Olaus Eskeland
Olaus Eskeland (1833 – 1903).
Olaus Eskeland Han var født i Høle 9. juni 1833 og døde 23. november 1903. Ættens navn skriver seg fra gården Eskeland i Høle. Dens mannslinje hadde et par generasjoner bodd på Trodal, som den gang var en husmannsplass under Hølegården, men vi kjenner ikke lenger tilbake enn til Olaus Eskelands oldefar, Ole Halvorsen Trodal, som visstnok var fødd på Øvstebø. Derimot kan vi følge morsætten på Eskeland tilbake gjennom mange ætteledd. Ætten tilhører i like linje den kjente Hoffmann-ætten på Vaula, en ætt som kan føre sine røtter tilbake til Søren Jenssøn som var prest i Rennesøy i tiden 1628–1645. De to sønnene hans kalte seg Hoffmann.
Etter konfirmasjonen kom Olaus til Stavanger hvor han en tid var ”krambogutt”. Deretter gikk han gikk på Stord Seminar, hvorfra han ble uteksaminert i 1853. Han ble lærer og kirkesanger i Høle i 1853. Senere kom Olaus til Hetland Herred (senere Hetland kommune) som fram til 1965 omsluttet Stavanger. Først virket han som kirkesanger ved Frue kirke (Hetlandskirken) fra 1856 til 1860 og som lærer på Tasta. Senere prøvde han seg som lensmann i Skudenes, men sluttet av helsemessige årsaker. I 1861 kjøpte han gård på Tasta. Denne drev han i 30 år. I sine eldre år kjøpte han en parsell av Hetland tidligere prestegård hvor han ble boende til sin død. Selv om han sluttet som lensmann på grunn av ”helbredshensyn”, som det heter, tok han likevel del i gårdsarbeidet med liv og fart. ”Han vanslektet ikke på sine sambygdninger. Han spyttet i nevene og tok fatt så det hadde klem”. Det sies at ved dette gjenvant han sin helse. Det står senere skrevet om samme mann: ”Folk saa op til ham som en høvding og far på samme tid. Han besat en arbeidskraft og var besjælet av en offervilje som det kun falder i faa mends eie at ha. Mand kunne derfor trygt overlate ham til de hverv han paatok sig, og det var i aarenes løb omtrent alt av kommunale hverv en bygd raader over”.
Olaus Eskeland ble gift 3. desember 1862 med Elisabet Øglend, født 16. desember 1830, død 16. januar 1922. De fikk fire barn. Ett av barna var Lars Bertel Olaus Eskeland som ble født på Tasta 23. august 1863, død 15. februar 1943. 4.juli 1891 giftet han seg med Malene Øglend, født 29. oktober 1867 og død 1. juli 1948 (de var søskenbarn). Sammen fikk Lars og Malene fem barn, blant dem var Olaus Eskeland. Han ble født 28. april 1892. I voksen alder overtok han gården på Tasta.
16. mars 1929 giftet Olaus seg med Inger Ødegård som var født 4. april 1904 i Varhaug. De fikk seks barn – to jenter og fire gutter – hvorav den eldste av guttene, født på Tasta 23. januar 1932, fikk navnet Lars Bertil Olaus Eskeland etter sin farfar.
Tilbake til den ”første” Olaus Eskeland (Olaus den eldre): Mindre bekjent er det at han drev en ikke ubetydelig kreaturhandel og slakting. Han la seg til skipsparter – og bestyrte selv rederiet. Etter den tysk-franske krigen i 1870–71 steg skipspartene til eventyrlige høyder. Olaus Eskeland solgte og ble en velholden mann.
Olaus gikk forholdsvis tidlig inn i politikk og annen offentlig virksomhet. Her nevnes at han var forlikskommissær i 40 år, ordfører i Hetland 1864–1867, 1870–1891, 1894–1903. Amttingets oppmann, medlem av Amtsutvalget og Amtskolestyret og amtrevisor. Som ordfører var han også medlem av Amtstinget (fylkestinget) i like lang tid som han var ordfører. I mange år var han også bestyrer av Norges Banks avdeling i Stavanger. Han påtok seg også oppgaver på riksplanet:
1868–1869 møtte Olaus Eskeland første gang som varamann på Stortinget i 1868–1869. Fra 1871 var han fast representant, og han ble stadig gjenvalgt til 1888. I 1889 ble han valgt til president på Stortinget og var samtidig medlem av den parlamentariske jurikommisjen i 1882 og medlem av Jærbanens tilsynskommisjon. På grunn av sykdom var han fritatt fra å møte på Stortinget i 1890 og i 1891.
Som offentlig person viste han seg å være både forsiktig og fremsynt på samme tid. Han ga seg aldri i kast med saker som han ikke så en fornuftig løsning på. Og dersom han ønsket å fremme en stor sak, så ga han ikke opp ved den første motstand han eventuelt møtte, men kom igjen ”for hver gang mæktigere, mer overbevisende” som det heter: ”Han hørte ikke blant dem, der besidder veltalenhedens fossefald, men hans tale falt koncis, logisk, uden kunster. Og i at finde de rette udtryk for tanken i skrift og tale var han en mester.”
Olaus Eskeland regnes som grunnlegger av Hetland Sparebank (Hetlandsbanken). I bankens 50-års jubileumsbok kan man lese følgende:
”Opptakten til start av Hetland Sparebank ble tatt av Hetland Herredstyre:
Aar 1889 den 31. August samledes efter betimelig og paa sedvanlig Maade kundgjort indkallelse, i hvilken de Gjenstande, der skulde behandles i Mødet uttrykkelig have været angivne, Hetland Formænd og Representanter i Kirkestuen paa Hetland. Nærværende 6 Formænd og 17 representanter. Fogden var betimelig underrettet om Mødet. Da foretoges:
1.Sag angaaende opprettelse av Sparebank i Herredet.
Enstemmig besluttet:
Kommunebestyrelsen er av den Formening at opprettelse av en Sparebank vil være ønskelig, men forinden der træffes videre Forføyning i Sagens anledning, vil man lade Folket i de enkelte Sogne få uttale seg om, hvorvidt der bør oprettes en felles Bank for hele Herredet eller om hvert sogn bør faa en særskilt Indrettning”
Etter diverse møter flere år på rad ble det besluttet å opprette en sparebank. Denne ble først startet 2. januar 1901. Ordfører Olaus Eskeland skjøt inn Kr. 1000 – mens de øvrige representantene bidro med alt fra kr. 10.- til Kr. 60.- som høyeste beløp, til sammen kr. 2000, med de kr.1000 som Eskeland skjøt inn. Grunnfondet var altså kr. 2000.”
For øvrig kan nevnes at hans sønn L.B.O. Eskeland og hans bror Kasper også var blant stifterene. Til ordfører i Forstanderskapet valgtes med akklamasjon Olaus Eskeland. Han var også bankens bestyrer (direktør) fra starten til sin død i 1903.
1889 ble han tildelt Olafsordenens ridderkors for statsborgerlig fortjeneste. Da han døde i 1903 ble han omtalt som ”Stavanger Amts første mand, dets inflytelsesrikeste og mest betroede borger”, og ”vi føyer til”, heter det i Træk av Hetlands historie: ”Han var Hetlands største ordfører, et hode høyere end alt fra den dag i 1864, han for første gang indtok høysetepladsen i sin bygds herredsstyre. Og i mer enn en mandsalder sat han paa den samme plads og ledet forhandlingene med samme stø og sikre haand, like til den sidste dag – 7. Oktober 1903 […] Ved hans begravelse var Frue kirke fuld til sidste plads, et ligfølge saa stort som aldrig nogen hadde set det før i Hetland.” Det er ikke vanskelig å forstå og ikke for mye, at en så kjent mann fikk en vei oppkalt etter seg på Tasta.
Kilder: Træk af Hetlands Historie 1814 – 1914
Torgersen, Jan K.
Bilde: Hafrsfjord Forlag
Flere artikler fra samme kategori: Tastaprofiler
-
Martha Jakobsen Ulvund
En fremragende veterinær, forsker, underviser, veileder og kollega. Den omfattende kunnskapen, det store engasjementet og de mange initiativene. Veterinær- og forskningsmiljøet har mistet et høyt aktet og dypt savnet me... -
Margith Irene Randeberg Høie
Margith Irene Randeberg Høie (1926 – 2015) Margith ble født på Randaberg som den eldste i en søskenflokk på fire, og vokste opp hos foreldrene Martha Emilie og Alfred Marcel Randeberg. De drev familiens gårdsbruk ved Randabergfjellet samtidig som de forpaktet en gård v... -
Bellest P. Høie
Bellest P. Høie (1866 - 1919). ”I 1886 kjøpte han i 20 aars alderen smidje og vaaningshus. Drev da med arbeide av gaards- og kjøreredska med en aarlig ometning av kr.3.000.- Der begyntes med 2 læregutter. I disse 27 aar har et stort antal utstaat sin læretid ved verkst... -
Lensmann Einar Theodor Husebø
Av bondeslekt og småbruker Einar Theodor Husebø var født på gården Husabø 15. mars 1885 . Gården som ligger på en høyde midt på øya Hundvåg, er allerede beskrevet i vikingtiden da den var et gammelt høvdingsete. Slekten som Einar nedstammer fra, har bodd på gården siden slutten ... -
Kirsten Flatabø
Kirsten Flatabø ( 1915–2010 ). "Jeg følger nøye med" Livet mitt har vært interessant fordi jeg har involvert meg, sier Kirsten Flatabø som ikke bare har fulgt nøye med, men også engasjert seg aktivt i samfunnet. For eksempel hadde det ikke vært bydelsav... -
Karen Magrete Folkvord
Karen Magrete Folkvord (1873 - 1927) ”Hu Karen i Smiå” Hun var født på Hebnes i Jelsa prestegjeld den 21. januar 1873 som datter til Lars Gudmundson, født 24. desember 1842 og Ragnhild Olsdatter født 1835. (Se vedlegg for familiens aner.) Hun ble gift i 1894 med ... -
Lars Bertel Olaus Eskeland
Lars Bertel Olaus Eskeland (L.B.O.) (1863 – 1943). L.B.O. Eskeland L.B.O. Eskeland var født på Tasta 23 august 1863 død 15. Februar 1943. Lars var eldste sønn av Olaus og Elisabet Eskeland (se eget notat). I likhet med sin far var han bonde på Tasta hvor han overtok gården etter ... -
Birgit Aspelund Bø
Birgit Aspelund Bø (1905–1998). Birgit Aspelund Bø vokste opp på gården Aspelund på Nedre Tasta i en søskenflokk på ni. Etter oppmuntringer fra faren fikk hun tatt middelskoleeksamen (= realskoleeksamen) på den helt nye St. Svithun skole, noe hun hele livet opple... -
Marit Cecilie Bjelland
Marit Cecilie Bjelland (1938-1995) Marit Cecilie Bjelland, født Thonning Olsen ble født i Stavanger og vokste opp på Våland. Hun var den yngste i en barneflokk på 5 og foreldrene var Sigrid og Thonning Olsen. Faren startet i sin tid Stav... -
Berge Bergesen
Berge Bergesen (farfar til Sigvald Bergesen) (1800 – 1873) Berge Bergesen ble født på gården Øvrehus i Fister i Ryfylke som det syvende barn i rekken. Etter farens død flyttet Berge som tolvåring til Ta... -
Berge Hamilton Aspelund
BERGE HAMILTON ASPELUND (1907 - 1997) Aspelund Barndom og gården Aspelund Berge Hamilton Aspelund ble født på gården Aspelund på Tasta 28.07.1907. Foreldrene var Bertel Torgersen 1857 –1918 og Berta Severine (født Ingebretsen) 1868—1947. De fikk til samm... -
Sverre Andersen
Sverre Andersen (1936- 2016) Han blei født i Haugesund den 9. oktober 1936, og død 1. november 2016 på Tasta Sjukeheim. Han var nummer to av fira sysken, etter Arne Andersen (1910-2005) og Signe Aartun (1911-1997), begge fra Tasta. Faren var i vegvesenet, og va... -
Familien Øritsland
Familien Øritsland Anette og Nils Øritsland Nils Øritsland ble født 24. juni 1901 i Haugesund og døde i Oslo 13. september 1974. Hans far, skipsreder Torger Nilsen Øritzland, var født 1840 i Tysvær og døde i 1926, mens hans mor, Hanna G... -
Ole Martin Wølstad
Ole Martin Wølstad. Eventyreren, gullgraveren, innovatøren og forretningsmannen, født på Tasta 1. Desember 1872, død 19. juli 1952. Martin Wølstad ble født på Tasta i Vølstadveien 37 (GNR). 29 BRN. 73). Huset eksisterer... -
Thore Vølstad
Thore Vølstad (1853 – 1913) Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1853 og flyttet med familien til Tasta. Han var sønn av Ole Thorsen Vølstad. Han gikk på landbrukskole på Austrått, og arbeidet hjemme på gården på Tasta. Han var dessuten flere år assistent i Det norske M... -
Ole Thorsen Vølstad
Ole Thorsen Vølstad (1824 – 1895) Han var varaordfører i flere år. Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1824. Etter konfirmasjonen var han omgangsskolelærer en tid i Gjesdal, uten mer utdannelse enn den han selv hadde fått på ”folkeskole” og ved å ”gå for presten” Men h... -
Elias Tastad
Kvekerlederen Elias Tastad (1788 – 1863). Elias Tastad ble født i Ramsvik 1788, døpt 27. juli 1788. Hans far var bonde og fisker Elias Olsen Øvre Tastad, hans mor var Anna Olsdotter Jotten. Elias farfar Ole Eliasson kom fra Jødestad i Riska. Omkring 1750 fikk han slå s... -
Magnus Takle
Magnus Takle(1883 - 1971) Bakgrunn Birger Magnus Johan Takle var lærer i hele sitt yrkesliv. Han ble født 15. februar 1883 i Brekke på sørsida av Sognefjorden. Foreldrene hans var bonde Hans Mag... -
Aasmund Ramsfjell
Aasmund Ramsfjell (1881 - 1961). Aasmund Ramsfjell ble født 17.12.1881 på fjellgården Ramsfjell, en fjellgård i Jøsenfjord rett opp av Vadla. Gården har tilhørt slekten i flere generasjoner og er fremdeles i slektens eie. På grunn av lang skolevei – Ramsfjell ligger 475 m... -
Jens Otterbech
Jens Otterbech (1868 - 1921) Hvem var Jens Otterbech som har fått oppkalt en gate etter seg, en parallellgate med Randabergveien opp mot Byhaugen Han var prest i Frue menighet 1907 til 1919, bodde her på Tasta og har satt dype spor etter seg både lo... -
Olaf “Tastamaen” Nilsen
"Tastamaen" Olaf Nilsen ”Tastamaen” (1877 - 1966) Værprofeten som var kjent i hele Norge som ”Tastamaen” var født på Øvre Tasta 11. april 1877. På gr.nr.28 br.nr.17. Gården eies i dag av Jan Åsland. Hans foreldre var Nils Ommundsen født 1847 og Ellen M... -
Martin Motland
Martin Motland (1887 - 1970) Martin Motland var født i Byrkjedal. Han og foreldrene, Halvar og Gurina kom til Stavanger hvor de bodde noen år hos sønnen Wilhelm som hadde kjøpt gården Rosenlund og drev planteskole der. I 1922 kjøpte Martin småbruket GRN. 29 BRN. 37... -
Ingeborg Larsen
Ingeborg Larsen (1849-1925) Ingeborg Svendsdtr Oftedal ble født 7/3- 1849 i Stavanger. Foreldrene var Svend Torgersen Oftedal og hustru Inger Olsdatter Meling I 1856 ble lærer Svend Torgersen Oftedal beskikket lensmann i Rennesøy. Samme år kjøpte Svend ... -
Samuel Samuelsen Ledaal
Samuel Samuelsen Ledaal. (1789 - 1868). Samuel Samuelsen Ledaal var født 1789 på gården Næsheim i Hå som sønn av Samuel Ellingson Næsheim (1757–1823) og Ane Berte Olsdatter Lode (1756–1828). I boka Træk av Hetlands Historie 1814–1914 forteller forfatterne at Samuel allere... -
Toralf Kristiansen
Toralf ble født i Tananger den 9. mars 1904, død 2. desember 1994. Hans far var: Karolius Martinius Kristiansen los i Tananger, født 4. mars 1869, i Gildeskål, død 10. mars 1933, hans far var: Christian Rist Hansen Mårnes, født 11. oktober 1828...
