En rusletur langs Tasta-stranden. Juli 1970 av Georg Danielsen


FRA DUSAVIKVEIEN svinger en ny vei med velfriserte ene boliger og pene hager ned til stedet. På en fylling har veien tatt
(Trykk på tegningene for større versjon)

seg en pust i bakken – bokstavelig talt – og venter på et nytt framstøt langs stranden. Foran meg ligger et 150 år gammelt hus. Ifølge gulnete papirer skulle eieren i sin tid ha fått lov til å sette opp dette huset mot at han til gjengjeld skulle vokte stranden mot rekende fant og tjuvepakk. Noe til kontrakt, tykkes meg.
Nå ligger huset med tomme vinduer, vridd skeivt av stormene fra nord og med «bølge-tak» som om det skulle ha fulgt sjøens gang i fortsettelsen inn over land. Vel – dets dager er talte. En fyrstikk eller en buldozer med vaier blir vel den fortærende enden på det hele -.
Jeg rusler avsted med skisseboka langs steingjerdene og innimellom småhusene – jo, jo san, man skal ikke være for tjukk når man skal baute seg fram i dette gammeldagse byggemønsteret. Men det er gildt å gå slik. Mange steder er det koselige hager omkring husene som har småtrapper ned til båtstøene. Og man kommer med vemod og sinne i tanker om den nye strandloven og den misforståtte og dillettantiske praktifiseringen av den. Her nede henger fisk til tørk og krabbeteiner står klar til å settes I sjøen. Her er stedet vi alle drømmer om – iallfall om sommeren. Men høst- og vinterstormene kan nok lage huskestue her på stranden og blende vindusglasset med saltråk. Også båter med for stor fart kan avstedkomme hurlumhei lsngs strendene, og alt som ligger her.
I blikkstille vær, som denne vandringskvelden, er det bare rolig daffende båter på utgang og inngang som lager klonkemusikk i strandsteinene. Ute på tangen ligger det gamle trankokeriet og båtnauste som Tastamannen bodde i sin tid. Her satt den gamle værprofeten og bladde I sin almanakk, kikket på stjernene og spådde været både for dagen og for fremtiden. Om det alltid holdt stikk, vet jeg ikke. Mens jeg sittter her og streker opp, kommer en eldre kar bortom og slår av en prat. Han kan fortelle om trankokeriet. Tidligere ble det laget brenselbriketter her – man blandet torv og parafin og presset massen. Senere leide Ola Olsen huset og satte i gang produksjon av medisintran. Mannen som forteller, har selv vært med og rørt i grytene, sier han – sammen med faren. Etter at den fineste tranen var skummet av, ble «kraffset» som det kaltes, kokt om igjen i en stor gryte utenfor – dette «stoffet gikk til lærbehandling i garveriene. Båter kom og gikk med sei. og torskelever – -.
Min venn lunter av gårde – med sine 87 år. Det har skjedd store forandringer siden han sto her nede og rørte i trangrytene, sa han. Og store forandringer vil det fortsatt bli -. Han går med lette steg ned til båten og fiskegarnene.
Før jeg kommer helt opp til hovedveien, kaster jeg et blikk tilbake – bort på den store steinen ute i enga. Her har nok eieren båret mang en bør med jord og stein opp på steinen før han plantet furu og gran på den. En stor helle ligger på skrå inntil og gir ly for sauene. Sola er rosenrød bak Bru-landet i nord.

TEGNINGENE:
Øverst ser vi den store steinen som er bevokst med furu og gran og ligger som en naturens «oase» midt i enga.
Tegningene nederst viser i rekkefølge det 150 år gamle huset hvis dager er talte, videre den trange passasjen mellom steingjerdet og husene, og helt til høyre det gamle trankokeriet som i sin tid var fabrikk for produksjon av brenselbriketter

Flere artikler fra samme kategori: Lektyre

  • Prolog til hundreårsfesten for Tasta skule av Jofrid Aamot

    PROLOG til hundreårsfesten for Tasta skule 7. oktober 1953. Av lærarinne Jofrid'Aamot. Det rusla frå gard til gard ein mann med ransel på rygg og tine i hand. Hans yrke var kunnskap å gjeva til dei som i vankunna streva. Hans nakke var...

    Les Mer

  • 4O ÅR PÅ TASTA SKOLE av Kari Ruud Torgersen

    Året var 1959. Et nytt skoleår sto for døren, og som nyutdannet 23-årig lærer fra Hedemarken, var jeg klar til å” erobre” det pedagogiske landskap. Lite ante jeg da at min yrkeskarriere kom til å strekke seg over 40 gilde og meningsfylte år ved Tasta skole. Dette var i årene da vi kunne skalte...

    Les Mer

  • ”Sabben, Sabba –Tønnes” og Sabbadalen!!! av Jan k. Torgersen

    Kan hende det er flere ”Tasta-buer”, ja andre turgåere med, som har liten eller ingen kjennskap til navnet Sabbadalen. Følger en Vølstadveien til endes, til turstien mellom Lille- og Store Stokkavannet er du i Sabbadalen . Den ligger nærmest i sydøst – nordvest retning. Dalen er fruktba...

    Les Mer

  • Dei sju Takle-jentene på Tasta av Takle søstrene

    Dette er et hefte på 65 sider, så vi har derfor valgt å legge det ut som et nedlastingsdokument. Trykker man på Bokmerker i margen på dokumentet kan man gå til den enkelte av søstrenes historie.

    Les Mer

  • En reise til røttene av Merete Skeibrok

    ekk om det er gitt ut bygdebøker fra stedet dine foreldre eller besteforeldre kommer fra. De kan gi deg masse nyttig informasjon, og det er enkelt å grave seg bakover i tiden. Slektsforskning blir en stadig mer populær hobby, også blant unge folk. Det er ikke rart, det e...

    Les Mer

  • Båring or bjutiful? av Merete Skeibrok

    Vi fra Tasta går stille i dørene. Det er liksom ikke noe stas å komme fra Tasta. Vi er på en måte Stavangers underdogs. Det er nesten som å komme fra Kvernevik: En ve...

    Les Mer

  • Tasta-viså av Martin Motland

    Tasta-viså Skrevet av Martin Motland i 1934 Melodi: Fjellveivisen Her på Tasta kan du tru, det e' skoie te å bu den så kjeme her e' ikkje idla faren. Du kan leva uden frykt,du kan sova ganske tygt,

    Les Mer

  • Grønne småjevlar! av Arne Finnestad

    "Grønne småjevlar!" Fra barndommen. Det e' ei stonn siden eg skreiv "Stikkrennå" nå, så det e' kansje på tide å fortella koffer det skremde livlorten or meg då eg trudde at t...

    Les Mer

  • STIKKRENNÅ! av Arne Finnestad

    Det e' lenge siden krigen nå, det blei feira sekstiårsdag for D-dagen nå i sommar. Det e'kje lenger någen så spørr ka foreldrene eller besteforeldrene gjore på onna krigen, -men det e' jo 'kje lenger någen å spørr heller. Iallefall e' det ingen så komme te å spør ka eg gjore på, eg va'...

    Les Mer

  • Tasta skole i hundreogfemti! av Tore Lisen Børresen

    Det var i 1827 at vi her i landet fikk en lov om ”almueskoler på landet ”. Da ble det bestemt at en skulle ha en fast skole i hver kommune, og ellers omgangsskoler i hvert skoledistrikt. Den faste skolen i Hetland kommune ble bygd på Blåsenborg. Ellers ble det holdt skole på de forskjellige gå...

    Les Mer

  • Brev fra krigen! av Berit M. Grande

    Brevet fra krigen. Først fikk jeg telefon fra Jan K. Torgersen, leder av Tasta historielag. Deretter fulgte en e-post, og med den et vedlegg. Plutselig satt jeg i 2012 med et brev fra mormor i fanget! Brevet var datert Solhaug 14. desember 1942, nesten 10 år før jeg se...

    Les Mer

  • Store Stokkavatn som rekreasjonsområde av Inge Bø

    Med innslag av nostalgiske gutteaktiviteter Gleder året rundt Med ’Store Stokkavatn’ tenker jeg først og fremst på selve vatnet, men også på området rundt. Ikke minst tenker jeg på Golfbanen, Eskelandsskogen, Dyrsnes, Sundemarka og turstien. Selve vat...

    Les Mer