har veien tatt (Trykk på tegningene for større versjon) seg en pust i bakken - bokstavelig talt - og venter på et nytt framstøt langs stranden. For...

    Les Mer

  • Tasta skole i hundreogfemti! av Tore Lisen Børresen

    Det var i 1827 at vi her i landet fikk en lov om ”almueskoler på landet ”. Da ble det bestemt at en skulle ha en fast skole i hver kommune, og ellers omgangsskoler i hvert skoledistrikt. Den faste skolen i Hetland kommune ble bygd på Blåsenborg. Ellers ble det holdt skole på de forskjellige gå...

    Les Mer

  • Brev fra krigen! av Berit M. Grande

    Brevet fra krigen. Først fikk jeg telefon fra Jan K. Torgersen, leder av Tasta historielag. Deretter fulgte en e-post, og med den et vedlegg. Plutselig satt jeg i 2012 med et brev fra mormor i fanget! Brevet var datert Solhaug 14. desember 1942, nesten 10 år før jeg se...

    Les Mer

  • Store Stokkavatn som rekreasjonsområde av Inge Bø

    Med innslag av nostalgiske gutteaktiviteter Gleder året rundt Med ’Store Stokkavatn’ tenker jeg først og fremst på selve vatnet, men også på området rundt. Ikke minst tenker jeg på Golfbanen, Eskelandsskogen, Dyrsnes, Sundemarka og turstien. Selve vat...

    Les Mer