Birgit Aspelund Bø


Birgit Aspelund Bø (1905–1998).
Birgit Aspelund Bø vokste opp på gården Aspelund på Nedre Tasta i en søskenflokk på ni. Etter oppmuntringer fra faren fikk hun tatt middelskoleeksamen
(= realskoleeksamen) på den helt nye St. Svithun skole, noe hun hele livet opplevde som et privilegium, selv om det ble fem års vandring i all slags vær fra Tasta til Storhaug seks dager i uken i fem år. (Elevene begynte på middelskolen fra 6. klasse den gangen). Svært få bondejenter fikk utdannelse utover folkeskolen den gangen.

Birgit kom for alvor med i politikken etter krigen i 1945. Som venstrekvinne var hun i flere perioder med i Hetland herredsstyre og mange andre utvalg. Særlig var hun en markert skikkelse i Hetland skolestyre, og som representant for dette var hun i en periode på ca. 20 år leder for skoletilsynet for Tasta skole.

I alle disse ombudene gjorde Birgit en sterk innsats for Tasta og andre utkantstrøk, blant andre Hundvåg, Austre Åmøy og Hommersågtrakten, bygder som tilhørte Hetland kommune før 1965. Opptil da lå nemlig hovedtyngden av Hetland kommune fra Hillevåg og sørover til Hinna/Gausel, et område hvor det fantes sterke politikere med prioriteringer knyttet til forbedringer av egne lokalmiljøer. Blant annet måtte hun kjempe mot en oppfatning de hadde ”der sør” om at Tasta snart ville bli oppslukt av Stavanger: ”Ka ska de med någe på Tasta ? baganom verdå?”, var en av replikkene hun ofte ble møtt med på møter og i utvalg. Blant annet tok det 40 år før Tasta fikk sin første gymnastikksal.

Birgits konkrete gjerninger som skolepolitiker knytter seg blant annet til reising av tilleggsbygg for Tasta skole, ansettelse av en ny generasjon dyktigere lærere og skolestyrere fra 1947 og fremover, samt dannelsen av den første foreldreforeningen på Tasta (hvor hun også måtte kjempe mot de gamle lærerne som ikke ville ha ”innblanding” av foreldrene). Overfor de nye lærerne og styrerne som etter hvert kom til Tasta, hadde Birgit en helt spesiell omsorg – ikke minst ved å hjelpe dem praktisk til rette med bolig og ved å forankre dem i bygda. Men allerede før dette – i 1945 – hadde hun ved hjelp av søsteren, Signe, i Brooklyn som fikset silke, gått i gang med å skaffe Tasta skoles sin første skolefane. Den ble tegnet av lærer Sjøthun på Kongsgård og ble ferdigstilt til 17.mai-toget i 1946. Året etter kunne hun heise det norske flagget på skolens første flaggstang. (Flaggstangen stod ved trappene ned til Randabergveien, dvs. i nedre del av skolegården. I mellomtiden er det reist en ny flaggstang i øvre del av skolegården mellom den gamle skolen og de nye bygningene.)

Det neste hun tok fatt på, var arbeidet for de eldre på Tasta. I alle år hadde det bare eksistert ett aldershjem i Hetland kommune; det lå på Hinna. Dette betydde at eldre på Tasta som knapt hadde vært så langt sør, måtte ei god mil ut av bygda for å bli tatt vare på. Sammen med støttende medhjelpere tok Birgit kampen opp. Med henne som ildsjel ble Tasta gamlehjemsforening startet. Det ble dannet virksomhetsgrupper både i menigheten og i husmorlaget. Og i 1978 stod Menighetenes alderssenter (Tasta sykehjem) ferdig – reist ved et fellesløft av mange parter – også det offentlige.

Birgit var flittig opptatt ev egen utvikling. 75 år gammel la hun bildeveven på bagasjebrettet og syklet i flere år til vevekurs på Skipper Worse. I over 40 år – gjennom hele pensjonisttilværelsen til hun rundet 85 år – var hun trofast med i en studiesirkel sammen med andre venstrekvinner, og helt fram til 90-årsalderen deltok hun på engelskkurs i Tasta bydelshus! De som kjente Birgit, elsket henne, og de som ikke elsket henne, kjente henne ikke! (Stavanger Aftenblad 12.2. 1998.)

Kilder: Bø, Inge
Torgersen, Jan K. «Tasta»

Flere artikler fra samme kategori: Tastaprofiler

  • Margith Irene Randeberg Høie

    Margith Irene Randeberg Høie (1926 – 2015) Margith ble født på Randaberg som den eldste i en søskenflokk på fire, og vokste opp hos foreldrene Martha Emilie og Alfred Marcel Randeberg. De drev familiens gårdsbruk ved Randabergfjellet samtidig som de forpaktet en gård v...

    Les Mer

  • Bellest P. Høie

    Bellest P. Høie (1866 - 1919). ”I 1886 kjøpte han i 20 aars alderen smidje og vaaningshus. Drev da med arbeide av gaards- og kjøreredska med en aarlig ometning av kr.3.000.- Der begyntes med 2 læregutter. I disse 27 aar har et stort antal utstaat sin læretid ved verkst...

    Les Mer

  • Kirsten Flatabø

    Kirsten Flatabø ( 1915–2010 ). "Jeg følger nøye med" Livet mitt har vært interessant fordi jeg har involvert meg, sier Kirsten Flatabø som ikke bare har fulgt nøye med, men også engasjert seg aktivt i samfunnet. For eksempel hadde det ikke vært bydelsav...

    Les Mer

  • Karen Magrete Folkvord

    Karen Magrete Folkvord (1873 - 1927) ”Hu Karen i Smiå” Hun var født på Hebnes i Jelsa prestegjeld den 21. januar 1873 som datter til Lars Gudmundson, født 24. desember 1842 og Ragnhild Olsdatter født 1835. (Se vedlegg for familiens aner.) Hun ble gift i 1894 med ...

    Les Mer

  • Marit Cecilie Bjelland

    Marit Cecilie Bjelland (1938-1995) Marit Cecilie Bjelland, født Thonning Olsen ble født i Stavanger og vokste opp på Våland. Hun var den yngste i en barneflokk på 5 og foreldrene var Sigrid og Thonning Olsen. Faren startet i sin tid Stav...

    Les Mer

  • Berge Bergesen

    Berge Bergesen (farfar til Sigvald Bergesen) (1800 – 1873) Berge Bergesen ble født på gården Øvre Fister i Ryfylke som det syvende barn i rekken. Etter farens død flyttet Berge som tolvåring til Tasta , hvor han vokste opp hos en eldre halvbror. Vi vet ikke stort annet...

    Les Mer

  • Berge Hamilton Aspelund

    BERGE HAMILTON ASPELUND (1907 - 1997) Aspelund Barndom og gården Aspelund Berge Hamilton Aspelund ble født på gården Aspelund på Tasta 28.07.1907. Foreldrene var Bertel Torgersen 1857 –1918 og Berta Severine (født Ingebretsen) 1868—1947. De fikk til samm...

    Les Mer

  • Sverre Andersen

    Sverre Andersen (1936- 2016) Han blei født i Haugesund den 9. oktober 1936, og død 1. november 2016 på Tasta Sjukeheim. Han var nummer to av fira sysken, etter Arne Andersen (1910-2005) og Signe Aartun (1911-1997), begge fra Tasta. Faren var i vegvesenet, og va...

    Les Mer

  • Familien Øritsland

    Familien Øritsland Anette og Nils Øritsland Nils Øritsland ble født 24. juni 1901 i Haugesund og døde i Oslo 13. september 1974. Hans far, skipsreder Torger Nilsen Øritzland, var født 1840 i Tysvær og døde i 1926, mens hans mor, Hanna G...

    Les Mer

  • Ole Martin Wølstad

    Ole Martin Wølstad. Eventyreren, gullgraveren, innovatøren og forretningsmannen, født på Tasta 1. Desember 1872, død 19. juli 1952. Martin Wølstad ble født på Tasta i Vølstadveien 37 (GNR). 29 BRN. 73). Huset eksisterer...

    Les Mer

  • Thore Vølstad (1853 – 1913).

    Thore Vølstad (1853 – 1913) Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1853 og flyttet med familien til Tasta. Han var sønn av Ole Thorsen Vølstad. Han gikk på landbrukskole på Austrått, og arbeidet hjemme på gården på Tasta. Han var dessuten flere år assistent i Det norske M...

    Les Mer

  • Ole Thorsen Vølstad

    Ole Thorsen Vølstad (1824 – 1895) Han var varaordfører i flere år. Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1824. Etter konfirmasjonen var han omgangsskolelærer en tid i Gjesdal, uten mer utdannelse enn den han selv hadde fått på ”folkeskole” og ved å ”gå for presten” Men h...

    Les Mer

  • Elias Tastad

    Kvekerlederen Elias Tastad (1788 – 1863). Elias Tastad ble født i Ramsvik 1788, døpt 27. juli 1788. Hans far var bonde og fisker Elias Olsen Øvre Tastad, hans mor var Anna Olsdotter Jotten. Elias farfar Ole Eliasson kom fra Jødestad i Riska. Omkring 1750 fikk han slå s...

    Les Mer

  • Magnus Takle

    Magnus Takle(1883 - 1971) Bakgrunn Birger Magnus Johan Takle var lærer i hele sitt yrkesliv. Han ble født 15. februar 1883 i Brekke på sørsida av Sogne­fjorden. Foreldrene hans var bonde Hans Mag...

    Les Mer

  • Aasmund Ramsfjell

    Aasmund Ramsfjell (1881 - 1961). Aasmund Ramsfjell ble født 17.12.1881 på fjellgården Ramsfjell, en fjellgård i Jøsenfjord rett opp av Vadla. Gården har tilhørt slekten i flere generasjoner og er fremdeles i slektens eie. På grunn av lang skolevei – Ramsfjell ligger 475 m...

    Les Mer

  • Jens Otterbech

    Jens Otterbech   (1868  -  1921) Hvem var Jens Otterbech som har fått oppkalt en gate etter seg, en parallellgate med Randabergveien opp mot Byhaugen Han var prest i Frue menighet 1907 til 1919, bodde her på Tasta og har satt dype spor etter seg både lo...

    Les Mer

  • Olaf Nilsen ”Tastamaen”

    "Tastamaen" Olaf Nilsen ”Tastamaen” (1877 - 1966) Værprofeten som var kjent i hele Norge som ”Tastamaen” var født på Øvre Tasta 11. april 1877. På gr.nr.28 br.nr.17. Gården eies i dag av Jan Åsland. Hans foreldre var Nils Ommund...

    Les Mer

  • Martin Motland

    Martin Motland (1887 - 1970) Martin Motland var født i Byrkjedal. Han og foreldrene, Halvar og Gurina kom til Stavanger hvor de bodde noen år hos sønnen Wilhelm som hadde kjøpt gården Rosenlund og drev planteskole der. I 1922 kjøpte Martin småbruket GRN. 29 BRN. 37...

    Les Mer

  • Ingeborg Larsen

    Ingeborg Larsen (1849-1925) Ingeborg Svendsdtr Oftedal ble født 7/3- 1849 i Stavanger. Foreldrene var Svend Torgersen Oftedal og hustru Inger Olsdatter Meling I 1856 ble lærer Svend Torgersen Oftedal beskikket lensmann i Rennesøy. Samme år kjøpte Svend ...

    Les Mer

  • Samuel Samuelsen Ledaal

    Samuel Samuelsen Ledaal. (1789 - 1868). Samuel Samuelsen Ledaal var født 1789 på gården Næsheim i Hå som sønn av Samuel Ellingson Næsheim (1757–1823) og Ane Berte Olsdatter Lode (1756–1828). I boka Træk av Hetlands Historie 1814–1914 forteller forfatterne at Samuel allere...

    Les Mer

  • Toralf Kristiansen

    Toralf ble født i Tananger den 9. mars 1904, død 2. desember 1994. Hans far var: Karolius Martinius Kristiansen los i Tananger, født 4. mars 1869, i Gildeskål, død 10. mars 1933, hans far var: Christian Rist Hansen Mårnes, født 11. oktober 1828...

    Les Mer