Rogaland Dampbakeri


ROGALAND DAMPBAKERI.
Randaberveien 53

ROGALAND DAMBAKERE OG KOLONIALFORRETNING.

Bedriften ble startet 4.okr i 1924 av H.A. Danielsen
Bedriften ble bare kalt “Danielsen” av folk på Tasta.
I 1950 årene arbeidet 3 personer i bakeriet, og 4 i butikken

Tilleggsopplysninger:
Informant: Karin Braaten født 1930

H. A. (Herman Askeland) Danielsen (1885/1962) var født i Skudeneshavn. De hadde hus på Holmen. Hans far var seilskuteskipper med eierpart i skipet. Etter at han på hjemreis fra England omkom ved forlis utenfor Tananger i 1893, flyttet familien til Stavanger. Herman startet sin yrkeskarriere som lærling i et bakeri i Kopervik.

Giftet seg i 1907 med Karen Ødegaard (1886/1973) fra Nedstrand. Arbeidet som baker på Nedstrand og andre steder i Ryfylke før han ble ansatt av Madla Handelslag, hvor familien også hadde leilighet. Etter 1. verdenskrig fikk han tilbud fra Tasta Forbruksforening om å overta bakeridriften der og inngikk kontrakt for 5 år. Der og bodde familien i leilighet i 2. etasje. Driften gikk så godt at han omkring 1923/24 kunne kjøpe tomt hos Sam. Ledaal og oppførte hus (nå Randabergveien 53) med bo-del i 2. og 3. etasje og butikk/bakeri i første. Dette ble startet i 1924 under navnet Rogaland Dampbakeri. Helt til å begynne med var butikken et rent brødutsalg, men ble snart til det som kaltes kolonialforretning.

Allerede i ”Tastatiden” ble det åpnet brødutsalg i byen – bl.a. i Pedersgt. 39 og på Mellomstraen, hvor hhv. datteren Margit (senere gift Andersen) og hennes venninne Annate Haaland (senere gift Randeberg) var butikkdamer. Siden ble det kun ett utsalg, i Nymannsveien, på Misjonsveien og til sist i Mester Gottfrieds vei på Byhaugen – alle med datteren Else (senere gift Haga) bak disken. Etter Else menes en ung jente ved navn Vetaas å ha stått på Byhaugen.

Fra Tastatorget foregikk leveransene av brød og kaker til utsalgene i byen med hest og kjerre. Arne Andersen (senere far til Viking-spillerne Hans, Sverre og Harald) var kusk og dessuten en tid også hjelpegutt i bakeriet. Han var da en ung gutt og ennå ikke stor for alderen. Politiet var ganske strenge når det gjaldt kjøring med hest og kjerre i byen, og når en politimann viste seg, kunne det være fare for å bli tatt for å være for ung.

Løsningen ble å stå i kjerren forbi politimannen, for å se større ut . . . Fra Rogaland Dampbakeri ble varene transportert med bil. Den ble også brukt som ”brødbil” sørover Jæren. Sjåfører var Gismarvik, Kristoffer Ullestad og så Harald (en av Danielsen-sønnnene). Bakeriet forsynte ”i alle år” Knutsens kolonialbutikk på Misjonsveien og Chr. Danielsens i Risbakken med bakervarer. (Christian Danielsen var sønn av Hermans tvillingbror, Wilhelm.) En tid bakte man også kneipp- og franskbrød for Randaberg Handelslag sommerstid.

Av ansatte bakere tilbake i tiden kan nevnes Jonassen fra Jelsa og Osvald Holen fra Tasta. Holen var og med i det nye bakeriet, men hans videre karriere ble hos baker Nygaard i Hillevåg. Om Holen ble sagt at han var en dyktig, gild og omgjengelig mann – og god til å spille munnspill. Andre navn (som huskes) var Knutsen, Blitzner og Gunsted. Av familien ble sønnene Ingvar og Harald bakere. Ingvar forresten også konditor. I en rekke år var det Danielsen sjøl og Ingvar samt Kristoffer Nilsen som sto for bakingen. (Harald var baker på Vigrestad.) I begynnelsen av femtitallet ble den kolfyrte bakerovnen erstattet med elektrisk.

Butikken var liten de første årene, bare ”et hjørne” av huset – med inngangsdør fra såkalt brukket hjørne. I 1938/39 fikk huset et en-etasjes tilbygg, som utgjorde hele butikken + kontor og rom for melk o.l.

Omtrent fra starten var gårdsplassen ved siden av butikken endestasjon for bybussen (Stavanger Busselskap). En tragisk hendelse i 1931 gjorde slutt på det. Datteren Ruth på 4 år ble overkjørt av bussen. Søsteren Ingrid, som da var 11, fikk vite det da hun kom fra skolen og en venninne kom springende mot henne og ropte at ”u Ruth dokkers e nesten dø”. Men så galt var det nå heldigvis ikke. Til tross for at det ene hjulet kjørte diagonalt over hele kroppen, fikk ikke Ruth varig men. Bussene var små og mange ganger lettere på den tiden enn nå, men det er likevel som et under at en fire-åring kunne slippe fra overkjørselen uten store skader. Hvor lenge hun ble liggende på sykehuset, er det nå ingen som vet. Hun havnet forresten ikke dit med en gang. Doktoren de fikk fatt i – fra byen, det var ikke doktor på Tasta på den tiden – var ikke edru, og hans beskjed var at hun fikk sove det av seg. Foreldrene kunne ikke slå seg til ro med det og tilkalte ny lege. Han beordret straks sykebil for innleggelse. Han som kjørte bussen, var veldig nedtrykt, og før man visste hvilken vei det bar, var han innom hver gang bussen var tilbake for å høre hvordan det gikk. Det var en svært grei og avholdt sjåfør, og han ble absolutt ikke lastet for ulykken. – Etter hendelsen ble Vølstadveien, utenfor Larsen (Vølstadveien Kolonial/nå Tasta Fargehandel, Randabergveien 36), snuplass for bussen.


Butikken var det fru Danielsen som sto for. Familien ble – som vanlig på den tiden – barnerik, og til husstellet måtte de ha hjelp. Tjenestejente ble det kalt da. Jeg kan huske en av ”jentene”, Gunhild. Jeg tror hun var fra Ombo og het Løland. Den siste var Randi Haga, før hun giftet seg (Viste). Datteren Ingrid (senere gift Lian) tok så over det hele da hun ble gammel nok til det. – Første ansatte butikkdame var Gudrun Husstøl. (Hennes familie eide gård på Veden, som senere ble solgt til Magnus Vinje og så – i 1940 – til Gabriel Meling. Av den er nå bare hovedhuset igjen, Kringveien 1.) Henimot midten av 30-tallet begynte sønnen Kåre i butikken. Noen år senere datteren Kikki (Kristine, senere gift Løvaas), så datterdatter Emilie (Andersen/giftet seg Vegstein) og datter Ruth (hun giftet seg til samme etternavn, Danielsen). Kikki dro til Sauda våren –45 og drev i mange år butikk der sammen med sin mann, senere også sønn. Ruth dro også til Sauda. Emilie reiste i –47 til Østlandet for å gå på skole. Av andre butikkdamer kan nevnes: Arnfrid og Ragna Svela. Kari og Solveig Ledaal.

Astrid Gjertsen. Åsta Andersen. Gudrun Berland. Olava Ellingsen. Inger og Kjersti Danielsen, Kåres døtre. Andre ungjenter innenfor familien har også stått bak disken, men det har vært i kortere perioder, sommerferie, juletravelhet etc., og de blir ikke navngitt her. Med en unntakelse: Riktignok er ikke dette noen familiehistorie, men siden 8 av Danielsens 9 sønner og døtre har deltatt i arbeidet og således er nevnt her, tas med at den yngste, Dagmar, har hatt kortvarig gjesterolle som ferievikar i butikken. Hun har ellers gjort danske av seg (gift Thrane) og er bosatt utenfor København.

Mye var annerledes for butikkfolk før. Det het at man sto i butikk, og sto eller – rettere sagt – gikk på sine ben gjorde de dagen lang. Det var ikke snakk om selvbetjening. Kundene sto på utsiden av disken, på innsiden var betjeningen og alle varene. Kundene sa hva de skulle ha, og betjeningen fant varene frem etterhvert og satte dem på disken. Mange av varene var i løs vekt og måtte fylles, i poser f.eks., og veies. Det var ingenting som het bæreposer (plast var forresten ikke oppfunnet). ”Kånene” – det var så å si alltid de som gjorde de daglige innkjøp (de var hjemmeværende, mennene var på arbeid) – hadde noen store solide handlevesker som kaltes torgtasker. Bil var det ingen som hadde. Sykkel var greit å ha når torgtaskene var tunge. Det ble de spesielt etter at melk ble solgt på 1-liters flasker, tappet på meieriet. Flaskene var av tykt glass og faktisk tunge også når de skulle leveres tomme tilbake til butikken. Flaskemelk ble innført tidlig på 40-tallet. Før den tid solgtes melk og fløte løst. Kundenes medbrakte spann ble fylt fra store meierispann med litermål. Fløte fra mindre spann med desilitermål. Fløte gikk det ikke meget av. Folk hadde ikke kjøleskap, så både melk og fløte måtte nesten kjøpes bare for en dag eller to, iallfall sommersdag. De fleste hadde fløte i kaffen, men for mange var det nok den holdbare kondenserte melken på boks som var ”kaffifløten”. Før ”flasketiden” ble det ikke solgt noe særlig av melkevarer i butikken. På Tasta var det mange gårder, og de fleste – såvidt erindres – kjøpte sin melk hos en bonde.

Med krigen (2. verdenskrig, som for Norges vedkommende startet med tyskernes okkupasjon 9. april 1940), ble det vareknapphet, og det meste ble rasjonert. I kommunene ble opprettet forsyningsnevnder, som bl.a. sto for tildeling av rasjoneringskort. Hver husstand /familie fikk kort for hvert familiemedlem. Kortene hadde merker med gyldighetsdato, og for å få kjøpt den aktuelle varen, måtte den bak disken klippe av merker med gyldig dato. Butikkinnehaverne kunne når som helst bli pålagt å legge frem sin beholdning fraklipte merker, og man var ille ute om den ikke stemte med vareomsetningen. Det var strengt forbudt både å la noen få kjøpe varer på merker som ennå ikke var gyldige ifølge dato og å ta imot løse merker.

Det var travelt å stå i butikk på den tiden. Kundene betalte ikke i egne kasser for det som var kjøpt. Den som ekspederte kunden, tok seg av det hele: regnet ut og noterte pris pr. vare etterhvert og summerte til slutt.

Noen betalte kontant, andre fikk ”skrive” til senere. Da måtte navn dato og sum innføres i kontrabok. For faste kunder var det ganske vanlig å handle på bok og gjøre opp pr. uke, pr. 14 dager eller pr. måned. I de tilfellene ble dato angitt og vare samt utregnet pris innført etterhvert i kundens bok. For butikkfolkene ble det et ekstra bal da man også måtte til med merkeklippingen. Saks ble fra da av fast arbeidsredskap ved siden av blyant. Etterhvert ble nesten alle varer rasjonert. For kolonialvarer startet det med kaffe og sukker. Så ble det rasjonering på alt av melvarer (unntatt potetmel), melk/smør/margarin/smult, kjøtt. Folk flest fikk bare en type rasjonert mel. Det kaltes bakemel og var av mystisk både farge og konsistens. Brødet var elendig og ga mange dårlig fordøyelse. Disse rasjoneringsmerkene var svarte. Heldige ble de ansett som måtte leve på så streng diett at de trengte franskbrød. De fikk røde merker, som gjaldt for mel og bakervarer av kveite. Barn opp til 2 år fikk også slike merker.

Ikke så mange husstander på den tiden var ustyrt med stekeovn, vel de fleste hadde kokeplate. Til store anledninger – bryllup, konfirmasjoner, etc. – var det ikke uvanlig at folk som hadde røde rasjoneringskort og dertil mulighet til å fremskaffe kremfløte, fikk bakeriet til å lage fløtekaker. Dette skjedde ikke ofte, og til daglig var det liten hygge ved å være baker under krigen. All baking – med unntak av et lite antall franskbrød og sukkerkavringer av kveite – foregikk med det elendige bakemelet, som hadde liten heve-evne og ga brød og kaker dårlig konsistens, smak og farge. Andre boller ble det, bokstavelig talt, da tyskerne okkuperte bakeriet og bakte mengder med hvitt brød og kaker til sine forlegninger. De i familien som nå husker dette, var unger da og kan ikke si nøyaktig hva som skjedde. Det som vites, er at det var søndag eller søndager tyskerne var der, og at det må ha vært i 1943 og/eller 1944. Herman Danielsen måtte levere fra seg nøklene til bakeriet og fikk ikke sette sin fot innenfor dørene så lenge ’okkupasjonen’ varte. Det var heller ikke snakk om å få noen smaksprøve, men han fikk overta konjakk som var igjen etter julekakebaking. Han var selv avholdsmann, men for mange var konjakk ’edle dråper’. Vin/brennevin var rasjonert og folk ble tildelt kvoter. Varene, som var av simpel kvalitet, måtte for øvrig bestilles fra Bergen. Stavanger hadde ikke vinmonopolutsalg.

En ting var rasjonering, en annen at etter som krigen dro ut, var mange varer ikke å oppdrive. Kaffe var naturlig nok det som først forsvant. I stedet var det noe som kaltes kaffeerstatning. I perioder fantes det heller ikke smør, margarin el.l. i butikkene. Tran var alltid å få fatt i, og noen brukte tran til steking. Det både luktet og smakte fælt, så de fleste foretrakk vel å koke maten. Til ”smørelse”på brødet brukte noen (som hadde røde merker) hvetemelsgrøt, andre (som hadde tilgang på flesk) fleskefett. Lys sirup fantes ikke, men vi fikk kjøpt noe helt mørkt som kaltes bakesirup (mon det var melasse?). Jeg husker det ble bakt mye potetkaker hjemme hos oss. Uten smør og med liten tilgang på sukker var ikke de så attraktive, men med svart sirup på syntes vi de var gode. Vi hadde sikkert også behov for noe søtt. F.eks. fantes ingen form for sjokolade eller sukkervarer i butikkene. Men mot slutten av krigen hørte vi om noen som solgte hjemmelaget drops mot sukkermerker. Noe som ellers manglet totalt, var sydfrukter. Unger som var små ved krigsutbruddet eller kom til under krigen, hadde sett hverken bananer, appelsiner, fiken, dadler, valnøtter, paranøtter, svisker, rosiner før importen kom i gang igjen etter krigen. Hverken rasjonering eller vareknapphet tok slutt i og med freden, 8. mai 1945. Men alt bedret seg etterhvert. Det som var lengst rasjonert, var kaffe og sukker – til 1951 eller –52.

Under krigen – og i en del år etter – var det intet bilhold. Det som skjedde av vareutbringning, foregikk pr. sykkel. I de kalde vintrene på den tiden også med spark. Ansatte ærendsgutter som huskes fra (antakelig) henimot slutten av 40-årene, var tvillingbrødrene Tollef og Per Waage fra Byhaugen. Trivelige gutter. Syklene som ble brukt, kaltes ærendssykler. I bygatene var det mange av en sorten. Det som gjorde dem forkjellige fra andre sykler, var at forhjulet var lite, og over det var en stor, fastmontert nettingkurv for varene. Under rammen var det ofte plass beregnet for navn på firmaet de tilhørte. (Logo kalles det vel i dag. Det hadde ingen hørt om da.) – (Det som var ærendsgutter på våre kanter, het visergutter på Østlandet. Kanskje også ellers i landet?) – Etterhvert som bilsalget ble fritt, forsvant ærendssyklene. Fra Rogaland Dampbakeri var det Kåre som besørget utkjøring med motorisert kjøretøy – først en slags innebygget motorsykkel og så bil. Den siste var en rød og hvit Volvo.

Butikken fikk – antakelig helt fra starten – utdeling av posten til distriktet. Det var ”brødløs kommisjon”, og fortjenesten lå vel i en viss ”status”, og at det brakte folk til butikken. Postadressen var Danielsens boks og dekket – med alle sideveier – området fra bygrensen (omkring der Lyngveien nå går opp fra Randabergveien) til Smiene. Danielsens boks som adresse ble beholdt også etter at budrute (nr. 39) ble opprettet under krigen, og frem til det ble gatenavn på Tasta. – Posten kom med Randaberg-bussen om ettermiddagen og ble lest opp. Til å begynne med av fru Danielsen, senere oftest av Kåre. Det var som regel fullt av folk i butikken når posten ble delt ut. Folk hentet sin egen post og naboens. Det som ikke ble hentet, ble lagt til side og utlevert når noen kom innom som hørte til hos adressaten. Butikken tok seg også av utgående post. Dvs. at postkasse plassert på utsiden måtte tømmes hver ettermiddag, innholdet legges i en liten postsekk og leveres Randaberg-bussen på vei til byen. (Navnet på buss-selskapet var Randaberg -Tasta Billag.) I tillegg til posten hadde butikken utlevering av avisene. Det var fire av dem i Stavanger: Stavanger Aftenblad (venstre), 1ste Mai (nå Rogalands Avis/ arbeiderpartiet), Stavangeren (høyre) og Rogaland (bondepartiet, nå senterpartiet). De to sistnevnte er forlengst gått inn.


Musikeren – og Tasta-gutten – Ove Hetland har komponert/skrevet sang om og med tittel Danielsens boks. Den er noen ganger spilt i opptak på NRK Lokalen. Ifølge samtale med Hetland i fjor vår var det meningen å utgi den på plate.

Da vi fikk budrute på det som nå kalles Indre Tasta, var det Sigurd Kristensen – opprinnelig fra Våland, bosatt i Kalhammeren – som var postbudet. Han hadde hus og ganske stor eiendom like ved Stemmen. I jobben bruktes sykkel. Såvidt erindres, var han daglig innom butikken og hadde seg et lite måltid, stående mellom inngangsdøren og kakedisken. Han huskes som en fjåg mann. Det var mange som likte seg i butikken. Kåre hadde en kvikk replikk og hadde helst et ord til alle. En dag kom en kunde sammen med en venninne. Med henne hadde hun veddet en krone på at ”Danielsen” kom til å si noe løye. Det skjedde også med det samme de kom innenfor, men hva det var, huskes ikke. En annen som var på besøk, var Tastamaen alias ”vermaen”. Han satt på en stol innenfor døren og ble vel helst konsultert om værutsiktene.

Fru Danielsen var sjefen og en dyktig forretningskvinne. Men hun ble nok mest kjent for å være snild. Hjalp mange som satt dårlig i det. Det gjaldt også beboerne på Bakkeland, et stykke innenfor bygrensen. (Bakkeland eksisterer ikke lenger.) De ville ikke handle med andre enn henne. En gang var det en av dem som gikk for langt: Da han ikke så henne i butikken og det var tiden for ettermiddagskvil, gikk han like godt opp i ”privaten” og inn på soveværelset. Da var ikke fruen lenge om å skysse ham ut og nedover trappene. Det varte en stund før han viste seg i butikken igjen…. En annen skulle smiske. Han visste at hun var kristen og hadde på et eller annet vis fått rede på at hun noen ganger gikk på møte i Ledaalsgatens Forsamlingshus. Så da han kom frem til disken, startet han med at ”det va gildt i Ledaalsgadå i går”. Svaret han fikk, at det aldri var møter der om torsdagen, vippet ham ikke av pinnen. Kontant kom det : ”Du må te-gje ein fattige syndar, fru Danjilsen, der står du ska te-gje ein fattige syndar.”

Noe som vel huskes av mange som opplevde ”den gamla tiå”, er den herlige duften etterhvert som brødvarene kom rykende varme fra bakeriet. Nevnes kan at folk spesielt likte brødet til Danielsen, og flere kom ens ærend for brødet, mens de kanskje ellers handlet i andre butikker. Det gjaldt både husstander i eget distrikt og f.eks. bønder fra Ytre Tasta og Randaberg på vei med hest og kjerre fra torghandel i byen. Noen husker godt ”an Ole på Hauen”, som kjørte bil hos Rasmussen og Racine og visst nesten daglig var innom på hjemveien og kjøpte brød. Han var og av de fjåge. Etter hvor familien hans bodde, gjorde de antakelig sine andre innkjøp på Forbrugen. – Utenom brødet var rugkavringen spesielt populær; folk kom langveisfra og kjøpte gjerne et par 5-kilos poser med kavring om gangen.

Noe kjekt for ungene var ”vinabrøskalkar”. Dvs. avskjær fra endene på wienerbrødstengene som ble skåret opp. Vi syn’s vi var heldige når det falt på oss at vi fikk en pose vinabrøskalkar. De var nok go’ og, for de var helt ferske. Men i de dager var vi ikke stornøyde, så de hadde vel smakt uansett.


Herman og Karen Danielsen var yrkesaktive til henimot pensjonsalder. Midt på 1950-tallet ble bedriften overtatt av to av sønnene, Ingvar (1912/1997) bakeriet og Kåre (1915/1994) butikken. Virksomhetene ble lagt ned tidlig på 1970-tallet.

* * *

Av bakeriets assortement:

BRØD
Grovt m/sirup – grovt u/sirup – fint – halvfint – grisle – kneipp – frans(k) – loff – spiralloff – flatt m/sirup – vørter – (bagetter på bestilling)
SMÅBRØD
Ambrosia – melkebrød – rundstykker – frokostbrød – heidevegg – sirupsbrød – kringler – esser – boller – skoleboller – rosinboller – fedeboller – berlinerboller – rugkavring – kveitekavring – sukkerkavring – butterdeigsskjell

KAKER
Fløtekaker – ”fastelavensboller” (kremboller) – wienerbrød (= vinabrø) – tebrød – butterdeigs-tebrød – vaniljekaker (Napoleons-) – jødekaker – kranser – studenterstomp – kokosmakroner – krossmakroner – margposteier (?) – tyske skiver – stripebakkels – sukkerkranser – pleskener -”syltetøyruter” – mandelhatter – sandkaker –

JUL dessuten
Julebrød (store og små) – julegeiter – smultringer – sirupsnipper – peppernøtter – kakemenner –

* * *

Om denne virksomheten er det ikke kjent at noe er nedtegnet, så det som er beskrevet her, bygger stort sett på egne og en del på fetter Olav Lians erindringer, samt på sånt som har vært fortalt.

Veden, april 2005,
Karin Braaten (f. Andersen)

Flere artikler fra samme kategori: Noter

  • Øystein Hvidding Frukt og tobakk

    Øystein Hvidding Frukt og tobakk Randabergveien 40 Tilleggsopplysninger: Informanter: Magne Hvidding Født 1930 Øystein Hvidding var født på Kvitsøy, han arbeidet flere år i hermetikindustrien. Han bygde en stor bu...

    Les Mer

  • Strikkefabrikk og Garnutsalg

    Strikkefabrikk og Garnutsalg. Randabergveien ( i Hviddings hus ) ( Erling og Torvalg var brødre. ) 

    Les Mer

  • Byggmester Conrad Torgersen

    Byggmester Conrad Torgersen. Tverrveien 6 Tilleggsopplysninger: Informant: Jan Kurt Torgersen Født 1932 Drev som byggmester med ansvarsrett i Hetland Kommune. Hadde som regel to mann i arbeide, Blant annet Karl Ni...

    Les Mer

  • Murmester Toralf Tollefsen

    Murmester Toralf Tollefsen. Jens Otterbecksvei 14 Tilleggsopplysninger: Han bodde i Jens Otterbecksvei 14, broren Leif bodde i annen etasje og han var ansatt hos Toralf som den eneste utenom Toralf. De arbeidet mest på Tasta. Leif...

    Les Mer

  • Tasta kolonial

    TASTA KOLONIAL Bramwel Ottesen giftet seg med Margit Isachen i 1938. De kjøpte tomt på Tasta og bygget hus der samme år. Huset var en liten bungalov, men de fant likevel plass tilen kolonialbutikk i huset. Dermed var Tasta kolonial et faktum. Butikken b...

    Les Mer

  • TASTAD FODER OG SILDOLJEFABRFIKK A/S

    TASTAD FODER OG SILDOLJEFABRFIKK A/S Fabrikken ble grunnlagt i 1919. Iniativet til opprettelsen av fabrikken, ble tatt av Peder Smedvig. Han fikk med seg flere av de ledende personer innen hermetikk-og fiskeforedlingen industrien i Stavanger. Han v...

    Les Mer

  • Rørlegger John Stølsvik

    Rørlegger John Stølsvik. Granittveien 17 Tilleggsopplysninger: Informanter: Jacob Hodnefjeld Leif Heimark Firma hadde en arbeidsstokk på inntil 5 ansatte. Sønnen, Tor Jan Stølsvik har over...

    Les Mer

  • Stavanger Kemiske fabrikk

    Stavanger Kemiske fabrikk! Stavanger Kemiske fabrikk ( Stavanger byleksikon s. 474 ) lå i Kalhammeren og dermed på Tasta frem til byutvidelsen i 1879. Styreformann var Andreas Høi, ( Ætt og heim 2013 side 87 ) I 1875 eide han bruk 28 - 4 og på 1...

    Les Mer

  • Solfjeld Møbelfabrikk

    Solfjeld Møbelfabrikk! Solfjeld Møbelfabrikk, Randabergveien 101, det ble produsert radiokasser, blant annet til Radionette, men hovedproduksjonen var kasser til svenske AGA BALTIK, Dessverre var det gjort en feil med tørkingen av fineret (sape...

    Les Mer

  • Sivert Sivertsen

    Sivert Sivertsen. Fisker Kvartsveien 6 Tilleggsopplysninger: Informanter: Kristoffer Sivertsen født 1926 Marit Salvesen " 1947 Født 10-03-1884. Død 1973. Sønn av Sivert Oddsen. (Se reg. nr....

    Les Mer

  • Sigvart Sivertsen

    Sigvart Sivertsen. Fisker Dusevikveien 191 Tilleggsopplysninger: Informanter: Kristoffer Sivertsen født 1926 Marit Salvesen " 1947 Sigvart Sivertsen ble født 17-02-1912 død 03-01-1977. Sønn av Sivert Sivertsen (Se reg. nr. ...

    Les Mer

  • Odd Sivertsen

    Odd Sivertsen. Fisker Nedre Tasasjøen 17 Tilleggsopplysninger: Informanter: Kristoffer Sivertsen født 1926 Marit Salvesen " 1947 Født 18-08-1916. Død 09-05-2004. Sønn av Sivert Sivertsen. (Se reg. nr. 139) Odd var fisker ba...

    Les Mer

  • Henrik Meyer Sivertsen

    Henrik Meyer Sivertsen. Fisker Dusavikveien 158 Tilleggsopplysninger: Informanter: Kristoffer Sivertsen født 1926 Marit Salvesen " 1947 Født 27-07-1889. Var fisker en kort stund. Sønn av Sivert Oddsen. (Se reg. nr. 133 )

    Les Mer

  • Frihtjof Johan Rasin Sivertsen

    Frihtjof Johan Rasin Sivertsen. Fisker Nedre Tastasjøen 15 Tilleggsopplysninger: Informanter: Kristoffer Sivertsen født 1926 Marit Salvesen " 1947 Født 14-09-1897. Død 25-10-1944. Sønn av Sivert Oddsen. (Se reg. nr. 133 )

    Les Mer

  • Alfred Sivertsen jr

    Alfred Sivertsen jr. Fisker Dusavikveien 189 Tilleggsopplysninger: Informanter: Kristoffer Sivertsen født 1926 Marit Salvesen " 1947 Sønn av Alfred Sivertsen. (Se reg. nr. 134 ) Flyttet til Tananger i slutten av 1940 årene

    Les Mer

  • Alfred Sivertsen

    Alfred Sivertsen. Fisker Nedre Tastasjæen 25 Tilleggsopplysninger: Informanter: Kristoffer Sivertsen født 1926 Marit Salvesen " 1947 Ble født 24-10-1880 død 1965? Sønn av Sivert Oddsen. (Se reg. nr 133.)

    Les Mer

  • Reinskau Kafè

    Reinskau Kafè Randaberveien 97 4027 Stavanger   REIN...

    Les Mer

  • Erling J. Rages

    Erling J. Rages Rullegardinfabrikk Vølstadveien 75 Tilleggsopplysninger: Informant: Elbjørg Rage Skagen født 1931

    Les Mer

  • Petra og Jens Olsen

    Petra og Jens Olsen. Hjemmestrikkeri Grødemsveien 40 Tilleggsopplysninger: Informanter: Lillemor Kolnes født 1927. Kjell Olsen født 1936 Arne Finnestad født 1939. Vi...

    Les Mer

  • Alette og Jens Olsen

    Alette og Jens Olsen. Gartneri. Grødemsveien 40 Tilleggsopplysninger: Informanter: Alette Olsen født 1914 Berit Bratteli " 1952 To drivhus til tomat og agurkproduksjon. Blomsterproduksjon om vinteren. Dyrket blomster ...

    Les Mer

  • Sivert Oddsen

    Sivert Oddsen. Fisker Nedre Tasasjøen 17 Tilleggsopplysninger: Informanter: Kristoffer Sivertsen født 1926 Marit Salvesen " 1947 I hovedsak var han sjømann – stuert, men fisket en del i eld...

    Les Mer

  • Magne Olsen

    Magne Olsen 28/25 Eier Magne Olsen Handels Gartneri. Første veksthus bygd i 1949, siden ble det bygget fire til, fem i alt. Hovedsakelig blomsterproduksjon for engrossalg og bordsalg på torget. I 1986 ble det bygget et veksthus ved Gjerdeveien med blomsterutsalg ”Tasta...

    Les Mer

  • Notvik båtbyggeri

    NOTVIK BÅTBYGGERI Dusavik hadde som nevt en god havn,og her slo også båtbygger Eirik Notvik fra Notvik i Strand seg ned. Det ble bygd flere sjøhus som senere ble Norvik Båtbryggeri. Eirik Notvik var fødd i Strand i 1889, og han var sønn av den kj...

    Les Mer

  • Martin Motland. Gartner

    Martin Motland. Gartner Eskelandsveien Tilleggsopplysninger: Informant: Rangvald Motland

    Les Mer

  • Middelthons drivhus

    MIDDELTHONS DRIVHUS I DUSAVIK. Middelthon hadde 3 drivhus (varmhus), og til sammen 1,3 dekar var under glass. I drivhusene ble det dyrket tomater, akurker og krysantemum for videre salg.

    Les Mer

  • «LYKKENS PRØVE»

    "LYKKENS PRØVE" Tilleggsopplysninger: Ved spørsmål til avdelingsleder førsteamanuensis Harald Hamre ved Stavanger Sjøfartsmuseum, vedrørennde galeasen "Lykkens Prøve", har han sent oss følgende opplysninger: GALEAS "LYKKENS PRØVE", KJENNINGSSIGN...

    Les Mer

  • G.Ledaal Elektriske Forretning

    G.Ledaal Elektriske Forretning Randabergveien 41 Tilleggsopplysninger: Informant: LeivG. Ledaal. født 1935. Eiere og ansatte: G. Ledaal var før han startet el. forrettingen kontrollør ved Hetland E-Verk. Sammen me...

    Les Mer

  • Toralf Kristiansen

  • Torger Kommedal

    Torger Kommedal. Båtbygger Svaberget 42 Tilleggsopplysninger: Informant: Theodor Kommedal født 1942. ...

    Les Mer

  • Kommedal

    Nekrolog i Tasta Menighetsblad – november – 1993. ”Mia” Kommedal døde 6. august 1993. LIVET BLE NESTEN SMERTEFULLT STERKT I MØTE MED DØDEN. Kari på Tasta har mistet sin gode venn, sin svigermor. Hun har et vart og fint ...

    Les Mer

  • Murmester Johannes Jonassen

    Murmester Johannes Jonassen. Lindemand Bulls vei 4. Tilleggsopplysninger: Informant: Irene Feedt Født 1934 Antall ansatte varierte fra 2 - 5 personer.

    Les Mer

  • Arthur Johanson Kjøtt og Pølseforretning

    Arthur Johanson Kjøtt og Pølseforretning Randabergveien 32 Tilleggsopplysninger: Informant: Margrethe Ledaal. født 1942. Eiere og ansatte: Arthur Johanson, hans kone Mary, deres sønn Kjell og datter Margrethe. Anders Tjelta, Sverr...

    Les Mer

  • Bellest P. Høie

    Bellest P. Høie (1866 - 1919). Bellest Høye ”I 1886 kjøpte han i 20 aars alderen smidje og vaani...

    Les Mer

  • Øystein Hvidding

    Randabergveien 32 ble bygget av Camilla og Øystein Hviding i 1939. Vinteren 1940 bodde familien på 3 i leiligheten, og kjelleren var innredet til 3 små butikker, A. Mydlands Delikatesser, J. Jonassen Snoba 1/2 år, Svithun Bakeri 1/2 år. De to sistnevnte sluttet under k...

    Les Mer

  • Hudhammer papirfabrikk

    HUNHAMMER PAPIRFABRIKK, Innehaver Albert Hunhammer, Bernt Støylensvei 1. Han drev produksjon av esker i kjelleren i bolighuset, selv bodde familien i 2nd etasje. Senere flyttet han produksjonen til Mariero, men vi tar bare med Tasta. an produserte mange forskjellige esker, men ...

    Les Mer

  • H.E.M. Mekanisk Industri

    H.E.M. Mekanisk Industri Informant: Alf Eriksen født 1932. Hei Jan. Som avtalt sender jeg deg noen ord om H. E. M. Mekanisk industri. Du får se om det kan brukes. En liten historie fra Tast...

    Les Mer

  • Sivert Haaland

    Sivert Haaland. Fisker Tasta Tilleggsopplysninger: Informanter: Berit Bølestrand født 1944 Sivert Haaland ble født 02.05. 1878. Han døde 21.06. 1938. Han hadde 8 sønner, 4 av dem var fiskere. Det var: Arne f. 11 - 4 - 1908 ...

    Les Mer

  • Sigurd Marselius Haaland

    Sigurd Marselius Haaland. Fisker Tasta Tilleggsopplysninger: Informanter: Berit Bølestrand født 1944 Sigurd Marselius ble født 01.09. 1915. Han døde 17.06. 1994. Båten til Sigurd var registrert: R 80 HT når vi tilhørte Het...

    Les Mer

  • Malfred Haaland

    Malfred Haaland. Fisker Tasta Tilleggsopplysninger: Informanter: Berit Bølestrand født 1944 Malfred Haaland ble født 27.06. 1911. Døde 02.12. 1940.

    Les Mer

  • Ingolf Haaland

    Ingolf Haaland. Fisker Dusavik Tilleggsopplysninger: Informanter: Berit Bølestrand født 1944 Ingolf Haaland ble født 23.02. 1913. Døde 27.07. 2002.

    Les Mer

  • Arne Haaland

    Arne Haaland. Fisker Dusavik Tilleggsopplysninger: Informanter: Berit Bølestrand født 1944 Arne Haaland ble født 11.04. 1908. Døde 03.11. 1979.

    Les Mer

  • Entreprenør Selmer Finnestad

    Entreprenør Selmer Finnestad Grødemsveien 65a Tilleggsopplysninger: Informant Arne Finnestad født 1939. Firmaet var i hovedsak en enmannsbedrift bestående av eieren Selmer Finnestad, bare periodevis ble de...

    Les Mer

  • Dusevik Preserving

    Dusevik Preserving A/S. Senere: Royal Canning Co.A/S. Dusevik DUSAVIK PRESERVING A/S. Denne bedrift var fra først av en filial av A/s Hundvaag Sardine Co. Fabrfikken i Dusavik ble trolig oppført kort tid fø...

    Les Mer

  • Dusevik Gartneri

    DUSEVIK GARTNERI Gr.nr.31 br.nr 42 Det ble holdt skylddelingsforretning 31.mars 1931 over gården Finnestad gr.nr. 31 br. 10 som tilhørte Einar Larsen i anledning at en del av gården ble solgt til Gunnar Tønnesen. Grensebeskrivelsen:...

    Les Mer

  • Osmund Byberg og Olaf O. Østebø

    Osmund Byberg og Olaf O. Østebø. Gartneri Dusevikstien 6 4029 Stavanger Tilleggsopplysninger: Informant: Maren Østebø født 1912. Virksomheten startet opp i 1949, og ble nedlagt i slutten av 1970 årene. Det var to ...

    Les Mer

  • Erling Bendiksen

    Erling Bendiksen, drosjeeier Randabergveien 51 Tilleggsopplysninger: Informant: Leif M. Bendiksen født 1944. Erling Bendiksen ble født 28. ...

    Les Mer

  • Tømmermann Hamilton Aspelund

    Tømmermann Hamilton Aspelund Myrveien 15 Tilleggsopplysninger: Informanter: Bjarne Aspelund født 1937. Harald Aspelund født 1950. Det var en gang en tømmermann som het Hamilton. Han mente at materialforbruket var alt for st...

    Les Mer

  • Aktiv Mekaniske

    Aktiv Mekaniske Randabergveien 98 H.E.M. Gikk som kjent konkurs og Aktiv mekaniske overtok konkursboet, de fortsatte å produsere nikke pumper, samt annet mekanisk arbeide. Alf Eriksen tok resten av sin læretid der; Eiere; Alf og Gisle Åsland. Siden flyttet bedri...

    Les Mer