Lensmann Einar Theodor Husebø
Av bondeslekt og småbruker
Einar Theodor Husebø var født på gården Husabø 15. mars 1885 . Gården som ligger på en høyde midt på øya Hundvåg, er allerede beskrevet i vikingtiden da den var et gammelt høvdingsete. Slekten som Einar nedstammer fra, har bodd på gården siden slutten av 16-tallet. Foreldrene var Rakel Olsdatter, født 10. 6. 1846 og Børre Pedersen Husebø, født 24. 12. 1838. Einar var yngst av 8 søsken.
Faren døde allerede i 1907, da Einar var 22 år. Han måtte da ta hovedansvaret på Husebø fram til 1928 da den eldste broren, Ole, overtok gården. Da kjøpte Einar eiendommen ”Lunden” på Tasta, et bruk på ca 50 dekar på oppsiden av Tasta Bedehus. Bolighuset var ferdig bygget i 1930 og fjøset i 1936. Her drev han gårdsbruk med ansatt dreng. På 1950-tallet var besetningen fem kyr, ca 60 høns og 10–12 sauer. De siste årene forpaktet han bort jorden og beholdt bare noen få sauer selv. Hver høst var misjonsstudentene med og tok opp poteter, en dugnad som ga inntekter også til misjonen. (Se om Husebøs gavmildhet nedenfor.)
Den tidligste karriere som lensmann
Av utdannelse hadde Einar Husebø folkehøyskole, handelsskole, landbruksskole og politiskole og begynte sin karriere som lensmannsbetjent i 1912 hos lensmann L.B.O Eskeland på Tasta Allerede dette året fantes et bilde av Einar som betjent på lensmannskontoret som den gangen var hjemme på Eskelandsgården, den gården Jan Valde Eskeland eier i dag. I 1918 overtok Einar som lensmann. Den gang var også Randaberg en del av Hetland herred. På 1920-tallet flyttet lensmannskontoret til byen i bygningen til Hetland Sparebank på hjørnet av Øvre Holmegate/Valberggate. Ved siden av å være lensmann fikk han – som nevnt ovenfor –hovedansvaret på farsgården etter farens død til 1928 da han slo seg ned på Lunden. Han fungerte som lensmann for flere generasjoner av randabergbuer, tastafolk og andre i Hetland Herred. På folkemunne het han alltid bare ”Lensma’en”, og alle viste hvem han var. Under krigen fikk han ikke utføre sin lensmannsgjerning slik han mente var riktig. Han ble derfor avskjediget fra stillingen i 1942 og ble av okkupasjonsmakten erstattet av en nazivennlig lensmann som blokkerte stillingen fram til frigjøringen i maidagene 1945.
Politiker og samfunnsmenneske
Som lensmann hadde han mange oppgaver, blant annet som auksjonarius, som representant for Norges Brannkasse og som namsmann. Han var også aktiv i mange andre offentlige verv. For eksempel var han medlem av Hetland herredsstyre i flere perioder, og da som representant for Bondepartiet (dagens Senterparti). Han var også formann i forliksrådet fra 1933, formann for vergerådet og medlem av styret for Hetland Sparebank 1933–1948. Her satt han også i flere år som formann. Dessuten fungerte han som overformynder i mange år.
Støttespiller for kirke, misjon og indremisjon
Einar Husebø hadde et kristent livssyn og gikk inn i mange kristelige tjenester med iver, trofasthet og hjertevarme. For eksempel satt han i mange år som medlem av Hetland menighetsråd. fra 1922 og utover. Etter at prestene i Hetland sa fra seg embetene Påskedag 1942 i protest mot nazifiseringen, var han den første legmann som ble valgt til formann i Menighetsrådet. Fram til da hadde det vært en selvfølge at presten var formann. Menighetsrådet påtok seg å samle penger til lønn for prestene som etter fratredelsen sto uten inntekt. Nettopp Husebø kom til å stå sentralt både i innsamlingsarbeidet og i oppgaven med å fordele de innsamlede midlene. Men allerede høsten 1942 – bare et halvt år etter prestenes protest – nedla Menighetsrådet også sine verv. (Nazi-biskopen innsatte et nytt råd med 3 medlemmer.) Da det valgte menighetsrådet kom sammen igjen 1.6. 1945, ble Husebø valgt til nestformann og satt ut perioden – til 31.12.1949.
Særlig brant Einar Husebø for Det norske misjonsselskap hvor han satt som medlem av hovedstyret fra 1922 til styret ble avsatt av nazistene i 1944. Imidlertid ble han valgt til formann for ”Den midlertidige misjonsledelse” – til nytt landsstyre ble valgt i 1946.
Han var også engasjert i Indremisjonen. I begynnelsen av 1930-tallet var han med i styret for Stavanger Indremisjonsforening, men det var i Jæren og Ryfylke Indremisjon, han nedla et særlig stort arbeid, først som mangeårig medlem av kretsstyret og siden som formann 1942 –45. Som eksempel på hans innsats nevnes: Da ”gamle” Stavanger Sparekasse (tvers overfor Domkirken) skulle rives og nytt bygg skulle opp, holdt banken – i byggeperioden – til i en stor brakkebygning på Torget. Da innflyttingen begynte i 1962, fikk Indremisjonen kjøpe bygningen. Den ble revet, og materialene lagret i løa til Husebø, inntil byggingen av Indremisjonens leirsted på Horve kunne starte. I tillegg til alt dette ble han med i ungdomsrådet og valgt som styreformann for Sand realskole fra starten i 1939 til utpå 50-tallet.
Tasta bedehus, søndagsskolelærer og Kongens fortjenstmedalje
Historien om Tasta bedehus og Einar Husebø er knyttet tett sammen på ganske mange vis. Den begynner med ”Heimlund”, det gamle ungdomshuset som fram til 1960-tallet lå ved svingen mellom E 39 og Randabergveien rett sør for Tasta skole. Opprinnelig var huset bygget av Tasta Kristelige Ungdomsforening i 1902 og brukt som bedehus. Ut gjennom 1920-årene utviklet det seg imidlertid et spent forhold mellom de ”kristelige” og de ”frilynte” medlemmene av Ungdomslaget. Striden endte med en Høyesterettsdom hvor de ”frilynte” fikk eiendomsretten til huset. Dette skapte behov for et nytt bedehus på Tasta, og 13.3. 1937 ble det holdt allmannamøte på Heimlund for å ta stilling til dette. Etter lengre drøfting ble det stort flertall for bygging – 96 for og 38 mot. Det ble også en lang drøfting om det skulle bygges kapell i forbindelse med kirkegård eller bedehus. Arealer til kirkegård var ikke avklart, så møtet tok imot tilbudet fra Einar ( Trykk på bildene for større versjon)
Husebø om tomt på hans eiendom. Det ble valgt byggenemnd som besto av gårdbruker Martin Wølstad, red.kap. Nils Øritsland, gårdbruker Ole Pallesen og lærer Johannes Hovda samt Lensmannen som formann. Arkitekt Hansteen fikk i oppdrag å tegne bedehuset som ble innvidd andre Påskedag 1939. Byggenemnda fortsatte som husstyre med Husebø som formann, en stilling han hadde så lenge han levde. Rett før Husebø døde, ble bedehuset m/tilhørende tomt fraskilt og tinglyst som egen eiendom. Et valgt styre står fremdeles for driften. Det var et hell for bygda at bedehuset sto ferdig i 1939. Tastas eneste skole ble nemlig beslaglagt av tyskerne i 1940, og bedehuset fungerte som skole fra 1940 til 1945.
Også på andre måter er Einar Husebøs navn knyttet til Tasta bedehus. Vi som vokste opp i 1940- og 1950-årene, oppfattet ham nærmest som ”eier”, men også som vaktmester: Han sto nemlig for omtrent alt som skjedde og for alt som måtte gjøres. For eksempel ledet han nesten alle arrangementene – det være seg basarer, møter, juletrefester osv. Når det var basarer, vant han omtrent brorparten av gevinstene – ikke på grunn av flaks, men fordi han kjøpte så mange lodd! I tillegg til alt Einar Husebø ellers fikk tid til, rakk han også å være Tasta sin søndagsskolelærer. I mer enn 40 år i tiden fra 1939 fikk mange tastabarn – søndag etter søndag – oppleve ham som pedagog. Vi som fikk gleden av å “sitte ved hans føtter”, husker ham i filttøfler, mørk vest og skjorte uten snipp der han tryllet fram liv i de bibelske tekster og fortellinger. Snart var det den spennende fortellingen om Josef og brødrene, snart om Daniel i løvens hule, snart om disiplenes svik i Getsemane, om korset, døden og oppstandelsen, et budskap som sitter i ryggmargen.
For alt sitt virke for Rogalands ungdom fikk han Kongens fortjenstmedalje.
Solborg folkehøgskole, Helena og giftermål
Einar Husebø rakk også å få gjort en innsats for Solborg Ungdomsskole (nåværende Solborg folkehøgskole på Tjensvoll). For det første var han med som styremedlem fra 1921 i mer enn 45 år, og fra 1927 som formann. For det andre ble han valgt inn i styret da Solborg åpnet kafé i Østervåg i 1922. Der satt han like lenge – i over 45 år.
Lensmannen hadde alltid vært ungkar. Med basis i dette faktum, fikk hans kontakt med Solborg imidlertid et ganske ”dramatisk” – for ikke å si romantisk forløp: I 1946 hadde nemlig Helena Mørland (født 21.7.1917 i Arendal, foreldre: Maren og Terje Mørlandl) kommet til Solborg som husmor og hustellærerinne. Tidligere hadde hun vært husmor på Risøya folkehøyskole. De to ble kjent, kjærester og forlovet! Bare tre år senere – i 1949 – giftet Helena og Einar seg, han i en alder av 64 og hun 45 år. På grunn av hans tidligere, ”tilgrodde” ungkarsstand, hans fremskredne” alder og forskjellen i alder mellom de to ble giftermålet nok lagt merke til: folk ble ”øvegidde” – ikke bare på Tasta, men i hele distriktet. Lensmann Husebø snakket imidlertid mer enn gjerne både om bruden, om bryllupet og om parets lykketilstand. Alle visste fra før at Helena dugde til mangt. Imidlertid vant hun stadig nytt ry for å være et varmt, idealistisk menneske med godt og energisk grep om alt hun tok i – som sin mann!. Sammen skapte de et gjestfritt hjem på Tasta og inngikk en sterk allianse hvor de fortsatt i mange år fikk utføre gode gjerninger for Solborg, kirke og misjon.
Randaberg Mannskor, emisærferder og andre virksomheter
Mange av oss som kjente Lensmannen, husker ham også for hans sang og sangglede: Han hadde en flott tenor han flittig brukte i Randaberg Mannskor hvor han deltok i 50 år, et kor vi ofte fikk høre på Tasta bedehus – med Husebøs lyse stemme i solonumrene. I et intervju i dagbladet Rogaland, i forbindelse med sin 80 års dag, fortalte han om korets store Amerikatur i 1948. Turen varte i tre og en halv måned og gikk gjennom 13 stater. De 14 kormedlemmene tok fly til England og reiste med Queen Elizabeth over Atlanterhavet og tilbake med Stavangerfjord. Randaberg Mannskor stiller fremdeles opp på den årlige bedehusbasaren på Tasta bedehus! Amerikaturen var en stor opplevelse for Husebø som han levde lenge på, og ofte fortalte om, Imidlertid kombinerte han sangferdigheten sin også med emisærvirksomhet: I hele 35 år reiste han sammen med Knut Aanestad rundt i Rogaland, men også på turer både østover og nordover, hvor de holdt møter, talte og sang.
Mindre kjent er det at lensmannen broderte. Det begynte med korssting. For når Helena hadde tatt på seg for mange duker til en utlodning, måtte Einar trå til! Senere ble det mange broderioppdrag til ulike foreningsutlodninger. Like lite kjent er det vel at de to også drev med lysstøping. Helena var nemlig leder i Kvinneforeningen for Nygatens forsamlingshus (et av Norges eldste bedehus), hvor medlemmene støpte lys til inntekt for huset. Og lysestøpingen fortsatte på Tasta! De fikk lysstubber fra mange kanter, og det ble en ganske stor produksjon hvor inntektene bl.a. gikk til misjonen. De lærte også opp ungdommer i lysestøping.
Mennesket Einar Husebø
Det er ingen lett oppgave å sammenfatte lensmann Einar Husebø i få ord. Dertil er han for mangesidig, og i tillegg har han virket på så mange felt at det er vanskelig å overkomme alt. Det gjelder hans innsats både innen det offentlige – i roller som ”lovens vokter”, politiker, leder for bankstyre, vergeråd etc., i rollene som medlem av utallige styrer innen kristne organisasjoner og i rollen som sanger, inspirator og supporter. Det som først og fremst synes å ha gjennomstrømmet hans personlighet, er en utrolig arbeidskapasitet, et sterkt samfunnsansvar, en varm, nærmest nidkjær motivasjon for å formidle evangeliet både via indre- og ytremisjon. Dessuten var han usedvanlig snill og gavmild. Som eksempel fortelles det at han hadde en hel rekke med forskjellige bøsser stående på pianoet. Hver søndag la han et beløp i hver bøsse som tilhørte forskjellige organisasjoner.. Det var slik folk opplevde Lensma’en: en gledespreder, snill og jovial – nesten inntil det naive.
Det går ennå en del ”sanne skrøner” som nettopp illustrerer disse sidene ved hans menneskelighet: For eksempel skal han ha fortalt at da han – etter å ha fridd – fikk ”ja”, ble han så glad at han gikk fra Solborg og til Tasta på sokkeleisten. (At han gikk hjem, er ikke utenkelig; for lensmann Husebø tok aldri ”lappen”. Det var hans assistent, 1. betjent Salve Husebø som kjørte ham i tjeneste!) Han skal også ha uttalt: ”Hadd’eg visst det va så gildt å vera gifte, sko eg ha gjort for lenge siden”.
Einar Husebø var Tastas politimester Bastian: Ingen har noensinne hørt at han arresterte noen. En dag kom det for eksempel en mann for å melde et innbrudd. Det var blitt stjålet et griseslakt som hang i kjelleren. ”Ja, ka ska me gjørr, svarte ”Lensmaen”, ”de potla å stjele hos meg og!” En annen gang, da han en mørk kveld syklet utover Løkkeveien ble han stoppet av politiet: han manglet lys på sykkelen. Da han ble spurt om ’stilling’, svarte han som sant var: ”lensmann i Hetland”. Han måtte leie sykkelen hjem.
Einar døde 29.1. 1971. Helena ble boende på Tasta etter hans død. Hun var aktivt med på bedehuset og i menigheten, bl. a. satt hun i Menighetsrådet 1954 – 62 og 1966 –70. Helena døde 12.10. 1976. Begge ligger begge begravd på Hetland Kirkegård. På den flotte gravstøtten står det inngravert: ”Reist i takknemlighet av Det norske Misjonsselskap, Ryfylke og Jærens Indremisjon, Solborg og Risøya”.
Huset deres i Lunden står fremdeles, nokså innebygd på Lensmannstunet, boligfeltet som har fått navn etter Einar Husebø. Huset er nesten ikke synlig fra hovedveien lenger.
Jan K. Torgersen, med bidrag av Kjell Bols og Inge Bø, medlemmer av Tasta Historielag.
Kilder:
“Rogaland Lensmannslag 1898 – 1948”
“I tro og tjeneste, NMS 1842 – 1992”
“Randaberg: Bilete gjennom 100 år.”
Jubileumsbøker: Solborg Ungdomsskole
” ” Ryfylke og Jæren Indremisjon
Hetland prestegjelds arkiv / statsarkivet
Dagbladet Rogaland
Flere artikler fra samme kategori: Tastaprofiler
-
Martha Jakobsen Ulvund
En fremragende veterinær, forsker, underviser, veileder og kollega. Den omfattende kunnskapen, det store engasjementet og de mange initiativene. Veterinær- og forskningsmiljøet har mistet et høyt aktet og dypt savnet me... -
Margith Irene Randeberg Høie
Margith Irene Randeberg Høie (1926 – 2015) Margith ble født på Randaberg som den eldste i en søskenflokk på fire, og vokste opp hos foreldrene Martha Emilie og Alfred Marcel Randeberg. De drev familiens gårdsbruk ved Randabergfjellet samtidig som de forpaktet en gård v... -
Bellest P. Høie
Bellest P. Høie (1866 - 1919). ”I 1886 kjøpte han i 20 aars alderen smidje og vaaningshus. Drev da med arbeide av gaards- og kjøreredska med en aarlig ometning av kr.3.000.- Der begyntes med 2 læregutter. I disse 27 aar har et stort antal utstaat sin læretid ved verkst... -
Kirsten Flatabø
Kirsten Flatabø ( 1915–2010 ). "Jeg følger nøye med" Livet mitt har vært interessant fordi jeg har involvert meg, sier Kirsten Flatabø som ikke bare har fulgt nøye med, men også engasjert seg aktivt i samfunnet. For eksempel hadde det ikke vært bydelsav... -
Karen Magrete Folkvord
Karen Magrete Folkvord (1873 - 1927) ”Hu Karen i Smiå” Hun var født på Hebnes i Jelsa prestegjeld den 21. januar 1873 som datter til Lars Gudmundson, født 24. desember 1842 og Ragnhild Olsdatter født 1835. (Se vedlegg for familiens aner.) Hun ble gift i 1894 med ... -
Olaus Eskeland
Olaus Eskeland (1833 – 1903). Olaus Eskeland Han var født i Høle 9. juni 1833 og døde 23. november 1903. Ættens navn skriver seg fra gården Eskeland i Høle. Dens mannslinje hadde et par generasjoner bodd på Trodal, som den gang var en husmannsplass under Hølegården, men vi kjenne... -
Lars Bertel Olaus Eskeland
Lars Bertel Olaus Eskeland (L.B.O.) (1863 – 1943). L.B.O. Eskeland L.B.O. Eskeland var født på Tasta 23 august 1863 død 15. Februar 1943. Lars var eldste sønn av Olaus og Elisabet Eskeland (se eget notat). I likhet med sin far var han bonde på Tasta hvor han overtok gården etter ... -
Birgit Aspelund Bø
Birgit Aspelund Bø (1905–1998). Birgit Aspelund Bø vokste opp på gården Aspelund på Nedre Tasta i en søskenflokk på ni. Etter oppmuntringer fra faren fikk hun tatt middelskoleeksamen (= realskoleeksamen) på den helt nye St. Svithun skole, noe hun hele livet opple... -
Marit Cecilie Bjelland
Marit Cecilie Bjelland (1938-1995) Marit Cecilie Bjelland, født Thonning Olsen ble født i Stavanger og vokste opp på Våland. Hun var den yngste i en barneflokk på 5 og foreldrene var Sigrid og Thonning Olsen. Faren startet i sin tid Stav... -
Berge Bergesen
Berge Bergesen (farfar til Sigvald Bergesen) (1800 – 1873) Berge Bergesen ble født på gården Øvrehus i Fister i Ryfylke som det syvende barn i rekken. Etter farens død flyttet Berge som tolvåring til Ta... -
Berge Hamilton Aspelund
BERGE HAMILTON ASPELUND (1907 - 1997) Aspelund Barndom og gården Aspelund Berge Hamilton Aspelund ble født på gården Aspelund på Tasta 28.07.1907. Foreldrene var Bertel Torgersen 1857 –1918 og Berta Severine (født Ingebretsen) 1868—1947. De fikk til samm... -
Sverre Andersen
Sverre Andersen (1936- 2016) Han blei født i Haugesund den 9. oktober 1936, og død 1. november 2016 på Tasta Sjukeheim. Han var nummer to av fira sysken, etter Arne Andersen (1910-2005) og Signe Aartun (1911-1997), begge fra Tasta. Faren var i vegvesenet, og va... -
Familien Øritsland
Familien Øritsland Anette og Nils Øritsland Nils Øritsland ble født 24. juni 1901 i Haugesund og døde i Oslo 13. september 1974. Hans far, skipsreder Torger Nilsen Øritzland, var født 1840 i Tysvær og døde i 1926, mens hans mor, Hanna G... -
Ole Martin Wølstad
Ole Martin Wølstad. Eventyreren, gullgraveren, innovatøren og forretningsmannen, født på Tasta 1. Desember 1872, død 19. juli 1952. Martin Wølstad ble født på Tasta i Vølstadveien 37 (GNR). 29 BRN. 73). Huset eksisterer... -
Thore Vølstad
Thore Vølstad (1853 – 1913) Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1853 og flyttet med familien til Tasta. Han var sønn av Ole Thorsen Vølstad. Han gikk på landbrukskole på Austrått, og arbeidet hjemme på gården på Tasta. Han var dessuten flere år assistent i Det norske M... -
Ole Thorsen Vølstad
Ole Thorsen Vølstad (1824 – 1895) Han var varaordfører i flere år. Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1824. Etter konfirmasjonen var han omgangsskolelærer en tid i Gjesdal, uten mer utdannelse enn den han selv hadde fått på ”folkeskole” og ved å ”gå for presten” Men h... -
Elias Tastad
Kvekerlederen Elias Tastad (1788 – 1863). Elias Tastad ble født i Ramsvik 1788, døpt 27. juli 1788. Hans far var bonde og fisker Elias Olsen Øvre Tastad, hans mor var Anna Olsdotter Jotten. Elias farfar Ole Eliasson kom fra Jødestad i Riska. Omkring 1750 fikk han slå s... -
Magnus Takle
Magnus Takle(1883 - 1971) Bakgrunn Birger Magnus Johan Takle var lærer i hele sitt yrkesliv. Han ble født 15. februar 1883 i Brekke på sørsida av Sognefjorden. Foreldrene hans var bonde Hans Mag... -
Aasmund Ramsfjell
Aasmund Ramsfjell (1881 - 1961). Aasmund Ramsfjell ble født 17.12.1881 på fjellgården Ramsfjell, en fjellgård i Jøsenfjord rett opp av Vadla. Gården har tilhørt slekten i flere generasjoner og er fremdeles i slektens eie. På grunn av lang skolevei – Ramsfjell ligger 475 m... -
Jens Otterbech
Jens Otterbech (1868 - 1921) Hvem var Jens Otterbech som har fått oppkalt en gate etter seg, en parallellgate med Randabergveien opp mot Byhaugen Han var prest i Frue menighet 1907 til 1919, bodde her på Tasta og har satt dype spor etter seg både lo... -
Olaf “Tastamaen” Nilsen
"Tastamaen" Olaf Nilsen ”Tastamaen” (1877 - 1966) Værprofeten som var kjent i hele Norge som ”Tastamaen” var født på Øvre Tasta 11. april 1877. På gr.nr.28 br.nr.17. Gården eies i dag av Jan Åsland. Hans foreldre var Nils Ommundsen født 1847 og Ellen M... -
Martin Motland
Martin Motland (1887 - 1970) Martin Motland var født i Byrkjedal. Han og foreldrene, Halvar og Gurina kom til Stavanger hvor de bodde noen år hos sønnen Wilhelm som hadde kjøpt gården Rosenlund og drev planteskole der. I 1922 kjøpte Martin småbruket GRN. 29 BRN. 37... -
Ingeborg Larsen
Ingeborg Larsen (1849-1925) Ingeborg Svendsdtr Oftedal ble født 7/3- 1849 i Stavanger. Foreldrene var Svend Torgersen Oftedal og hustru Inger Olsdatter Meling I 1856 ble lærer Svend Torgersen Oftedal beskikket lensmann i Rennesøy. Samme år kjøpte Svend ... -
Samuel Samuelsen Ledaal
Samuel Samuelsen Ledaal. (1789 - 1868). Samuel Samuelsen Ledaal var født 1789 på gården Næsheim i Hå som sønn av Samuel Ellingson Næsheim (1757–1823) og Ane Berte Olsdatter Lode (1756–1828). I boka Træk av Hetlands Historie 1814–1914 forteller forfatterne at Samuel allere... -
Toralf Kristiansen
Toralf ble født i Tananger den 9. mars 1904, død 2. desember 1994. Hans far var: Karolius Martinius Kristiansen los i Tananger, født 4. mars 1869, i Gildeskål, død 10. mars 1933, hans far var: Christian Rist Hansen Mårnes, født 11. oktober 1828...