ekk om det er gitt ut bygdebøker fra stedet dine foreldre eller besteforeldre kommer fra. De kan gi deg masse nyttig informasjon,
og det er enkelt å grave seg bakover i tiden.

Slektsforskning blir en stadig mer populær hobby, også blant unge folk. Det er ikke rart, det er for detektivarbeid å regne, dette å grave seg bakover i tiden. Og det føles som en seier for hvert navn du kan putte inn i familietreet.

Utvandrersenteret i Stavanger kan hjelpe deg med å komme i gang og å lete, selv om det ikke er en eneste utvandrer – eller innvandrer, for den saks skyld – i din slekt, og uavhengig av hvor i landet du har røtter. Og med hensyn til leting: Du skal lete lenge etter et sted med flere genealogiske kilder samlet på ett sted, enn på Utvandrersenteret.
Unntatt internett, da. Stadig flere opplysninger blir lagret elektronisk, noe som selvsagt letter arbeidet enormt.

På Utvandrersenterets nettsted , utvandrersenteret.no, finner du hjelp til å begynne. Et annet nyttig nettsted er digitalarkivet.uib.no. Her kan du legge inn et navn og se hva slags treff du får. Levde personen i 1801 (under Norges første folketelling) eller senere, kan du kanskje finne noe, og nøste videre på det. På disnorge.no kan du også få mye nyttig informasjon, og slekt.no samt genealogi.no har greie oversikter og praktiske nyheter.

Kirkebøkeneer en uvurderlig kilde. Heldigvis blir flere og flere av dem registrert elektronisk,så du slipper å dra landet rundt og lete i dem. Er det laget bygdebok fra det stedet slekten din kommer fra, er du ekstra heldig. Da har noen lagt endel av puslespillet for deg. I tillegg vil du ofte kunne lese lokalhistorie og kanskje til og med finne historier om din egen slekt eller gården den kommer fra. Utvandrersenteret har samlet slike bygdebøker fra hele landet, og har kirkebøker på mikrofilm, for å nevne noe.

Også slekt som dro til Amerika kan være enkel å spore. På ellisisland.org finner du kopi av innvandrerprotokollene,og ancestry.com har en diger database.

Det finnes selvsagt bøker om slektsgransking. Slekt.no anbefaler Våre røtter, (2. utgave) av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg. Nettstedet har også vurdert andre lærebøker, samt dataprogram for slektsgranskere. I sistnevnte kategori scorer TMG 5 høyest, “verdens beste slektsdataprogram”.

Slekt.no gir også gode tips til nybegynnere. Etter å ha lest dem, tar du kanskje fatt på en reise bakover i tiden:

1. Skriv ned alle opplysninger du finner. Hvis ikke kommer du til å glemme mye etter hvert.
2. Skriv ned hvor du har funnet opplysningene. Det gjør det enkelt om du må tilbake for å dobbelsjekke.
3. Snakk med eldre slektninger – nå. De er ofte gode kilder,og de kan dessverre forsvinne før vi får pratet med dem om familie og slekt.
4. Ikke stol på alle kilder. Finner du informasjon i sekundære kilder (f.eks på Internett, i slektsbøker eller bygdebøker) må du sjekke disse opplysningene i primære kilder,som kirkebøker,offentlige dokumenter og evt. få informasjon direkte fra dem som er/var berørt.
5. Vær systematisk. Har du en PC, er sannsynligvis det enkleste å skaffe et dataprogram for å holde orden på all informasjonen.
6. Lær deg det grunnleggende. Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for dobbeltarbeide.
7. Det er når du får ‘kjøtt på beinet’ at familiehistorien og menneskene bak navnene og datoene blir interessante. Mange slektsgranskere samler bare på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.
8. Vær ærlig. Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. Og gjem heller ikkebort fakta om kriminalitet, personlige tragedier eller kritikkverdigeforhold, så sant det ikke skader nålevende personer.
9. Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg.
10. Ha det gøy. Med slektsgransking har du den fordelen at du kan legge det til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta det opp igjen når det passer. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne.

Av Merete Skeibrok (tekst og foto) og Håkon Vold (foto).

Denne artikkelen er “sakset” fra
EiendomsMegler 1) BOLIGBILAG – NR: 8. 25.02.2006