Aasmund Ramsfjell


Aasmund Ramsfjell (1881 – 1961).

Aasmund Ramsfjell ble født 17.12.1881 på fjellgården Ramsfjell, en fjellgård i Jøsenfjord rett opp av Vadla. Gården har tilhørt slekten i flere generasjoner og er fremdeles i slektens eie. På grunn av lang skolevei – Ramsfjell ligger 475 m. o. h – gikk han på omgangsskole i Vadla hvor han bodde, mens han gikk på skolen. Som ganske ung kom han til Stavanger og begynte i gartnerlære hos Holm-Egenes. Siden var han ansatt hos Sandved Planteskole. Senere reiste han til Slesvig Holstein som da var dansk, hvor han utdannet seg videre.
Til Tasta kom han i 1910. Der kjøpte han det lille småbruket som lå rett ned av Tasta Bedehus, det var på ca 12 mål jord.
Laurentse og Aasmund RamsfjellOpprinnelig hadde det tilhørt et par brødre med navn Pedersen. Der begynte han sitt gartneryrke som sjøldrivende gartner. Opprinnelig hadde huset stått på Leikvoll. Det hadde tidligere blitt brukt som skole. Deler av huset skal være over 200 år gammelt. Det eies i dag av Håkon Heng og har adresse Maiblomstbakken 3.

I 1913 giftet han seg med Laurentse Stokkedal, født 24.9 1888 på Stokkedal i Vats. De fikk fire barn: Nils, født 26.9. 1913, Johannes født 12.11. 1916, Ingrid Sofie født 5.6. 1920 og Ellen Gurine (Guri) født 23.2. 1923. Som ung ville Laurentse gjerne utdanne seg til sykepleier, men p.g.a. kostbar utdannelse kunne ikke foreldrenes økonomi tillate dette. Hvis så skulle skje, måtte de blant annet koste på henne skolegang i Bergen samt utstyr, bøker og annet hun behøvde I stedet for sykepleierutdanning fikk hun post som kontorsøster hos distriktslegen på Ålgård hvor hun nærmest fungerte som en assistent. I dette arbeide tilegnet hun seg mye kunnskap om kost og helsestell, som siden kom til nytte.

Den lille gården ble leveveien for en familie på seks. Aasmund bygde et lite drivhus hvor han drev fram planter og liljer. Varme til plantene fikk han fra en liten koksovn, den fyrte han både dag og natt om vinteren.

Aasmund Ramsfjell var en av de første i Norge som dyrket tomater, blant annet var han den første som solgte tomater på Stavanger Torv. Gartneriet hadde fast plass utenfor butikken til Malde på Torjå. Frøene hadde han hatt med seg fra Slesvig Holstein. Til å begynne med lot han byfruene smake på den ukjente grønnsaken, men det var få som likte den. Mens tomatene vokste, benyttet han radene mellom dem til å drive frem reddiker, salat og spinat. Siden ble det også agurker. Han begynte så som handelsgartner, kultiverte roser og bærbusker av flere slag, importert fra Danmark. Løker fikk han fra Nederland. Det ble dyrket rips og solbær som blant annet ble eksportert til England, men det ble en dårlig handel p.g.a. lang transport, og den gang uten kjøle på skipene, bærene var ofte mugne da de kom fram (På denne tid hadde Sigvald Bergesen opprettet en direkte linje mellom Stavanger og Newcastle, kalt Svithunlinjen)
Etter en tid gikk han over til å dyrke stauder, sommerblomster av alle slag utenom en del ”eksotiske” grønnsaker slik som snittbønner, brekkbønner, asparges og andre finere grønnsaker som ble solgt til hoteller og restauranter.

Det var et fantastisk syn på gården da blomstene sto i fullt flor, fra tidlig vår, sommeren igjennom til langt utpå høsten. Hver kvadratmeter av jorden ble benyttet. Ingenting måtte gå til spille: ugras, planterester, rabarbralauv og andre rester ble brukt til kompost. Alt arbeid på gartneriet ble gjort for hånd og med enkle hjelpemidler. En hest, ei ku og en gris hadde også sin plass. Høns hadde de også, og eggene ble levert til faste kunder. Kompostjorden ble solgt – blant annet som blomsterjord på Torvet.

Som sin mann, Aasmund, sto også Laurentse på torvet og solgte disse fine varene. Her veiledet hun kundene om sylting og safting av rabarbra. Lørdagen var en ekstra stor dag. Etter hvert som barna ble store nok, måtte hele familien yte sitt. Fredagene kunne bli lange om sommeren, først med plukking, deretter med bunting av blomster og den flotte jordbærrabarbraen. Hundre buketter med blomster kunne det bli og store mengder rabarbrabunter. Men det kunne også forekomme mye strev og vanskelige tider. I slike perioder, og da avsetningen ikke var på det beste, måtte en av sønnene reise til Kristiansand, Bergen og Egersund for å bli av med blomsteravlingen. Også vinterstid kunne det bli trange tider. Da tok de to sønnene sesongjobb i ”sildå” på Tasta Foder ved Tastasjøen. Det fortelles om lange dager med økter til langt på natt. Da måtte Aasmund gi seg i vei i allslags vær med mat (hjemmebakt brød ) til dem.
På den tiden var det utenkelig at en mann skulle delta i matlaging og husarbeid. Om dette husker Guri: ”Vi unger syntes det var naturlig at far skulle stelle frokost, kle på oss, mens mor var i fjøset og melket kua. Han hjalp også mor om vinteren med klesvasken og fyrte under vaskegryta. Den slags samarbeide i hjemmet var tabu den gang.” Slik kan vi si at Aasmund var foran sin tid både med det ene og det andre.

Laurentse var flink med baking, safting og sylting. På en utstilling i Bjergsted hadde hun stilt ut saft og syltetøy som hun fikk førstepremie for. Hun solgte også saft og syltetøy som hun laget av rabarbra, helst til eldre mennesker. Da sommer- og høstblomstene var unnagjort begynte forberedelsen til kransebinding. Det var et hektisk arbeid før jul hvor hele familien var engasjert. Om dette forteller Guri: ”Hvit reinlav fikk vi i sekkevis fra Østerdalen, pynt fra Danmark og nåler til å feste pynten med laget vi selv av ståltråd. Det var fullt av moserester i alle stuene, og vi kunne arbeide til sent på natt for å bli ferdige. Men til tross for slitet hadde vi det morsomt og koselig. Mor var den som pyntet kransene med ”danskepynt”, granbar og kongler Det galt å gjøre en god handel til jul. Det var en herlig tid før jul da kransebindingen endelig var ferdig, og vi kunne ta fatt på julerengjøring og bli kvitt all moserestene og annet rusk, pynte juletreet og forberede julen.

Aasmunds store hobby var å spille fele, synge, lese dikt og deklamere. Ellers var han medlem av Tasta Mannskor. I alt sitt strev hadde de tid til å være med i sosialt arbeid. De var aktive medlemmer av Vestlandske Blindeforbund og Tasta Blindeforening i mer enn 50 år. Ekteparet Ramsfjell startet også Tasta Godtemplar forening (avholdslosje). Begge var to sterke, allsidige og arbeidsomme mennesker som satte dype spor etter seg i familien og lokalmiljøet. Aasmund døde hjemme 9.3. 1961 i en alder av 79 år, mens Laurentse levde sine siste dager ( 3 måneder ) på sykehjemmet på Åsen hvor hun døde 88 år gammel den 16.11. 1976.

Kilder: Jan K. Torgersen
Guri Haugen (født Ramsfjell)

Flere artikler fra samme kategori: Tastaprofiler

  • Margith Irene Randeberg Høie

    Margith Irene Randeberg Høie (1926 – 2015) Margith ble født på Randaberg som den eldste i en søskenflokk på fire, og vokste opp hos foreldrene Martha Emilie og Alfred Marcel Randeberg. De drev familiens gårdsbruk ved Randabergfjellet samtidig som de forpaktet en gård v...

    Les Mer

  • Bellest P. Høie

    Bellest P. Høie (1866 - 1919). ”I 1886 kjøpte han i 20 aars alderen smidje og vaaningshus. Drev da med arbeide av gaards- og kjøreredska med en aarlig ometning av kr.3.000.- Der begyntes med 2 læregutter. I disse 27 aar har et stort antal utstaat sin læretid ved verkst...

    Les Mer

  • Kirsten Flatabø

    Kirsten Flatabø ( 1915–2010 ). "Jeg følger nøye med" Livet mitt har vært interessant fordi jeg har involvert meg, sier Kirsten Flatabø som ikke bare har fulgt nøye med, men også engasjert seg aktivt i samfunnet. For eksempel hadde det ikke vært bydelsav...

    Les Mer

  • Karen Magrete Folkvord

    Karen Magrete Folkvord (1873 - 1927) ”Hu Karen i Smiå” Hun var født på Hebnes i Jelsa prestegjeld den 21. januar 1873 som datter til Lars Gudmundson, født 24. desember 1842 og Ragnhild Olsdatter født 1835. (Se vedlegg for familiens aner.) Hun ble gift i 1894 med ...

    Les Mer

  • Birgit Aspelund Bø

    Birgit Aspelund Bø (1905–1998). Birgit Aspelund Bø vokste opp på gården Aspelund på Nedre Tasta i en søskenflokk på ni. Etter oppmuntringer fra faren fikk hun tatt middelskoleeksamen (= realskoleeksamen) på den helt nye St. Svithun skole, noe hun hele livet opple...

    Les Mer

  • Marit Cecilie Bjelland

    Marit Cecilie Bjelland (1938-1995) Marit Cecilie Bjelland, født Thonning Olsen ble født i Stavanger og vokste opp på Våland. Hun var den yngste i en barneflokk på 5 og foreldrene var Sigrid og Thonning Olsen. Faren startet i sin tid Stav...

    Les Mer

  • Berge Bergesen

    Berge Bergesen (farfar til Sigvald Bergesen) (1800 – 1873) Berge Bergesen ble født på gården Øvre Fister i Ryfylke som det syvende barn i rekken. Etter farens død flyttet Berge som tolvåring til Tasta , hvor han vokste opp hos en eldre halvbror. Vi vet ikke stort annet...

    Les Mer

  • Berge Hamilton Aspelund

    BERGE HAMILTON ASPELUND (1907 - 1997) Aspelund Barndom og gården Aspelund Berge Hamilton Aspelund ble født på gården Aspelund på Tasta 28.07.1907. Foreldrene var Bertel Torgersen 1857 –1918 og Berta Severine (født Ingebretsen) 1868—1947. De fikk til samm...

    Les Mer

  • Sverre Andersen

    Sverre Andersen (1936- 2016) Han blei født i Haugesund den 9. oktober 1936, og død 1. november 2016 på Tasta Sjukeheim. Han var nummer to av fira sysken, etter Arne Andersen (1910-2005) og Signe Aartun (1911-1997), begge fra Tasta. Faren var i vegvesenet, og va...

    Les Mer

  • Familien Øritsland

    Familien Øritsland Anette og Nils Øritsland Nils Øritsland ble født 24. juni 1901 i Haugesund og døde i Oslo 13. september 1974. Hans far, skipsreder Torger Nilsen Øritzland, var født 1840 i Tysvær og døde i 1926, mens hans mor, Hanna G...

    Les Mer

  • Ole Martin Wølstad

    Ole Martin Wølstad. Eventyreren, gullgraveren, innovatøren og forretningsmannen, født på Tasta 1. Desember 1872, død 19. juli 1952. Martin Wølstad ble født på Tasta i Vølstadveien 37 (GNR). 29 BRN. 73). Huset eksisterer...

    Les Mer

  • Thore Vølstad (1853 – 1913).

    Thore Vølstad (1853 – 1913) Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1853 og flyttet med familien til Tasta. Han var sønn av Ole Thorsen Vølstad. Han gikk på landbrukskole på Austrått, og arbeidet hjemme på gården på Tasta. Han var dessuten flere år assistent i Det norske M...

    Les Mer

  • Ole Thorsen Vølstad

    Ole Thorsen Vølstad (1824 – 1895) Han var varaordfører i flere år. Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1824. Etter konfirmasjonen var han omgangsskolelærer en tid i Gjesdal, uten mer utdannelse enn den han selv hadde fått på ”folkeskole” og ved å ”gå for presten” Men h...

    Les Mer

  • Elias Tastad

    Kvekerlederen Elias Tastad (1788 – 1863). Elias Tastad ble født i Ramsvik 1788, døpt 27. juli 1788. Hans far var bonde og fisker Elias Olsen Øvre Tastad, hans mor var Anna Olsdotter Jotten. Elias farfar Ole Eliasson kom fra Jødestad i Riska. Omkring 1750 fikk han slå s...

    Les Mer

  • Magnus Takle

    Magnus Takle(1883 - 1971) Bakgrunn Birger Magnus Johan Takle var lærer i hele sitt yrkesliv. Han ble født 15. februar 1883 i Brekke på sørsida av Sogne­fjorden. Foreldrene hans var bonde Hans Mag...

    Les Mer

  • Jens Otterbech

    Jens Otterbech   (1868  -  1921) Hvem var Jens Otterbech som har fått oppkalt en gate etter seg, en parallellgate med Randabergveien opp mot Byhaugen Han var prest i Frue menighet 1907 til 1919, bodde her på Tasta og har satt dype spor etter seg både lo...

    Les Mer

  • Olaf Nilsen ”Tastamaen”

    "Tastamaen" Olaf Nilsen ”Tastamaen” (1877 - 1966) Værprofeten som var kjent i hele Norge som ”Tastamaen” var født på Øvre Tasta 11. april 1877. På gr.nr.28 br.nr.17. Gården eies i dag av Jan Åsland. Hans foreldre var Nils Ommund...

    Les Mer

  • Martin Motland

    Martin Motland (1887 - 1970) Martin Motland var født i Byrkjedal. Han og foreldrene, Halvar og Gurina kom til Stavanger hvor de bodde noen år hos sønnen Wilhelm som hadde kjøpt gården Rosenlund og drev planteskole der. I 1922 kjøpte Martin småbruket GRN. 29 BRN. 37...

    Les Mer

  • Ingeborg Larsen

    Ingeborg Larsen (1849-1925) Ingeborg Svendsdtr Oftedal ble født 7/3- 1849 i Stavanger. Foreldrene var Svend Torgersen Oftedal og hustru Inger Olsdatter Meling I 1856 ble lærer Svend Torgersen Oftedal beskikket lensmann i Rennesøy. Samme år kjøpte Svend ...

    Les Mer

  • Samuel Samuelsen Ledaal

    Samuel Samuelsen Ledaal. (1789 - 1868). Samuel Samuelsen Ledaal var født 1789 på gården Næsheim i Hå som sønn av Samuel Ellingson Næsheim (1757–1823) og Ane Berte Olsdatter Lode (1756–1828). I boka Træk av Hetlands Historie 1814–1914 forteller forfatterne at Samuel allere...

    Les Mer

  • Toralf Kristiansen

    Toralf ble født i Tananger den 9. mars 1904, død 2. desember 1994. Hans far var: Karolius Martinius Kristiansen los i Tananger, født 4. mars 1869, i Gildeskål, død 10. mars 1933, hans far var: Christian Rist Hansen Mårnes, født 11. oktober 1828...

    Les Mer