Finnestad navn


 

Kartreferanse: Navn i lokal dialektuttale: Navneforklaring på bokmål:
D 17. B 5 Bakken: Denne teigen som tilhørte gård 31/4, var så bratt at den var vanskelig å slå. Bakken ble også kalt for Hompen.
D 57. A 5 Bakken: Dette var den bratteste hagen på gård 31/1.
B 72. F4 Bedehuse: Det gamle bedehuset på Finnestad. Ble revet, og nytt bedehus ble bygget på gården Vollbeget.
B 41. B5 Berje: Denne hagen hette så fordi den vesentlig bestod av fjell.
C 11. G4 Brekkå: Det bratteste partiet i Geilen. Se denne.
B 36. C2 Bryggå: Her lå bryggen til Kristian Malde som drev gård 31/21.
A 64. F4 Brynhildsbakken: Liten bakke i Grødemsveien.
D 2. B3 Brønnhagen: Denne hagen hagen har to navn. Den ble av noen kalt Brønnhagen fordi det lå en brønn der. Den ble av grunneierne kalt for Norehagen. Se denne.
D 56. A-B5 Dalen: Denne hagen dannet en liten dal i øvre enden.
A 66. F6 Dammane: Dammer som ble dannet etter regnvær.
B 69. C1-2 Fabrikken: Hermetikfabrikken Royal Canning Co. A/S. Den endret navn flere ganger gjennom årene.
D 68. A3 Finnestadkrossen: Veikryss der Finnestadveien, Høiebakken og Grødemsveien møtes.
B 47. F4 Firsnippen: Hagen ser ut som et trapes. Firkant med en trekantet snipp i enden. Dette har trolig gitt navn til hagen.
C 58. F5 Geilen: Kjerrevei / krøttersti som startet ved Finnestadkrossen. Bandt sammen nedre del av gård 31/1 med den øvre delen som lå på vestsiden av Randabergveien.
A 39. G-H4 Hagen med bekken: Det rant en bekk gjennom denne hagen.
B 62. A1 Hansabryggå: Lang steinbrygge. Dannet grensen mellom Tasta og Randaberg.
D 4. D3 Haradalsberje: Opphavet til dette navnet er ukjent. Navnet ble brukt bare av en av informantene.
C 23. F4 Hauen: Denne haugen ligger på gård nr 31/8-9, Og gården har sitt navn etter denne haugen.
D 20. D-E2 Heiå: Denne teigen heter så fordi den er så stor. Den ligger inntil en teig på naboeiendommen som også heter Heiå
D 44. E1 Heiå: Se ovenfor. Disse to teigene har antagelig vært en teig som er blitt delt. Og begge de nye eierne har så beholdt det samme navnet som teigen hadde før den ble delt.
B 48. G2 Hidledtykke: Har navn etter en kveker som het Hidle som i sin tid bodde der. Kvekerne brukte gård 31/20 som landsted, men noen bodde også fast i området.
D 17. B5 Hompen: Dette er samme hagen som grunneieren kalte Bakken.
D 10. A4 Hushagen: Den hagen som bygningene på gården lå på ble ofte kalt Hushagen. På Finnestad er det opptegnet 5 hushager. Dette er hushagen på gård 31/1.
D 18. C-D4 Hushagen: Her lå bygningene på gård 31/4.
B 37. C2 Hushagen: Her lå bygningene på gård 31/21.
B 43. C-D5 Hushagen: Her lå bygningene på gård 31/12.
B 52 F4 Hushagen: Her lå bygningene på gård 31/20.
B 70. E1 Innøve berje: Svaberg som lå mellom fabrikken og moloen.
B 45. D4 Jonsahauen: Denne haugen lå på eiendommen til John Jonsen.
C 13. B5 Kvidemyr: Stor myr på vestsiden av Randabergveien. Har navn etter myrulla sum trivdes godt der. Brukerne på Finnestad hadde torvteigene sine der
C 27. D 5 Litlamarkå: Det minste beitet til gård 31/1.
B 51. C3 Litle Stangelandshagen: Har sitt navn etter kvekeren Stangeland. Se ellers Hidlestykke.
C 22. G5 Lusapytten: Oppkomme hvor dyrene fikk drikke. Endene på bruket brukte å “vralte” opp der for å bade i oppkommet. Man sa: De lusa av seg. Derav navnet.
C 6. F1 Lyngmarkå: Stor utmark. Nå ligger Finnestad kretsfengsel der.
B 35. A3 Løhagen: Her lå Låven til Kristian Malde.
D 8. E-F1 Madlateien: Teigen heter så fordi den engang var med i en byttehandel med en mann som var fra Madla. Fordi den ble byttet mot fiskeknøter ble den av enkelte også kalt for Nodateien.
D 21. D1 Markaveien: Denne veien er rester av en vei som tidligere gikk nordover mot et område som tidligere var villmark. Det er mulig at “Lyngmarkå” er en rest av dette området.
A 75. F4 Markå ‘ans Einar: Dette navnet kan egentlig ikke knyttes til en bestemt teig, men man brukte utrykket om all mark som var eid av Einar Larsen
A 76. C-D4 Markå te Lysen: Samme forhold som med “Markå ‘ans Einar”.
D 19. D4 Medhagen: Denne hagen lå innklemt mellom Hushagen og Heiå. Navnet er en forkortelse av Middelhagen / Midthagen.
B 31. A2 Mellomhagane: Dette er en hage som ble delt i to av en vei. -De har en vei mellom seg.
B 40. A4 Mellomhagen: Det er opptegnet 3 hager som heter Mellomhagen. De har felles navneopphav: Hagen ligger mellom andre hager. Denne ligger på gård 31/12
B 49. E3 Mellomhagen: Denne lå på gård 31/20
D 55. B4 Mellomhagen: Denne lå på gård 31/1
B 71. H2 Moloen: Moloen i Litle Dusavik.
D 73. F5 Myrå: Hus som lå i Tastamyra. Ligger enda på sanne sted, men er nå inneklemt i et byggefelt.
D 3. C3 Nedrehagen: Denne hagen har sitt navn etter at den lå nederst på gården den tilhørte.
B 33. A3-4 Nedre Jonsahagen: Samme opprinnelse som Jonsahauen.
B 14. G1 Nodaberje: På dette berget la fiskerne ut nøtene sine til tørk.
B 46. F3 Nodaberjhagen: Denne hagen lå inntil Nodaberje.
D 2. B3 Norehagen: Denne hagen har to navn. Ble kalt Norehagen av grunneierne på gården fordi det var den nordligste av hagene. Ble av andre kalt Brønnhagen. Se denne.
B 54. H2 Nyabryggå: Denne bryggen blir også kalt for Bergensbryggå. På denne bryggen losset man blant annet “byhevd” (ekskrementer), som “Lykkens Prøve” hentet i Bergen. “Lykkens Prøve” var en galeas som hørte til i Litle Dusavik
C 24. F3 Pilahagen: I denne hagen vokste det piletrær.
C 25. E3 Pittrahagen: I denne hagen er det spor etter gamle bygninger. Her bodde i sin tid en mann som het Pitter.
A 63. E3 Planen: Åpen plass foran verkstedet til Madland.
C 29. E5 Pytten: Dette var lekeplass for unger og drikkeplass for dyr. Nå står det hus der
B 42. C5 Revahagen: Her hadde det vært revegårder.
B 7. B5 Røyså: Denne steinenrøysa ble lagt der fordi man skulle bygge vei der. Men det ble det ikke noe av.
A 74. E3 Selvigstykke: En teig med hus og uthus. Var eid av Ludvig Selvig som bodde på Goa i Randaberg. Jeg bodde der i noen år som barn.
B 53 H5 Sommarhagen: Sommarhagen lå ikke på Finnestad men på gård nr 29. Den strakte seg fra Eskelandkrossen og ned mot sjøen. Den ble innkjøpt til gård 31/20 og brukt som sommerbeite. Ble solgt igjen da Dusavikveien ble bygget. Da den kom ble hagen umulig å drive
B 9. E-F1 Sothammar: Opprinnelsen til dette navnet er ukjent. Kollbrenning har vært nevnt som en mulig årsak til navnet. Men da uten å kunne vise til noe konkret
B 50. D2-3 Stangelandshagen: Samme opprinnelse som navn nr. 51. Litle Stangelandshagen. Se ellers Hidlestykke.
D 1. B3 Steinhagen: Steinhagen er et navn som ofte forekommer. Navnet brukes om steinrike teiger som ikke er dyrket. Denne som ligger på gård 31/1, ble forsøkt dyrket, men det ble bare med forsøket
D 15. C5 Steinhagen: Denne lå på gård 31/4.
A 38. G4 Steinhagen: Og denne på gård 31/12.
A 65. F4 Steinrøyså: Steinrøys som låg i den nordre enden av eiendommen til Anders Dirdal.
C 28. E4 Storamarkå: Det største beitet til gård 31/1.
C 12. G2 Torvveien: Vei som gikk helt fra sjøen og opp til torvmyra Kvidemyr på vestsiden av Randabergveien.
C 26. E-F4 Trisnippen: Har navn etter formen på teigen.
B 30. D2 Trulsen: Her bodde det en gang en mann som het Trulsen. Se ellers Hidlestykke.
A 32. G-H3 Udmarkå: Denne utmarken var udyrket, men ble gjødslet og brukt til beite.
A 67. C6 Udmarkå te Lysen: Denne utmarken lå inntil Lyngmarka, og har sannsynlig vært en del av denne.
A 60. F3 Udmed Madland: Dette var den yttererste hagen på 31/12 Den ble kalt så fordi den lå ute ved verkstedet til Madland.
A 59. G2 Udmed Mauresen: Dette var den helt ytterste hagen på Finnestad. Den grenset til gården til Hans Mauritzen på Randaberg.
D 5. B2 Vollberje: Dette berget har gitt navn til gården 31/16 Vollberget.
D 16. C4 Øvrehagen: Denne hagen lå opp mot Høiebakken, og var den øverste av de hagene som lå på nedsiden av denne.
B 34. A3 Øvre Jonsahagen: Se Nedre Jonsahagen.

Flere artikler fra samme kategori: Vedlegg

  • Jordbruksredskaper og husgeråd

    Jordbruksredskaper og husgeråd Målsetting: Registrere jordbruksredskaper og husgeråd som ble brukt på Tasta fram til år 1965 Gjøre informasjonen tilgjengelig på Tasta Historielags hjemmeside. Vurdere å opprette museum. Vurdere å utgi hefte

    Les Mer

  • Stedsnavn på Finnestad

    Innledning En gruppe under ledelse av Bjarne Aspelund samler inn, registrer og plotter inn på kart gamle stedsnavn på Tasta. Gård nr. 31 Finnestad på Ytre Tasta er ferdig, mens arbeidet med resten av Tasta enda pågår. Det er blidt laget et hefte "Stedsnavn på g...

    Les Mer

  • Stedsnavn på Tasta, uten Finnestad

    Innledning John Magnus Nygaard foretok i begynnelsen på 1980- årene en registrering av stedsnavn på Tasta. Dette resulterte i en hovedoppgave i norsk ved RDH våren 1983. Hans samling dekket ikke hele Tasta, men han har velvillig latt oss bruke materialet fra sin hovedoppgaven i ...

    Les Mer

  • Kong Sverre av Norge

    Kong Sverre av Norge - et resymé. av Arne Finnestad Sverre kom til Norge under den såkalte borgerkrigstiden. Denne perioden varte fra 1130 til 1240. Da han kom hit i 1176 var det Magnus Erlingsson, dattersønn til Sigurd Jorsalfar, som st...

    Les Mer