Karen Magrete Folkvord


Karen Magrete Folkvord (1873 – 1927)
”Hu Karen i Smiå”
Hun var født på Hebnes i Jelsa prestegjeld den 21. januar 1873 som datter til Lars Gudmundson, født 24. desember 1842 og Ragnhild Olsdatter født 1835. (Se vedlegg for familiens aner.) Hun ble gift i 1894 med smed Martin Johan Tollefsen Folkvord fra Høyland. Han var født 18. desember 1872, hans foreldre var Tollef Olsen og moren het Ingeborg Marie Nielsdatter født 1844 i Koppervik.I 1870 var hun tjenestejente hos Sivert Johan Nolsson Hesberg fra Koppervik gift med Marie Olsdotter på Folkvord. 18. desember 1872 fikk hun sønnen Martin Johan, faren var Tollef Olsen. I 1875 er hun fremdeles tjenestejente på Folkvord og Martin Johan er fostersønn til Sivert og Maria, som er barnløse.

De kom til Tasta i 1897, hvor de kjøpte fire mål jord av Enok Enoksen (oldefar til Enok Kommedal). Siden kjøpte Karen tre mål til. Her satte de opp våningshus og smie. Både hus og smie er i dag revet. For tastafolk var huset som kjent eiet av talgøfamilien. (Margit Folkvord yngste datter til Karen ble gift med Jakop Talgø). Smiå var kjent blant Tastafolk som ”Georg i smiå”, han leide denne av Karen og senere av talgøfamilien.

Under et medlemsmøte i Historielaget ble jeg av Helge Monstad overrakt følgende nekrolog:

1927

ET BLAD AV ARBEIDETS SAGA.

Karen Folkvord, Tasta, in memorian.Familien

Familien“Der hvis navn ei for mengden funkler”,- denne verslinje står for meg, når jeg nu leser at Karen i ”Smiå”, ikke er mere. Hennes navn var ikke videre kjent, nei, men fylte den plass hun av vår herre hadde fått. De plikter hun blev pålagt tok hun på seg og satte så all sin evne og vilje og kraft inn på. å gjør gangsverk i det hun blev betrodd.- Det var hennes adelsmerke. Hennes mann var smed og hadde i sin tid satt opp både våningshus og smieverksted i liten hage derute på Tasta. Det gikk bra for dem en tid, og alt tægnet sig for dem, Men så kom efter litt de tunge stunder inn over dem. En god dag reiste mannen til Amerika, Tilbake satt Karen med fem små barn, som hun på sett og vis måtte sørge for i tomt hus med svart smie og stor gjeld.- Men i vuggegave hadde Karen fått et uslitelig godt humør og dertil et arbeidsmot og en vilje som ikke så lett lot seg kue av motgang. Hun tok straks i vei, først med klæsvask for folk og så ellers hvad som kunne fårefalle. Senere fikk hun ovnsilegget og renholdet på Tasta skole, så nu hadde Karen fast lønn attåt det andre. Smien fikk hun også leid ut av og til, og nu begynte det å lysne med utkomme. Det var ikke så greit å gå fra små ut på arbeid, men Karen visste råd. Hun tok ofte den minste på ryggen og så gjerne de to nestminste ved hånden, og så bar det i. Vei – enten til skolen eller arbeid et annet sted. “Hjelp deg selv, så hjelper deg Gud, den regel levet Karen efter – og hun blev ikke skuffet, Det gikk. År efter år slet de sig frem. Karen greiet både til mat og Familienklær efter hvert som de små vokste til. Og Vårherre laget det slik at de små fikk være så velsignet helsesterke. Hun hadde den glede å se frukter av sitt arbeid. Renter og avdrag blev betalt til rett tid, og til slutt hadde hun kommet seg klar av gjelden, ja Karen såg seg endog syn med å kjøpe et lite jordstykke og tre kyr – og. Også dette fikk hun betalt før nu sykdommen tok henne. I de siste femten år hadde Karen sitt virkefelt på slakthuset som saueklipper. Fra den dagen hun begynte til hun sluttet nu i sommer, hadde hun ikke forsømt en eneste dag -tross den lange og ofte værhårde vei. I kolde, mørke morgentimer når storm og slud suste om ørene ,- vandret Karen freidig sin gang til sitt arbeid. Det gjalt å være fremme i tide, Og årene gikk. Nu er alle hennes små voksne døtre gifte med bra menn og sønnene i gode stillinger, hennes ønskemål var nådd: Å få barna frem til bra selvhju1pne mennesker. Og hjemmet for seg og sine. Nu hadde hun tenkt å slutte sitt strev og prøve goddagene hun også, for resten av sitt liv. Men så kom sykdommen som hun visstnok hadde båret på lenger enn hun visste, og tok henne til side før hun hadde tenkt Nu er hun borte og hviler i fred, Den glade, klingende latter lyder ikke mer, og de flittige hender ligger foldet.- Du har vert tro overlite, jeg vil sette dig over meget, Gakk inn i din herres glede, sa mesteren en gang. Måtte vart land fostre mange slike plikttro, arbeidsvillige sjele, som ikke rømmer bort fra ansvar og møye og de tunge stunder kommer, men står på sin post og holder ut og bærer sin bør til den er fremme.

Eugenie Molaug

Senere har vi hørt at Karen var den dyktigste saueklipperen de noensinne har hatt på slaktehuset!

Eugenie Molaug var tanten til Peter Molaug på Stokka, hun var gift med Peter Molaug som var styrer på Våland skole og var bror til Peters far. Nekrologen forteller nesten hele historien om Karen. Men man kan få inntrykk av at mannen Martin aldri gav ord fra seg etter at han reiste til Amerika

SmiaSolveig Braadland, barnebarn til Karen Folkvord forteller at hennes mor som var nummer to i rekken av Karens fem barn, fortalte at hennes far tjente bra i Amerika og sendte penger hjem til Karen. Dessuten var han hjemme på Tasta to ganger. Begge gangene ville han ha Karen og barna med seg til Amerika, men Karen nektet. Da han var hjemme drev han litt med travhester. Solveig husker at moren Ragnhild hadde en sølvpokal som faren hadde vunnet på et hesteløp.. Solveigs søster Karen Løyning, kan bekrefte det Solveig forteller, videre at deres mor Ragnhild var opptatt av dette, å fortelle sine barn om sin barndom på Tasta.

Ved folketellingen i Hetland av 1900 bor både hun og mannen samt 3 barn på Tasta, videre er det 2 smedlærlinger, en rebslager med kone og en blikkenslager, i alt 10 personer. (se vedlegg) . Grunnen til at det ikke gikk så godt med smien var vel stor konkurranse med Bellest Høie som hadde smien rett nedenfor, som senere kom i familien Kristiansens eie.

Smia

Mor til Inge Bø, Birgit fortalte i følge Inge ofte om Karen. Han husker: ”Mor hadde stor respekt for henne, og jeg fikk inntrykk av det mor fortalte, at det samme gjaldt for folk flest på Tasta. Jeg husker ikke lenger så mange deltaljer. Men det gikk mye på hennes arbeidsinnsats for å gi barna et godt hjem. Hun reiste rundt på gårdene på Tasta og deltok i slakting og vasking av grisetarmer. Jeg fikk inntrykk av at hun var mye brukt av bøndene på Tasta til forefallene arbeid. Kanskje folk ville hjelpe henne og barna. I følge det mor fortalte reiste mannen til USA og kom aldri tilbake.»

I henhold til utvandrerprotokollene reiste Martin T Folkvord, under navnet Martin J. Tollefsen til USA 4. Mai 1903, bestemmelsessted : Minesota. Vi kan foreløpig ikke finne at han noen gang returnerte til Norge. Nå er det slik at det gamle politikammeret i Hospitalgaten brant i 1928 og her var utvandrer protokollene lagret. Alt gikk tapt! Senere har en lyktes og få protokoller og dokumentasjon fra andre distrikt.

Vi har søkt i ankomstlistene i N.Y. (Elis Island), men også her med negativt resultat! Utvandrersenteret har funnet det siste som er skrevet om Martin i et vervingsskjema fra 1. Verdenskrig. Her står han oppført som ”blacksmith” nearest relative … Folkvord, bosted Chicago Illinois.

Sønnen Lars Folkvord finnes som utreist fra Norge i 1938. I følge pasasjerlistene reiser han til sin far Martin Folkvord i Illinois. Dette er det siste sporet av Martin. Det ser ut til at Lars har vært hjemme 1938, for han reiste første gang i 1924.

Av Jan K. Torgersen, Tasta Historielag

Kilder: Utvandrerpotokollene, passasjerlister, Helge Monstad samt, Barnebarn av Karen Folkvord.

Flere artikler fra samme kategori: Tastaprofiler

  • Margith Irene Randeberg Høie

    Margith Irene Randeberg Høie (1926 – 2015) Margith ble født på Randaberg som den eldste i en søskenflokk på fire, og vokste opp hos foreldrene Martha Emilie og Alfred Marcel Randeberg. De drev familiens gårdsbruk ved Randabergfjellet samtidig som de forpaktet en gård v...

    Les Mer

  • Bellest P. Høie

    Bellest P. Høie (1866 - 1919). ”I 1886 kjøpte han i 20 aars alderen smidje og vaaningshus. Drev da med arbeide av gaards- og kjøreredska med en aarlig ometning av kr.3.000.- Der begyntes med 2 læregutter. I disse 27 aar har et stort antal utstaat sin læretid ved verkst...

    Les Mer

  • Kirsten Flatabø

    Kirsten Flatabø ( 1915–2010 ). "Jeg følger nøye med" Livet mitt har vært interessant fordi jeg har involvert meg, sier Kirsten Flatabø som ikke bare har fulgt nøye med, men også engasjert seg aktivt i samfunnet. For eksempel hadde det ikke vært bydelsav...

    Les Mer

  • Birgit Aspelund Bø

    Birgit Aspelund Bø (1905–1998). Birgit Aspelund Bø vokste opp på gården Aspelund på Nedre Tasta i en søskenflokk på ni. Etter oppmuntringer fra faren fikk hun tatt middelskoleeksamen (= realskoleeksamen) på den helt nye St. Svithun skole, noe hun hele livet opple...

    Les Mer

  • Marit Cecilie Bjelland

    Marit Cecilie Bjelland (1938-1995) Marit Cecilie Bjelland, født Thonning Olsen ble født i Stavanger og vokste opp på Våland. Hun var den yngste i en barneflokk på 5 og foreldrene var Sigrid og Thonning Olsen. Faren startet i sin tid Stav...

    Les Mer

  • Berge Bergesen

    Berge Bergesen (farfar til Sigvald Bergesen) (1800 – 1873) Berge Bergesen ble født på gården Øvre Fister i Ryfylke som det syvende barn i rekken. Etter farens død flyttet Berge som tolvåring til Tasta , hvor han vokste opp hos en eldre halvbror. Vi vet ikke stort annet...

    Les Mer

  • Berge Hamilton Aspelund

    BERGE HAMILTON ASPELUND (1907 - 1997) Aspelund Barndom og gården Aspelund Berge Hamilton Aspelund ble født på gården Aspelund på Tasta 28.07.1907. Foreldrene var Bertel Torgersen 1857 –1918 og Berta Severine (født Ingebretsen) 1868—1947. De fikk til samm...

    Les Mer

  • Sverre Andersen

    Sverre Andersen (1936- 2016) Han blei født i Haugesund den 9. oktober 1936, og død 1. november 2016 på Tasta Sjukeheim. Han var nummer to av fira sysken, etter Arne Andersen (1910-2005) og Signe Aartun (1911-1997), begge fra Tasta. Faren var i vegvesenet, og va...

    Les Mer

  • Familien Øritsland

    Familien Øritsland Anette og Nils Øritsland Nils Øritsland ble født 24. juni 1901 i Haugesund og døde i Oslo 13. september 1974. Hans far, skipsreder Torger Nilsen Øritzland, var født 1840 i Tysvær og døde i 1926, mens hans mor, Hanna G...

    Les Mer

  • Ole Martin Wølstad

    Ole Martin Wølstad. Eventyreren, gullgraveren, innovatøren og forretningsmannen, født på Tasta 1. Desember 1872, død 19. juli 1952. Martin Wølstad ble født på Tasta i Vølstadveien 37 (GNR). 29 BRN. 73). Huset eksisterer...

    Les Mer

  • Thore Vølstad (1853 – 1913).

    Thore Vølstad (1853 – 1913) Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1853 og flyttet med familien til Tasta. Han var sønn av Ole Thorsen Vølstad. Han gikk på landbrukskole på Austrått, og arbeidet hjemme på gården på Tasta. Han var dessuten flere år assistent i Det norske M...

    Les Mer

  • Ole Thorsen Vølstad

    Ole Thorsen Vølstad (1824 – 1895) Han var varaordfører i flere år. Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1824. Etter konfirmasjonen var han omgangsskolelærer en tid i Gjesdal, uten mer utdannelse enn den han selv hadde fått på ”folkeskole” og ved å ”gå for presten” Men h...

    Les Mer

  • Elias Tastad

    Kvekerlederen Elias Tastad (1788 – 1863). Elias Tastad ble født i Ramsvik 1788, døpt 27. juli 1788. Hans far var bonde og fisker Elias Olsen Øvre Tastad, hans mor var Anna Olsdotter Jotten. Elias farfar Ole Eliasson kom fra Jødestad i Riska. Omkring 1750 fikk han slå s...

    Les Mer

  • Magnus Takle

    Magnus Takle(1883 - 1971) Bakgrunn Birger Magnus Johan Takle var lærer i hele sitt yrkesliv. Han ble født 15. februar 1883 i Brekke på sørsida av Sogne­fjorden. Foreldrene hans var bonde Hans Mag...

    Les Mer

  • Aasmund Ramsfjell

    Aasmund Ramsfjell (1881 - 1961). Aasmund Ramsfjell ble født 17.12.1881 på fjellgården Ramsfjell, en fjellgård i Jøsenfjord rett opp av Vadla. Gården har tilhørt slekten i flere generasjoner og er fremdeles i slektens eie. På grunn av lang skolevei – Ramsfjell ligger 475 m...

    Les Mer

  • Jens Otterbech

    Jens Otterbech   (1868  -  1921) Hvem var Jens Otterbech som har fått oppkalt en gate etter seg, en parallellgate med Randabergveien opp mot Byhaugen Han var prest i Frue menighet 1907 til 1919, bodde her på Tasta og har satt dype spor etter seg både lo...

    Les Mer

  • Olaf Nilsen ”Tastamaen”

    "Tastamaen" Olaf Nilsen ”Tastamaen” (1877 - 1966) Værprofeten som var kjent i hele Norge som ”Tastamaen” var født på Øvre Tasta 11. april 1877. På gr.nr.28 br.nr.17. Gården eies i dag av Jan Åsland. Hans foreldre var Nils Ommund...

    Les Mer

  • Martin Motland

    Martin Motland (1887 - 1970) Martin Motland var født i Byrkjedal. Han og foreldrene, Halvar og Gurina kom til Stavanger hvor de bodde noen år hos sønnen Wilhelm som hadde kjøpt gården Rosenlund og drev planteskole der. I 1922 kjøpte Martin småbruket GRN. 29 BRN. 37...

    Les Mer

  • Ingeborg Larsen

    Ingeborg Larsen (1849-1925) Ingeborg Svendsdtr Oftedal ble født 7/3- 1849 i Stavanger. Foreldrene var Svend Torgersen Oftedal og hustru Inger Olsdatter Meling I 1856 ble lærer Svend Torgersen Oftedal beskikket lensmann i Rennesøy. Samme år kjøpte Svend ...

    Les Mer

  • Samuel Samuelsen Ledaal

    Samuel Samuelsen Ledaal. (1789 - 1868). Samuel Samuelsen Ledaal var født 1789 på gården Næsheim i Hå som sønn av Samuel Ellingson Næsheim (1757–1823) og Ane Berte Olsdatter Lode (1756–1828). I boka Træk av Hetlands Historie 1814–1914 forteller forfatterne at Samuel allere...

    Les Mer

  • Toralf Kristiansen

    Toralf ble født i Tananger den 9. mars 1904, død 2. desember 1994. Hans far var: Karolius Martinius Kristiansen los i Tananger, født 4. mars 1869, i Gildeskål, død 10. mars 1933, hans far var: Christian Rist Hansen Mårnes, født 11. oktober 1828...

    Les Mer