Mons Gabriel Monsens prospekter
Under Tasta Historielags 5-års jubileum ble vi av Berit Mathisen Grande, leder av Stavanger Byhistoriske forening, overrakt en flott kunstmappe med trykk av 10 akvareller av Mons Gabriel Monsen. Disse bildene vil vi ramme inn, merke dem at de tilhører Tasta Historielag og henge dem opp i gangen på Tasta skole.

Med mappen fulgte et lite hefte med beskrivelse av akvarellene. For at også brukere av denne hjemmesiden skal få glede av akvarellene, har vi lagt ut dette heftet i sin helhet. Ved å bla i heftet, og trykke på miniatyrene kommer det opp en forstørret utgave.

Skal man søke etter avbildninger som viser hvordan Stavanger og byens omegn så ut i tiden mellom 1856 og 1881, vil vi i all hovedsak være henvist til å studere Mons Gabriel Monsens akvareller fra denne perioden. Han var skipsreder, drev sildesalteri og handel med korn, mel og salt. Han ble født inn i en velstående klan av kjøpmenn og skipsredere. Han var en aktiv forretningsmann og var med å etablere Stavanger Støberi & Dok og Stavanger Sjøforsikringsselskab. Hans foreldre var Jonas Schanche Monsen og Ellen Marie Svendsen. De tre slektene Monsen, Gabrielsen og Jonassen var knyttet til hverandre ved flere nære slektskapsbånd, og svært mange av Mons Gabriel Monsens akvareller har motiver fra familienes eiendommer i Tananger, Kvernevik, Bakkeland, Schancheholen, Ullandhaug, Skeiene i Sandnes og sjøhusene på Skagen. Mange motiver har utgangspunkt i utsikten fra hans egen eiendom i Olavskleiva i Stavanger – eller fra steder som beskriver eiendommens beliggenhet og omgivelser. Men det finnes også bilder med motiver fra Tjensvoll, Hillevåg, Madla – og fra reiser til blant annet Kvitsøy, Sunnhordland og Jæren.

På denne måten har Stavanger fått en enestående kulturhistorisk skatt. Den forvaltes av Stavanger Museum, kulturhistorisk avdeling, og de aller fleste akvarellene er bevart i fem skissebøker. Disse ble først testamentert til Stavanger Kunstforening, som Monsen var med å stifte i 1865, men de ble etter samråd med hans pårørende overført til Stavanger Museum i 1950.
I alt kjennes det til 112 prospekter fra

Mons Gabriel Monsens hånd. Stavanger Museum er eier av 108 av disse, og det er fra denne samlingen Byhistorisk Forening Stavanger har fatt tillatelse til å gjengi et utvalg. I utvalget er det lagt vekt på bilder med motiver fra byens sentrum og utkant hvor det er mulig å kjenne seg igjen i dagens bylandskap, selv om forandringene er store. Tekstene til bildene er utarbeidet av Reidar Frafjord og Jan Gjerde basert på arbeider av Egil Henriksen, Anders Bærheim og Heindrich Lexow samt opplysninger fra en lang rekke publiserte kilder, blant annet mange Stavanger-bøker. Opp havs- og råderett til tekstene tilhører Byhistorisk Forening Stavanger og kan fritt siteres fra ved bruk av kildeangivelse.

Mons Gabriel Monsen ønsket å bli kunstmaler, noe hans familie satte seg imot. Han fikk imidlertid tegneundervisning av sin venn, tegnelærer Bernhard Hanson. Man vil derfor finne klare «akademiske» trekk i Monsens billedoppbygging, men noen stor kunstner ble han ikke. « – nettopp hans amatørmessige avhengighet av detaljene, gjør at vi fullt ut kan stole på ham. Slik var byen og landskapet omkring i kvartsekeIet omkring 1856 og 1882», skriver Lexow:

Nei, noen stor kunstner ble han ikke, men enkelte av hans arbeider har absolutt kunstnerisk kvalitet, når en tar i betraktning tiden de ble skapt i. Prospektet over et islagt Breiavatn med folkeliv og Engelsminne i bakgrunner er blant disse, likeså bildet «Maaneskinn» fra 1875 og en rekke av naturskildringene fra Tananger. Her har han maktet å formidle et personlig opplevd stemningsinnhold som går utover den nøkterne gjengivelse.
I 1870 kjøpte Mons Gabriel Monsen en parsell av løkken A på Eiganes, og han flyttet inn i et sveitserhus som noen år tidligere var bygget av R. Fugleberg, sannsynligvis tegnet av arkitekt Von der Lippe i 1865. Monsen lot dette huset påbygge i 1883, fordi han trengte plass til en etter hvert stor barneflokk. I 1915 ble eiendommen overtatt av Det Stavangerske Klubselskap, som fortsatt er eier og bruker av huset. Mons Gabriel Monsen var for øvrig formann i Klubselskapet i 1885.
Mons Gabriel Monsen var født i 1836 og døde i 1896.

Bakkeland august 1864

På 1800-tallet investerte mange velstående byborgere i gårdsbruk i nærheten av Stavanger. Skipsreder Jonas Schanche Monsen, som var i familie med akvarellmaleren, var eier av Bakkeland ved Bjergsted i en årrekke. Det ble brukt av Monsen-familien som landsted fram til 1885. På denne akvarellen ser vi Bakkeland til venstre med låve og våningshus med innhegnet hage. Nedenfor ligger Bjergsted med stadshauptmann L.W Hansens sveitservilla fra 1858, tegnet av arkitekt C. F.von der Lippe. Bjergsted ble solgt til Stavanger kommune i 1883 og den praktfulle villaen ble brukt til lasarett og karantenelokale. Denne villaen gikk tapt i en brann under den annen verdenskrig. Von-der Lippe tegnet en rekke lignende bygninger i samme stil på denne tiden, de fleste er nå borte. Selve hagen ble anlagt av gartner Poul Holst Poulsen i såkalt engelsk stil. Dette var Poulssons første oppdrag i Stavanger, og etter hvert ble det mange hager, hvorav en god del er bevart. L.W Hansen ble forresten den siste lederen av handelshuset J. A. Köhler & Co i Hillevåg inntil det gikk konkurs den 5.januar 1883. Han var gift med Frida Hansen, billedveveren som skapte seg et nasjonalt og internasjonalt ry etter at hun flyttet fra byen.

Skal vi forsøke å lokalisere Bakkeland i dagens bybilde, må vi til området mellom Alsteinsgate og Rosenberggaten. Bakkeland lå nord for dagens moderne boligprosjekt Sverdrup Terrasse. Like etter første verdenskrig ble det reist kommunale nødsboliger i området. Brakkene på Bakkeland ble ikke sanert før omkring 1960. Landstedet Bakkeland er for lengst historie, men med adresse Rosenberggate 76 ligger det et gammelt hus, på en tomt som ble utskilt fra Bakkeland. Dette huset ble flyttet til byen fra Botne i Strand.
På andre siden av Byfjorden ser vi Buøy og Hundvåg med RyfYlkefjellene i bakgrunnen. Landskapet er åpent og med spredt bebyggelse. Dette var lenge før Rosenberg Mekaniske Verksted flyttet fra sitt utspring på løkken Rosenberg, like sør for dagens Sandvigå, til Buøy.

Brannen på Holmen 1860

Natt til 13. mars 1860 ble Stavanger rammet av en katastrofal brann. Dagen etter kunne man konstatere at over 200 bygninger var blitt flammenes rov, og 2000 mennesker blitt hjemløse. Brannen startet i en bygning ved Østervåg, og den kraftige vinden fra sørøst sørget for at den raskt spredde seg vest- og nordover. Grensen for brannen gikk gjennom Salvågergaten og oppover til Valberget og endte ved Skagen 38, det gule sjøhuset som tilhørte Jacob Kielland & Søn. Dagens byggelinje langs Skagenkaien i dette området gjør et brudd like etter Skagen 38, og er et synlig minne om brannens utstrekning.

Skjebnen ville at også Skagen 38 brant ned i 1997 mens Elektro-Brukt hadde utsalg der, men bygningen er nå tilbakeført til slik den så ut i tiårene før forrige århundreskifte da den var eid av E. Ulstrups Dampskibsexpedition.
Ingen fotograf har dokumentert hvordan bydelen Holmen så ut etter brannen. M. Gabriel Monsen derimot, satte seg ned oppe på Blidensol og tegnet den nedbrente byen. Bare Kiellands eiendom innerst i Børevigå og et sjøhus på Kjerringholmen sto igjen. Ellers er det bare rester av skorsteiner og ildsteder som viser at det har stått hus på området. Helt til venstre ser vi murene til festningen Skansen, hvor kruttlageret var blitt fraktet bort i tide. Valbergtårnet sto ferdig i 1853 og var i 1860 fremdeles utstyrt med fialer, dvs små pyntetårn på taket. Først i 1987 ble Valbergtårnet fredet.

Vi ser også sjøhusrekken som fortsetter helt bort til Strømsteinen. Sjøhusene ligger nå for det meste langt inne på land, etter store utfyllinger i forbindelse med kaiutbygginger og opparbeidelse av Havneringen. Men Sjøhusrekken har i dag en spesiell vernestatus som en viktig del av Stavangers næringshistorie med fire markante utviklingstrekk: Sildeperioden, seilskipsperioden, hermetikkperioden, oljeperioden og nå rykker en femte næringsgenerasjon inn i disse bygningene: Motebutikker, konsulenter, advokater og restauranter.

Mange har undret seg over hvilken stor bygning som er plassert i forgrunnen. Sammenhengen må ses i måten Monsen komponerte bilder på. Som så ofte ellers er det forgrunnen som dominerer, og derfor virker et provisorisk lysthus med med seildukstak mye større enn det egentlig var.Vi legger også merke til den kraftige steinmuren som utgjør tegningens nedre kant. Blidensol var ikke en del av Egenesløkkene, men grenset til løkke A3 – dagens «Rudlå». Løkkene skulle innegjerdes av doble steinmurer, og kanskje er det den østlige steinmuren til denne løkken vi her ser et utsnitt av.

Olavskleiva sett fra Breiavatnets østre bredd mars 1866

På Vaskebryggen ved Breiavatnet skyller noen kvinner klær mens en av dem slår floke i det kalde marsværet.Vi befinner oss nær Skolebekkens utløp. Seinere ble vaskebryggen flyttet til området ved garver Thorsens driftsbygning som vi ser med gavl til Breiavatnet, helt til høyre i bildet. Her finner vi i dag Kiellandhagen. Mønet til garvermester Thorsens bolig kan så vidt skimtes i bakgrunnen. Bygningen var ikke så ulikt Kiellandhuset å se til. Det lå til høyre for garveriet, på bildet gjemt bak trærne helt til høyre. Det er for øvrig denne Thorsen-familien som har gitt navnet til Thorsamarkå og Thorsasmauet som ligger mellom Rådhuset og Løkkeveien i dag.
Som vi ser hadde bebyggelsen langsmed Olavskleiva terrassehager ned mot Breiavatnet. Dette var før Jernbaneveien ble anlagt for å forbinde den nye stasjonen « som lå langt ute på landet» med byens sentrum.Jærbanens åpning fant sted i 1878. Til venstre for bebyggelsen ser vi grunnmuren til Jomfrustiftelsen. Dette staselige bygget sto ferdig året etter, i 1867, men allerede i 1875 ble institusjonen flyttet til Løkkeveien, under det den gang mer moderne navnet Frøkenstiftelsen. Jomfrustiftelsens bygg ble ekspropriert av Statsbanene i 1876 og bl.a. benyttet til bolig for Jærbanens første distriktssjef. Den tjente også i mange år som kontorbygning for Jernbanen, innen den ble revet for å gi plass til Hotel Atlantic som sto ferdig i 1952. Atlantic ble starten på en byfornyelse som har gjort dette bystrøket til et moderne høyhus-område.

Øverst til venstre er våningshuset på Sivert Gundersens løkke. Her finner vi i dag den bygningen som før ble disponert av Trygdekontoret, nå av Stavanger kommune. Til høyre for Sivert Gundersens løkke ser vi det som skulle ble akvarellmalerens egen bolig, Olavskleven 26. Mons Gabriel Monsen overtok i 1868 denne eiendommen fra skipper Carl Emil Fugleberg som hadde bygget huset i 1865. I 1888 foretok Monsen en større påbygging, og i 1915 ble huset overtatt av Det Stavangerske Klubselskab, som fortsatt eier og disponerer bygningen.

Folk på Breiavatnet 1864

Fra Kongsgaten ved Charlottenlund har Monsen skildret folkelivet på det islagte Breiavatnet den 21. februar 1864. Noen har tatt skøytene i bruk, mens andre nøyer seg med å gå tur. Kannikbakken var en populær akebakke, særlig når man kunne renne videre på isen. Det kan for øvrig nevnes at strøket Kannik i Stavanger var i senmiddelalderen eid av Kannikene, som i katolsk tid tjenestegjorde som hjelpeprester i Domkirken. De var også medlemmer av domkapitlet, som etter hvert fikk makt til å utnevne biskopene. Kannikbakken eksisterer fortsatt, men det er neppe tilrådelig å ake der i dag. Den ligger som en forbindelse mellom Olav den Vs gate og Knud Holmsgate /St. Olavs gate. Den ligger på den ene siden av høyblokken hvor det i dag bl.a. er apotek, og på den andre siden ligger et murhus som i sin tid var borgermester Bertram Middeltons hjem. Midt i bakken er en av innkjøringene til parkeringsanlegget under bolig- og forretningskomplekset St. Olav, som sto ferdig i 1991.Ved Kannikbakkens fot ligger Stavanger Jernbanestasjon.

Mens byen på 1800-tallet ekspanderte østover, mot det som fram til 1848 ble kalt for «Forstaden» fordi det var bymessig bebyggelse her som lå utenfor bygrensen, var markene vest for Breiavatnet så godt som ubebygde fram til 1880-årene. På et kart fra 1888 er det utsnittet som denne akvarellen viser, fortsatt praktisk talt uten bebygning. Knud Holms gate ligger i dag helt til høyre. Den er oppkalt etter eieren av en løkke i dette området. Han var skipstømmermann, men høstet stor anerkjennelse i sin samtid for sin flid og energi under opparbeidelsen av løkken. St. Olavsgate, som går parallelt ovenfor Knud Holmsgate i øvre kant av tretoppene til høyre på bildet, har sitt navn etter Olavsklosteret og Olavsbrønnen, som begge lå litt utenfor bildets høyre kant. St. Olavsgate skjærer gjennom St. Olavskomplekset som ble bygget av Rogalandsbanken på slutten av 1980-tallet.

Øverst i bakgrunnen ligger lystsgården Engelsminne. Foran bygningen går Engelsminnegata fra Eiganesveien til St. Svithunsgate (tidligere Dronningens gate). Da Monsen laget denne akvarellen, var huset omkring ti år gammelt og hagen gikk helt ned til Løkkeveien der Frimurerlosjen er i dag. Byggherre var kjøpmann, skipsreder og verftseier Hans Engel Hansen, som ga huset navn til minne om sin far, Engel Hansen, som døde i 1851. Da også Hans Engel Hansen døde, i 1855, ble hans enke gift med fogd Søren Daniel Schiøtz. Da hun igjen ble enke i 1864, kalte hun seg enkefru Schiøtz. Det var hennes bo som fram til 1890-årene solgte ut parseller for boligbygging i søndre del av dette området som i dag kalles for Vestre Platå.

Lindahl pr. Hillevåg 1862 – 1863

Det er ikke spor av denne prangende eiendommen i dag, men den er godt kjent i Stavangers kunsthistorie fordi også Lars Hertervig har malt fra dette området. Hertervigs bilde finnes i Rogaland Kunstmuseum, og mange forveksler denne bygningen med hovedhuset på Køhlers eiendom som imidlertid ligger lenger mot sør; i retning bak treet i bildets venstre kant etter at man har passert Skjæreberget ved Hillevåg. Mons Gabriel Monsen lagde tre akvareller fra dette området.

Hillevåg var en del av Bispeladegård og ble skilt ut som to bruk i 1801. Det søndre kom i Friedrich Petersens eie, senere firma J. A. Køhler. På denne akvarellen fra 1862 er det imidlertid det nordre bruket vi ser, bakermester Lindahls landsted. Han bodde og drev sin forretning ved Torget i Stavanger. Han flyttet i en periode forresten ut til Hillevåg, men dro tilbake til byen igjen etter atJærbanen kom og delte eiendommen på midten av 1870-tallet. Togene lagte for mye støy. Lindahls eiendom gikk senere over til skipsreder Ths. S. Falck. Den ble i flere år bebodd og drevet som gårsbruk av flere ledd i Falck-familien, og det er grunnen til at den kom til å bli hetende Falck-eiendommen. Området ble nivellert i slutten av 1930-årene til utvidelse av Jernbanens godsanlegg fra Paradis til Hillevåg. Hovedhuset ble revet i 1946. I 1960 stod Strømsbrua ferdig som forbindelse mellom Storhaug og Lagårdsveien. Den går omtrent rett over Lindahls eiendom.

I forgrunnen går Lagårdsveien sørover i sin opprinnelige trase der jernbanesporet ble lagt i 1870-årene. Den nåværende Lagårdsveien går høyere oppe til venstre i bildet. Vi kan tenke oss at Monsen har stått nær Lagårdsveiens nåværende trase, ikke så langt fra der vi i dag finner Lindahlsbakken, eller muligens litt lenger mot nord. I bakgrunnen til venstre, på andre siden av Hillevågstrømmen, ser vi J. A. Køhlers reperbane i Strømvig. Helt i det fjerne Lifjellets kjente profil.

Kvernevig i 1865

Utsiktspunktet er fra nåværende boligfelt ved Kvernevig Ring mot selve Kvernevig, som er navnet på den innerste bukten i Vistevika. Sannsynligvis har Monsen tatt oppstilling i det området som i dag heter Havørnbrautene. Det opprinnelige navnet på dette landskapet var Nore-Sunde, men fra 1960-årene fikk en hel bydel navn etter møllen (kvernen) som vi ser midt i bildet. Dette var en korn- og grynmølle med tørkehus som ble bygget ca. 1850 og brant i 1909. Møllen ble oppført etter at fire nær beslektede kjøpmenn hadde kjøpt gårdparter på begge sider av bekken som så muliggjorde kverndrift, først gårdsbruket Skjelbreid i 184.8, deretter deler av Vestre Goa-gården i Randaberg. De var medlemmer av Monsens Tananger-familie. Bekken fra Hålandsvatnet til Kvernevig var det gamle grenseskillet mellom gårdene Nore Sunde og Vestre Goa. Det var dette vannfallet som la grunnlaget for mølledriften. Den konkurrerte med møllene i Hillevåg, på Forus og Hommersåk; blant annet gikk det ei skøyte i trafikk fra Stavanger til Kvernevig.

Etter brannen i 1909 solgte den daværende eieren av Skjelbreid gården til Randaberg landbruksforening som bygde et lite kraftverk her. Restene etter elektrisitetsverket kan fortsatt sees som en lang, steinsatt vannkanal på Randaberg-siden av bygrensen i Kvernevigen. Selve Kvernevig er i dag badeplass.
Bergformasjonen til venstre i bildet stikker ut i Hålandsvatnet. Her lå bygdeborgen Risnes, Sundebuenes tilfluktssted i ufredstider.

Maldesletten 1875

Maldesletten ble tatt i bruk som militær ekserserplass i 1871 og hadde offisielt dette navnet fram til 1934. I 1955 fikk Madlaleiren det navnet vi kjenner i dag, nemlig KNM Harald Hårfagre. De første årene ble det kun telt brukt ved overnatting, og de første brakker ble reist i 1879. Det året Monsen malte denne akvarellen, hadde Madlaleiren fått skjenkebevilling, i et forsøk på å få en omfattende alkoholbruk blant mannskapene i tjeneste under kontroll. Ordfører Gabriel Monsen, onkel til akvarellmaleren, losoldermann i Tananger og stortingsmann, var blant de som fikk skjenkeløyve. Det måtte ansettes en egen politibetjent for å følge opp at bevilgningen ble etterlevd.

Monsen har sittet i bakken ovenfor Madlaforen med utsyn mot beitende sauer, ekserserende soldater, Kiellands teglverk og Madlatuå. Vi skimter også Hafrsfjord og landskapet mot sør med Grannessletta ved grensen mellom Stavanger og Sola kommune. Monsen har notert tre datoer for arbeidet med dette bildet; sept -75, juli -76 og finis mai 1878.

På den tiden Monsen malte denne akvarellen, var det den unge juristen Alexander Lange Kielland som var eier av teglverket. Han hadde overtatt det etter sin fetter, agrnt Jonas C. Bull Kielland i 1872 med økonomisk hjelp av sin far Jens Zetlitz Kielland. Her ute ble han meget avholdt, men noen økonomisk suksess ble det ikke. Det ble solgt igjen til et konsortium i 1881. Kielland og hans familie bodde i en periode til leie i et hus like ved. Her skrev han på novellene og mesterverket Garman & Worse. Kiellandstien er navnet på en liten veistump som minner om den populære teglverks eieren og omstridte forfatteren.
Mange har murstein fra teglverket på Madla. De har navnet Malde presset inn i den ene siden av steinen og eierens navn på den andre siden. Pussig er det at Kiellandene stavet navnet med «j», altså Kjelland.

Nedre Tjensvold 1865

I 1865, da Monsen laget akvarellen av dette området, hadde ikke denne frodige eiendommen fatt navnet Hansons Minde. Tvert imot var vennen og læremesteren Bernhard Hanson i full vigør. Her ved Tjensvoldstjernet hadde han fatt kjøpe en liten parsell av Tjensvoll-gården. Parsellen var nærmest en myrsump, hvor det kunne utvinnes litt torv. Der skapte tegnelæreren på Kongsgård et eventyr av et anlegg med dammer og beplantning. Dammene benyttet han til fiskeutklekking og fiskeoppdrett. Ja, endog flodskilpadder var en del av faunaen. Huset bygget han i stein med egne hender, og det ble flere ganger forlenget. Hansons eiendom kom til å bli flittig besøkt av venner og tilreisende som ville beskue denne oasen. Han var også en ivrig treplanter, og piletrærne ved Mosvatnet stammer fra hans tid.

Da han døde i 1883, etterlot han seg en formue som dannet grunnlaget for Bernhard Hansons legat til fordel for Stavanger Museum. Hansons Minde var i mange år disponert av parketaten i Stavanger. Bernhard Hanson (1821-1883) var født i Brevik, men kom til Stavanger som tegnelærer i slutten av 1840-årene og ble værende her resten av sitt liv og virket på en privat tegneskole og Kongsgård. En av hans fremste elever var M. Gabriel Monsen.
Monsen malte to akvareller av Hanssons eiendom, en sett fra syd og en fra nord. Dette er den versjonen hvor Monsen har stått nokså nær der Hotell Alstor ligger i dag. Vi ser altså nordover, og like bak den lange, lave bygningen ligger dagens Tjensvollkryss.

En veistump går opp til krysset hvor Eiganesveien kommer fra øst. Denne veien, som nærmest svarer til dagens Fartein Valens vei, fortsatte forbi Hansons eiendom til Solborg og Ullandhaug, altså dagens Tjensvollvei. Madlaveien er ennå ikke anlagt.

I bakgrunnen ser vi dr. og ordfører i Stavanger, Henrik Andreas Lassens landsted Nessal, bruk 11 på Stokka. Navnet Nessal er doktorens navn stavet baklengs. I dag benyttes helst navnene Lassa og Sandal om dette området.

Stranden sett fra Skagen 15de November 1857

Det var langsmed Vågen Stavangers rike borgerskap bodde. På dette prospektet er det sjøhusrekken på Straen som dominerer. Nå er alle bygningene, bortsett fra Toldboden, borte. De to til venstre ble fjernet for å gi plass til Brådlands store hermetikkfabrikk som sto ferdig i 1900. Mellom dem og Toldboden ser vi et særpreget hus. Det var meget gammelt og hadde tilhørt en av familien Rosenkilde. I 1857 bodde «lorden på Straen» her, Gabriel Jonasen (1779-1870). Et par år senere ble huset revet for å gi plass til tollpakkhuset. Materialene ble brukt til å reise Sandvigen skole.

Toldboden er tegnet av arkitekt Grosch og sto ferdig i 1840. På bildet vaier unionsflagget med «sildesalaten». Foran Jonasens hus og Toldboden er det steinbrygger, mens hele sjøhusrekken ligger direkte til sjøen for at varer fra fraktbåtene skulle kunne heises og hales inn i pakkbodene. Først i perioden 1913 til 1922 ble Strandkaien bygget slik vi kjenner den i dag. På høyden opp mot Løkkeveien ligger den daværende eiendommen Blidensol som tilhørte handelsmann Henrik Svendsen (1819-1889). Det var en empirebygning som senere ble ombygd i sveitserstil. Den ble revet ca. 1960. I dag ligger Handelsbanken her.

Eiendommen Blidensol har en lang gårdshistorie, og også det eldste huset i Gamle Stavanger. Den bevarte eiendommen Blidensol i Øvre Strandgate 112, var i mange år hovedbygningen på dette bruket
I bakgrunnen til venstre er det fullt av kors på Egenes Kirkegård som var blitt anlagt i 1845 som fattigkirkegård og pestkirkegård. De siste begravelser foregikk i 1880-årene, og i 1920-årene ble den gjennomskåret avTanke Svilands gate. De siste rester av gravplassen ble fjernet ved nødsarbeid omkring 1925.

Vindmøllen på toppen har gitt navn til Møllegaten, og den sto i rett linje nord for Møllegaten, nedenfor Sjømannshjemmet som ble reist på Rudlå i 1933. Møllen ble oppført av Johan Erik Nyman i 1840-årene og ble senere overtatt av J. A. Køhler & Co i Hillevåg. Sannsynligvis ble den revet i begynnelsen av 1880-årene.

Utsikt fra Kleivå mot Bergeland

Dette prospektet er et godt eksempel på M. Gabriel Monsens fremgangsmåte når han laget sine bilder.Vinteren 1867 har han trolig begynt å tegne utsikten fra Olavsklev-området. Eiendommen er der hvor det Stavangerske Klubselskap ligger i dag. I august året etter har han fullført konturene. Senere har han lagt på akvarellfarger, men først 23.juli 1871 anser han bildet som «færdig».

I denne akvarellen har Monsen i tradisjonell stil framhevet forgrunnen, men i dag er det bygningene og landskapet på andre siden av Breiavatnet som er mest interessant. Øverst rager Vår Frue kirke. Den ble innviet i 1854 og heter i dag Hetlandskirken. Den var et resultat av at Frue sokn var blitt eget prestegjeld etter byutvideIsen i 1848. Hetland kommune omkranset Stavanger fra 1837. Hetlandsgården var fram til 1848 avlsgård for sognepresten i Stavanger, men ble overført til den nye sognepresten for Hetland. Som motytelse skulle sognepresten i Stavanger få Bergeland, som var et av flere mindre gårdsbruk under Hetlandsgården som vi ser på tegningen sentralt i bildet, skrått ned til høyre for kirken. Det var i dette området «Bethania-kvartalet» vokste fram fra 1875 med en konglomerat av sosiale og økonomiske virksomheter under ledelse av vekkelsespresten Lars Oftedal.
Helt til venstre i bildet ser vi den lave og tette bymessige bebyggelsen som dels forårsaket, dels fulgte av byutvidelsen i 1848. Det åpne landskapet opp av Kongsgaten tilhørte Hetland kommune fram til det ble oppslukt av Stavanger ved byutvideIsen i 1878.

En stor del av byens bygningsmessige tilvekst fram til 1880-årene fant sted i dette området. Bygningen øverst i høyre billedkant er Hetland prestegård. Den huset soknepresten fra 1855 til 1880. Deretter ble bygningen brukt til blant annet barnehjem og til administrasjonskontorer for forsvaret. Forpakterboligen lå like ved kirken og er i dag Bergeland Bydelssenter. Godt synlig er også Kongssteinen som noen få år senere ble sprengt vekk. Den ble kalt Kongssteinen etter et besøk av kong Fredrik IV i 1704

Den spredte bebyggelsen i Kongsgaten er fra venstre nr. 32 som senere er forlenget mot nord. Deretter nr. 36 med lysthus i terrassehagen der nr. 34 senere ble reist. Ved Breiavatnet ligger det gamle lyststedet Charlottenlund og arkitekt von der Lippes nyoppførte bolighus i tegl. I de senere år ble dette rødmalte murhuset med to gavler ut mot Breiavatnet kjent som sosialkontor og administrativt senter for rusomsorg i Stavanger. Helt til høyre ser vi Kongsgaten 52, hvor NOPEF, Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund holder til.