Kirsten Flatabø


Kirsten Flatabø ( 1915–2010 ).

«Jeg følger nøye med»

Livet mitt har vært interessant fordi jeg har involvert meg, sier Kirsten Flatabø som ikke bare har fulgt nøye med, men også engasjert seg aktivt i samfunnet. For eksempel hadde det ikke vært bydelsavis på Tasta uten henne. I slutten av desember fylte hun 90 år, og tastaviså benyttet anledningen til en samtale med henne.
AV MARIANNE WIESER

Kirsten bor i en leilighet i Lensmannstunet dit hun flyttet for et par år siden. Det skjedde med tungt hjerte; hun var glad i det lille huset sitt nederst i Myrveien med den storslagne utsikten over Stokkavatnet og hagen som bar tydelig preg av hennes ”grønne fingre”. Men selv om hun har en jernkondisjon ellers, var ryggen begynt å bli for kranglete.
Vi går rett på sak og spør hvorfor bør folk engasjere seg – interessen for felleskapet har da dalt kraftig de siste årene.

– Fordi vi vil leve best mulig i vårt samfunn, mener Kirsten. Vi kan jo overlate jobben til andre. Jeg har overlatt mange jobber til andre – nå har jeg lov til det – men jeg har alltid vært opptatt av ting. Jeg gikk i protesttog mot atomvåpen fra Sandnes til Stavanger to ganger, og hadde det vært meg, så hadde han Ole Kopreitan med den barnvognen sin fått Nobels Fredspris. Og da var det ikke stuerent, men det brydde jeg meg ikke om. Det var ganske radikalt å være med i Nei til Atomvåpen. Vi var noen stykker som holdt ut hele tiden, men nå kunne de jamen ha en gruppe så gekk mot atomvåpen igjen. For nå er det Iran som ska skaffe seg atomvåpen og alle vet at Amerika skaffet Israel atomvåpen. Og Nordkorea holder og på, bare de ikke sprenge hele jorden i lufta!

Langt ute på landet
Språket røper at Kirsten ikke egentlig er tastajente. Da hun var liten, bodde hun i Ny Olavsklev, der hvor Clarion hotell nå er. Faren var maskinmester i Hetland meieri i samme gate. En vakker dag kjøpte han et småbruk i Myrveien – som var langt utenfor byen – og familien reiste ut og fikk satt poteter og dro ikkje hjem igjen før om høsten. Bebyggelsen begynte inne i Vølstadveien. Nærmeste butikk og postkontor var Danielsen i Randabergveien i huset der Express Pizza nå holder til.
Kirstens familie hadde ikke bil og måtte ta bussen. Faren syklet til byen hver morgen og kom tilbake på ettermiddagen. Kirsten var ikke var udelt glad for dette sommeroppholdet: – Jeg husker at jeg synes det var lite kjekt å reise fra venninnene mine inne i byen. Småbruket var jo dyrket. Der du nå ser store trer ned mot Stokkavannet, det var bare lyngheier. Jeg gikk og plukte blåbær bortover.

Jobb i Rikstelefonen
I 1935 tok hun artium på Kongsgård som var eneste gymnas i byen, ikke helt vanlig for jenter denne gangen. Kirstens store ønske var å bli meieriingeniør, men det ble ikke slik: -De hjemme synes jeg skulle søke på rikstelefonen, og jeg var så snill at jeg gjorde det. På rikstelefonen var jeg i 10 år, og då jeg skulle ha Åse, så sluttet jeg. Det var i 47.

Kirsten har alltid lest mye for ungene. Her med barnebarnet Siri for ca. 30 år siden.
Okkupasjonstiden har ikke Kirsten lyst å snakke så mye om: – Krigen var en ubehagelig tid. Jeg låg lavt i terrenget, jeg synes ikke jeg kunne være med på noe. Men jeg dyrket grønnsaker ute på Tasta og solgte eller ga dem bort.

Vil du gifte deg?
På sommeren i 1944 tok livet plutselig en annen vending. Hun hadde fått nyss om at tyskerne kom til å ta alle tomme hus i Hetland kommune, som Tasta var en del av fram til 1965, og tok affære umiddelbart:
– Jeg ringte til Lars sporenstreks og spurte: Vil du gifte deg? Det var ikkje noe samboerskap den gangen, men vi var forlovet med ring og det hele. Vet du hva – det er en bok verdt, hvordan vi fikk til hjemmet vårt. Der va ingenting å få fatt i. Da måtte man ver oppfinnsom!

Lars fikk et møbelverksted på sitt hjemsted i Hardanger til å lage spisestue, og Kirsten fikk fatt i sekker, farget noen av dem røde og tryllet fram grå- og rødstripete golvtepper til stua. De fikk det veldig koselig, synes hun. Etter hvert kom det tre jenter, og i begynnelsen fortsatte Kirsten å arbeide:
– Men du vet, da hadde vi ikke den tiden vi har nå, nå har de ett år svangerskapspermisjon. Og då Gro var liten, så hadde vi en hjelp hjemme, og jeg gråt og Gro gråt. Det var ikke lett. Nå skal de jo i barnehave. Jeg var en mor som kunne sanger og all slags, men jeg tror at barn har godt av å gå i barnehage. Men jeg sluttet jo i rikstelefonen da Åse kom.

Et respektert yrke
Da minstejenta Eli va seks år, begynte Kirsten å tenke på utdannelse igjen og bli lærer. Hun hadde sin mor boende i et lite hus ved siden av sitt eget og var trygg på at ungene hadde det bra og at det kom mat på bordet. Mannen Lars støttet henne også hele veien. Stavanger hadde ikke lærerskole på 1950-tallet, og undervisningen begynte i såkalte Statens lærerskoleklasser på forskjellige skoler. Kirsten syklet fra Nylund til Svithun til Kannik og Våland det første året. Det andre året gikk hun på den maritime skolen på Kalhammeren, og der ble det straks ”mye mer svung” på det.
I 1960 var Kirsten ferdig lærer i godt voksen alder. Og lærer var et yrke det sto respekt av denne gangen. Hun hadde tatt lærerskolen veldig alvorlig og må ha vært en mønsterelev. Hun var lærer på Kampen skole helt til hun ble pensjonist, men sørget også for å ta videreutdannelse i spesialpedagogikk og som øvingslærer.


Huset i Myrveien ble fast bosted i 1944.

Samfunnsengasjement
Kirsten har alltid vært samfunnsengasjert. Hun er til og med villig til å innrømme det: – Jeg følger nøye med på alt som foregår når. For eksempel dette med muslimene som nå går til opprør mot Vesten, fordi de har laget tegninger av Muhammed. Jeg synes at vi bor i et fritt land, og vi har lov å offentliggjøre hva vi vil. Men muslimene føler seg ikke respektert – det forstår jeg veldig godt. Og tenk hva religionskriger der ha vært i verden!

Hun var medlem i bystyret i en periode og i Tasta bydelsutvalg i to perioder for partiet Venstre. Da var hun for lengst pensjonist, men få av de yngre kunne måle seg med henne når det gjaldt glødende engasjement og lokalkunnskap. I dag er hun uenig med mange av Venstres synspunkter, og en vakker dag benyttet hun anledningen til å «»melde seg ut – sporenstreks, som hun sier.

Hjertesak bydelsavis
I den første perioden – sånn circa for 13 år siden – ble en avis for bydelen hennes største hjertesak.
– Jeg synes at en bydelsavis er et kulturtilbud til samtlige beboere i bydelen. Så trodde Jeg vi kom nærmere en annen, men i dag vet jeg ikke om de så er fra en annen kant ser på avisen som et bindemiddel. De hadde bydelsaviser på Storhaug, Madla og Hundvåg, og jeg dro og undersøkte og lagde eit heilt oppsett til de andre i bydelsutvalget. De syntes det va herligt. Det vanskelige var å komme i gang med avisen, finne folk som kunne skrive og lage den.
Kirsten har ikke så lett for å gi seg, og det gjorde hun heller ikke da. For øvrig føler hun behov for å si noe om bydelsutvalget: – Jeg tror at bydelsutvalget er noe helt annet nå enn det var i min tid. Det satt flere folk som stilte med en veldige lokalkunnskap, slike folk finnes ikkje i dag. Så synes jeg at politikerne i byen tok mer hensyn til oss i bydelen.
Og selv om hun har gått ut av aktiv deltakelse i politikken, er hun fortsatt opptatt av alt så angår bydelen hennes: – For eksempel det med Ryfast. Jeg er mest enig i at de kunne ta Ryfast over fra Hundvåg til Schankeholen, og at det ikke berører Tasta i det hele tatt. Jeg tror motorveien vil komme til å gjøre mye galt, skitt, støy og støv!
Kirsten har alltid hatt sterke meninger. Har hun aldri kommet i konflikt med noen for det?
– Å jo, jeg har det. Men jeg kan ikkje huske per i dag hvem jeg har kommet i konflikt med. Det har eg lagt bak meg…
Det hun ikke har lagt bak seg, er interessen for bøker (”Jeg fekk så mye bøker i jebursdagen min…”) og reiser (”Jeg synes det er så kjekt med alle synsinntrykkene”). Senest i fjor var hun på cruise i Karibien med datter, datterdatter og et oldebarn. Dessuten sørger de seks barnebarna og snart åtte oldebarn for at det blir en del farting. Kirsten er populær deltaker i brylluper, barnedåp og runde bursdager.
Hun har passet på å få et interessant liv.

 

 

 

 

 

 

 

Artikkelen er hentet fra På Tastavis Nr.1. 2006

Flere artikler fra samme kategori: Tastaprofiler

  • Margith Irene Randeberg Høie

    Margith Irene Randeberg Høie (1926 – 2015) Margith ble født på Randaberg som den eldste i en søskenflokk på fire, og vokste opp hos foreldrene Martha Emilie og Alfred Marcel Randeberg. De drev familiens gårdsbruk ved Randabergfjellet samtidig som de forpaktet en gård v...

    Les Mer

  • Bellest P. Høie

    Bellest P. Høie (1866 - 1919). ”I 1886 kjøpte han i 20 aars alderen smidje og vaaningshus. Drev da med arbeide av gaards- og kjøreredska med en aarlig ometning av kr.3.000.- Der begyntes med 2 læregutter. I disse 27 aar har et stort antal utstaat sin læretid ved verkst...

    Les Mer

  • Karen Magrete Folkvord

    Karen Magrete Folkvord (1873 - 1927) ”Hu Karen i Smiå” Hun var født på Hebnes i Jelsa prestegjeld den 21. januar 1873 som datter til Lars Gudmundson, født 24. desember 1842 og Ragnhild Olsdatter født 1835. (Se vedlegg for familiens aner.) Hun ble gift i 1894 med ...

    Les Mer

  • Birgit Aspelund Bø

    Birgit Aspelund Bø (1905–1998). Birgit Aspelund Bø vokste opp på gården Aspelund på Nedre Tasta i en søskenflokk på ni. Etter oppmuntringer fra faren fikk hun tatt middelskoleeksamen (= realskoleeksamen) på den helt nye St. Svithun skole, noe hun hele livet opple...

    Les Mer

  • Marit Cecilie Bjelland

    Marit Cecilie Bjelland (1938-1995) Marit Cecilie Bjelland, født Thonning Olsen ble født i Stavanger og vokste opp på Våland. Hun var den yngste i en barneflokk på 5 og foreldrene var Sigrid og Thonning Olsen. Faren startet i sin tid Stav...

    Les Mer

  • Berge Bergesen

    Berge Bergesen (farfar til Sigvald Bergesen) (1800 – 1873) Berge Bergesen ble født på gården Øvre Fister i Ryfylke som det syvende barn i rekken. Etter farens død flyttet Berge som tolvåring til Tasta , hvor han vokste opp hos en eldre halvbror. Vi vet ikke stort annet...

    Les Mer

  • Berge Hamilton Aspelund

    BERGE HAMILTON ASPELUND (1907 - 1997) Aspelund Barndom og gården Aspelund Berge Hamilton Aspelund ble født på gården Aspelund på Tasta 28.07.1907. Foreldrene var Bertel Torgersen 1857 –1918 og Berta Severine (født Ingebretsen) 1868—1947. De fikk til samm...

    Les Mer

  • Sverre Andersen

    Sverre Andersen (1936- 2016) Han blei født i Haugesund den 9. oktober 1936, og død 1. november 2016 på Tasta Sjukeheim. Han var nummer to av fira sysken, etter Arne Andersen (1910-2005) og Signe Aartun (1911-1997), begge fra Tasta. Faren var i vegvesenet, og va...

    Les Mer

  • Familien Øritsland

    Familien Øritsland Anette og Nils Øritsland Nils Øritsland ble født 24. juni 1901 i Haugesund og døde i Oslo 13. september 1974. Hans far, skipsreder Torger Nilsen Øritzland, var født 1840 i Tysvær og døde i 1926, mens hans mor, Hanna G...

    Les Mer

  • Ole Martin Wølstad

    Ole Martin Wølstad. Eventyreren, gullgraveren, innovatøren og forretningsmannen, født på Tasta 1. Desember 1872, død 19. juli 1952. Martin Wølstad ble født på Tasta i Vølstadveien 37 (GNR). 29 BRN. 73). Huset eksisterer...

    Les Mer

  • Thore Vølstad (1853 – 1913).

    Thore Vølstad (1853 – 1913) Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1853 og flyttet med familien til Tasta. Han var sønn av Ole Thorsen Vølstad. Han gikk på landbrukskole på Austrått, og arbeidet hjemme på gården på Tasta. Han var dessuten flere år assistent i Det norske M...

    Les Mer

  • Ole Thorsen Vølstad

    Ole Thorsen Vølstad (1824 – 1895) Han var varaordfører i flere år. Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1824. Etter konfirmasjonen var han omgangsskolelærer en tid i Gjesdal, uten mer utdannelse enn den han selv hadde fått på ”folkeskole” og ved å ”gå for presten” Men h...

    Les Mer

  • Elias Tastad

    Kvekerlederen Elias Tastad (1788 – 1863). Elias Tastad ble født i Ramsvik 1788, døpt 27. juli 1788. Hans far var bonde og fisker Elias Olsen Øvre Tastad, hans mor var Anna Olsdotter Jotten. Elias farfar Ole Eliasson kom fra Jødestad i Riska. Omkring 1750 fikk han slå s...

    Les Mer

  • Magnus Takle

    Magnus Takle(1883 - 1971) Bakgrunn Birger Magnus Johan Takle var lærer i hele sitt yrkesliv. Han ble født 15. februar 1883 i Brekke på sørsida av Sogne­fjorden. Foreldrene hans var bonde Hans Mag...

    Les Mer

  • Aasmund Ramsfjell

    Aasmund Ramsfjell (1881 - 1961). Aasmund Ramsfjell ble født 17.12.1881 på fjellgården Ramsfjell, en fjellgård i Jøsenfjord rett opp av Vadla. Gården har tilhørt slekten i flere generasjoner og er fremdeles i slektens eie. På grunn av lang skolevei – Ramsfjell ligger 475 m...

    Les Mer

  • Jens Otterbech

    Jens Otterbech   (1868  -  1921) Hvem var Jens Otterbech som har fått oppkalt en gate etter seg, en parallellgate med Randabergveien opp mot Byhaugen Han var prest i Frue menighet 1907 til 1919, bodde her på Tasta og har satt dype spor etter seg både lo...

    Les Mer

  • Olaf Nilsen ”Tastamaen”

    "Tastamaen" Olaf Nilsen ”Tastamaen” (1877 - 1966) Værprofeten som var kjent i hele Norge som ”Tastamaen” var født på Øvre Tasta 11. april 1877. På gr.nr.28 br.nr.17. Gården eies i dag av Jan Åsland. Hans foreldre var Nils Ommund...

    Les Mer

  • Martin Motland

    Martin Motland (1887 - 1970) Martin Motland var født i Byrkjedal. Han og foreldrene, Halvar og Gurina kom til Stavanger hvor de bodde noen år hos sønnen Wilhelm som hadde kjøpt gården Rosenlund og drev planteskole der. I 1922 kjøpte Martin småbruket GRN. 29 BRN. 37...

    Les Mer

  • Ingeborg Larsen

    Ingeborg Larsen (1849-1925) Ingeborg Svendsdtr Oftedal ble født 7/3- 1849 i Stavanger. Foreldrene var Svend Torgersen Oftedal og hustru Inger Olsdatter Meling I 1856 ble lærer Svend Torgersen Oftedal beskikket lensmann i Rennesøy. Samme år kjøpte Svend ...

    Les Mer

  • Samuel Samuelsen Ledaal

    Samuel Samuelsen Ledaal. (1789 - 1868). Samuel Samuelsen Ledaal var født 1789 på gården Næsheim i Hå som sønn av Samuel Ellingson Næsheim (1757–1823) og Ane Berte Olsdatter Lode (1756–1828). I boka Træk av Hetlands Historie 1814–1914 forteller forfatterne at Samuel allere...

    Les Mer

  • Toralf Kristiansen

    Toralf ble født i Tananger den 9. mars 1904, død 2. desember 1994. Hans far var: Karolius Martinius Kristiansen los i Tananger, født 4. mars 1869, i Gildeskål, død 10. mars 1933, hans far var: Christian Rist Hansen Mårnes, født 11. oktober 1828...

    Les Mer