Innledning

En gruppe under ledelse av Bjarne Aspelund samler inn, registrer og plotter inn på kart gamle stedsnavn på Tasta. Gård nr. 31 Finnestad på Ytre Tasta er ferdig, mens arbeidet med resten av Tasta enda pågår.

Det er blidt laget et hefte “Stedsnavn på gård nr. 31 Finnestad på ytre Tasta. Stoffet til denne artikkelen er hentet fra dette heftet. Det er også laget en CD, framsiden er hentet fra coveret på denne.

Orientering om verktøy som ble brukt under innsamlingen.

Skjema

Det ble laget et skjema til bruk under feltarbeidet. På skjemaet fikk hvert enkelt navn et nummer, plass til kommentarer og en kartreferanse, samt plass til informantens navn.
Det ble videre laget kartkopier som nummeret til navnet ble plottet inn på. Skjemaet og kartene ble så tatt med hjem og renskrevet.

Kartene

Kartvedleggene er fra før utbyggingen startet på 60 tallet. De er merket fra Utsnitt A til D. Utsnittene A, B, C og D er utsnitt av økonomisk kartverk for Stavanger kommune: J-K – 10, 11 og 12. Målestokk 1 – 2000.
Utsnittene er inndelt i ruter merket For å kunne gi de enkelte stedsnavn en kartreferanse er kartrutene merket, fra venstre: A, B, osv. Ovefra og ned: 1, 2, osv.
Eksempel på kartreferanse: Selvigstykke har referanse A 74. E3. – A= kartutsnittet, 74= nummeret navnet har fått, E3= i hvilken rute på kartet man finner nummeret.
Utsnittene A-B-C og D overlapper hverandre og kan kopieres, renskjæres og settes sammen slik som tegningen viser. På utsnitt A mangler originalkartet rutene E-H 1-2. Disse er tegnet inn etter andre kilder. Videre er utsnittene C og D satt sammen av to forskjellige kart. (11 og 12) Kart 12 er av en nyere dato, dette kan ses ved at bygningene ikke er skravert på dette kartet. Det er også et par hus “for mye”, men dette er uten betydning. Kartet på framsiden og er brukt med tillatelse fra Arkeologisk Musen. Det er et utsnitt av et kart fra 1902, tegnet av Tor Helliesen.

Informantene

Informantene ble valgt ut etter personlig kjennskap. I alder spenner de over to generasjoner og begge kjønn er representert. De er alle født og oppvokst på Finnestad. Jeg møtte bare velvilje da jeg tok kontakt. Og jeg fikk stadig tips om flere jeg burde snakke med. Men det viste seg at jeg hadde truffet nokså godt med dem jeg allerede hadde valgt, for jeg fant ikke fram til flere personer som hadde noe å bidra med. Man vil jo alltid være for sent ute med en slik innsamling. Om man hadde foretatt disse intervjuene for 50 år siden ville man likevel fått høre utrykk som dette: “Du sko ha snakka me bestefaren min. Han hadde jyselige goe greia på såddenåge”. Så antakelig vil det alltid være hvite flekker på kartet. De fleste av min foreldregenerasjon er døde. Og da oppdager man dessverre ganske fort at man jo tilhører en gruppe eldre som det er naturlig å intervjue i en slik sammenheng som dette. Så derfor har jeg tillatt meg å være en av informantene. Jeg takker informantene for godt samarbeid.

Liste over informantene: I den rekkefølge de ble intervjuet:
.
John Dirdal,  født 1928
Peder Finnestad, født 1914
Eli G. Finnestad, født 1934
Peder Malde, født 1932
Magne Larsen, født 1935
Alette Olsen, født 1914
Solveig Mælqvist, født 1943
Arne Finnestad, født 1939

Gårdens beliggenhet

Gård nr. 31 Finnestad ligger ytterst på bydelen Tasta i Stavanger kommune. Der danner den grensen mellom kommunene Stavanger og Randaberg.

Grenseoppgang

Grensebeskrivelsen er slik det var før den store utbyggingen startet på 60 tallet. Den kan følges på kartutsnittene. Grensen kan også ses som stiplet linje på kartet på framsiden. Gården grenser i nord til Byfjorden, og strekker seg fra Hansabryggå i Randaberg til moloen i Litle Dusavik. Den følger en kanal mot sørvest inn over Tastamyra og videre mot Høiebakken. Der dreier den vestover og fortsetter over Randabergveien til Goa i Randaberg. Gården har et areal på ca. 1 km². Høyeste punkt er “Hauen” som er 43 m. over havet.

Slekts- og gårdsnavnet Finnestad

Hvor gammelt er slektsnavnet?

Min oldefar, som ble født i Erfjord i 1842, het Kristen Nilsen. Da han overtok bruk nr.1 på Finnestad i 1874 tok han, som skikken var da, navn etter plassen han kom til. Så mine aner på den siden av stamtreet bringer oss ikke navnet Finnestad særlig langt tilbake i tid. Min farmor, som ble født i Randaberg i 1882, bringer oss derimot noe lenger tilbake. Min tipp – tippoldemor på den siden av stamtreet het Bergithe Bjørnsdatter Finnestad. Hun ble født cirka 1780. ( Hun fikk en datter i 1802.) Siste ledd i navnet hennes tyder på at hun var fra Finnestad. Så slektsnavnet eksisterte i hvert fall på syttenhundretallet. Hvor mye lenger bak i tid er vanskelig å vite da jeg, som jeg tidligere har skrevet, ikke har drevet forsking på slektsnavnet.

Hvordan oppsto gårdsnavnet?

Det er trolig et meget gammelt navn, kanskje helt tilbake til vikingetid (år 800 – 1000). Med den fine landingsplass for båt som Dusavik har å by på, har her sikkert vært bosetting i uminnelige tider.
Finnestad (gammelnorsk Finnastaðir) er sammensatt av mannsnavnet Finni og ordet stad ( Staðir), som betyr boplass eller gård. Navnet skrives “ i Finnastadum ” i 1364 og “ i Finnastað ” ca. 1400 i den “ Røde Bok ” . Sitatet gjelder beskrivelsen av en gård ved navn Finnestad som ligger i Skjeberg kommune i Østfold. Og ikke gård 31 Finnestad i Stavanger. Om samme beskrivelse kan brukes på vår gård vet jeg ikke men jeg fant det riktig å ta den med. Det er spennende om så er tilfelle. Men kanskje er det en annen forklaring som er mer spennende, det får en selv avgjøre. For over femti år siden fortalte min far oss en legende som han selv hadde hørt av sin onkel Severin Finnestad, som da var bonde på bruk nr.1. Den var omtrent slik:
“Det kom ein gong ei skuda sigande innøve Byfjoren. Då den var passerte kom det ei jenta roande te lands nere i Dusavigå. Hu kom i land, og jekk inn på garane her å spurde itte arbeid. Det fekk hu her på garen. Den jentå var finne, og folk begynte å kalla garen der så hu budde for Finnestad. Derfor hette det Finnestad her nå.” Om dette er sant kan man ikke vite, men slike legender inneholder ofte elementer som er riktige. Selv synes jeg den er spennende og det er slett ikke umulig at dette kan ha hendt, for det foreligger skriftlige kilder om lignende hendelser andre steder. Jeg drev i noen år gården “Bol” i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Denne gården hadde sitt navn etter en tjenestejente som het Bodil. Det er å bemerke at Severin Finnestads barnebarn ikke visste om denne legenden.

Skriftlige kilder:
Nygaard, John Magnus:
Nygaard,Tore:
Sandal, Per: “Du skulle ha vore her for 30 år sida”
“Anebeskrivelse for Jon Bjørnsen Finnestad”
“Soga om Gloppen og Breim”

De enkelte stedsnavn på Finnestad i alfabetisk rekkefølge. Med kartreferanse.

Ved å trykke på merkene i kartene som kommer opp når man trykker på utsnittene under, får man opp en side med beskrivelse av navnet. Man går tilbake til kartet ved å trykke på hvilket som helst sted på siden som kommer opp.

Kartutsnitt A

Kartutsnitt B

Kartutsnitt C

Kartutsnitt D