Samuel Samuelsen Ledaal


Samuel Samuelsen Ledaal. (1789 – 1868).

Samuel Samuelsen Ledaal var født 1789 på gården Næsheim i Hå som sønn av Samuel Ellingson Næsheim (1757–1823) og Ane Berte Olsdatter Lode (1756–1828). I boka Træk av Hetlands Historie 1814–1914 forteller forfatterne at Samuel allerede fra tiårsalderen gjorde tjeneste som gjetergutt på gårdene Garborg og Mossige i Time, hvor han passet buskapen mot ulv og bjørn som da streifet omkring på Jæren. Trolig ble han innkalt til marineflåten under Napoleonskrigene, der han i følge Hetlands historie deltok fra 1808 til 1814. Etter krigen ble han værende sju år i København som gårdsbestyrer på en stor herregård i nærheten av den danske hovedstad. (Sannsynligvis ble han innkalt allerede i 1807 da krigen startet).

Etter å ha vært borte fra barndomshjemmet i 14 år, kom han omsider kom hjem fra Danmark med båt til Egersund. Herfra spaserte han hjem til Næsheim dit han kom om kveldingen. Da han banket på, var familien hans begynt å gå til ro for natten. Moren åpnet døren og trodde fremmedkaren søkte mat og losji. Hun henviste ham derfor til Søyland-gården «på hi sia åno, for der var det gjestgjævari». Samuel fortalte hvor langt han hadde gått og at han derfor var både trøtt og sulten. Var det ingen mulighet at han kunne få en matbit og en seng å sove i? Men moren var ikke innstilt på å forlenge dagen med matlaging og reiing av gjestesengen. Hun avviste ham på nytt. Pipen fikk imidlertid en annen lyd da Samuel sa: «Men om eg nå seie mor te deg, får eg då bli her?» Først da gjenkjente fru Nesheim sin sønn, og gjett om han fikk bli?

Allerede samme år han kom hjem, fikk han stilling som forvalter/gårdsbestyrer hos Gabriel Schancke Kielland på herregården Ledaal (Eiganes i Stavanger). Hans erfaring fra Danmark hadde nok ryktes! Kielland var alltid opptatt av å skaffe dyktige tjenestefolk til sin herregård og til det jordbruket som var knyttet til Ledaal.

Samme år, 8. november 1821, giftet han seg med Berta Søyland født på Søyland i Hå 26. april 1801 som datter av Tjerand Isaksen Søyland (1770–1841) og Guri Olsdatter Nærland (1774–1833) Det er interes¬sant at Tjerand bygslet jord av Gabriel Schancke Kielland fra 1796, for trolig var det denne forbindelsen som åpnet for at Berta fikk ansettelse i tjenerskapet på Ledaal, der hun møtte sambygd¬ingen Samuel! De fikk i alt 9 barn: Johanne, Tine, Bertha, Grethe, Samuel, Søren, Tomine Tjerand og Adolf.

Samuel ble på Ledaal til 1834, men kjøpte seg to bruk, en part av Tasta Øvre allerede i 1829 «med tilhørende udmarker der gikk lige til bygrensen». (Grd.nr.28, bruk nr. 23 og 24). Han bodde på bruk 23 til sin død i 1868. (bruk nr.23 lå ved bygrensen, og nr. 24 bak Shellstasjonen på Randabergveien).

Samuel ble på Ledaal til 1834, men kjøpte seg to bruk, en part av Tasta Øvre allerede i 1829 «med tilhørende udmarker der gikk lige til bygrensen». (Grd.nr.28, bruk nr. 23 og 24). Han bodde på bruk 23 til sin død i 1868. (bruk nr.23 lå ved bygrensen, og nr. 24 bak Shellstasjonen på Randabergveien).

Navnet Ledaal er et oppkonstruert navn, nemlig ved de siste bokstavene i hvert av navnene Gabriel Schancke Kielland og Johanna Margareta Bull. Samuel Samuelsen Næsheim var derfor den første personen som bar navnet Ledaal! At Samuel fikk ta dette navnet, er det flere «rykter» om. Blant annet ble det sagt at Gabriel Schancke Kielland satte en av tjenestepikene i uheldige omstendigheter, og at Samuel påtok seg farskapet. I takknemlighet ga Kielland ham rett til å ta navnet Ledaal og kjøpte en gård til ham på Tasta. Dette er usikkert. Som nevnt kjøpte Samuel gårdene på Tasta allerede i 1829, ikke i 1841 som det står i Hetlands Historie 1814–1914. Det rette er vel at da han sluttet på Ledaal etter 15 års tjeneste, ga sjefen, i takknemlighet, ham og hans etterkommere rett til å ta navnet Ledaal.

Gårdene hadde tidligere hatt flere eiere, blant annet var de i «Pilt Olas» eie. (Da han kom hjem fra Russland/Finnmark, hadde han med seg en flokk tamrein. Han solgte disse og tjente en formue som han kjøpte de to gårdene på Tasta for).

Samuels eldste sønn som også het Samuel, ble gift med en rik enke på Hundvåg, Kristine Husebø, enke etter Gabriel Watne og tok navnet Husebø etter gården på Hundvåg. Han overlot Ledaal til sin eldste sønn Gabriel.

Gården bak Shellstasjonen overlot Samuel d.e. til sønnen Søren, som siden overlot den til sin sønn Samuel.Da formannskapslovene trådte i kraft i 1837, ble Samuel valgt til varaordfører i Hetland Herred. Han satt også en periode etter dette i formannskapet i Hetland Herred. ( Periode 1847–1855). Han var også med i byggekomiteen da Vår Frue Kirke (Hetlandskirken) ble bygget.Da stavangerkjøpmannen Johan Mandius Køler i 1855 kjøpte «14 rykende skorsteiner» (11 gårder og tre husmannsplasser) for å etablere mønsterbruket Næsheim etter dansk mønster, støter vi igjen på Samuel Samuelsen Ledaal. Fylkeskonservator Jon Bergsåker, som har skrevet historien om Nærbø meieri, mener at Samuel Ledaal var stråmann for Køler ved oppkjøpet av disse bruka. Det er verd å merke seg at Samuel var en av selgerne som solgte det nest største av det som ble Næsheim-Bruket. Han har med andre ord hatt hjemmel til en meget stor del av Næsheim så sent som 1855. Av skjøtet datert 28.02. 1855 går det frem at kjøpesummen for den delen som Samuel solgte, var 1.200 sp., og «skyld» for parten var 2 daler, 3 ort og 6 skilling.
Jan K.Torgersen, Tasta Historielag

Kilder:
Bergsåker Jon: Historien om Nærbø meieri.
Edland, Torgeir: Gards- og ættesoga for Nærbø
Indrehus O., Revheim Tore, Rossavik Osmund: Træk av Hetlands Historie 1814–1914.
Ledaal Sigurd: Private notater
Næsheim, Alf: : I god drøs
Skadberg, Gunnar: Alexander L. Kielland. I slekt med hele byen

Muntlige kilder:
Hagum, Ellen Bodil (Ledaal).
Ledaal, Leiv.

Bilde: Alsvik, Jan: Tasta-bilder, Hafrsfjord Forlag.

Flere artikler fra samme kategori: Tastaprofiler

  • Margith Irene Randeberg Høie

    Margith Irene Randeberg Høie (1926 – 2015) Margith ble født på Randaberg som den eldste i en søskenflokk på fire, og vokste opp hos foreldrene Martha Emilie og Alfred Marcel Randeberg. De drev familiens gårdsbruk ved Randabergfjellet samtidig som de forpaktet en gård v...

    Les Mer

  • Bellest P. Høie

    Bellest P. Høie (1866 - 1919). ”I 1886 kjøpte han i 20 aars alderen smidje og vaaningshus. Drev da med arbeide av gaards- og kjøreredska med en aarlig ometning av kr.3.000.- Der begyntes med 2 læregutter. I disse 27 aar har et stort antal utstaat sin læretid ved verkst...

    Les Mer

  • Kirsten Flatabø

    Kirsten Flatabø ( 1915–2010 ). "Jeg følger nøye med" Livet mitt har vært interessant fordi jeg har involvert meg, sier Kirsten Flatabø som ikke bare har fulgt nøye med, men også engasjert seg aktivt i samfunnet. For eksempel hadde det ikke vært bydelsav...

    Les Mer

  • Karen Magrete Folkvord

    Karen Magrete Folkvord (1873 - 1927) ”Hu Karen i Smiå” Hun var født på Hebnes i Jelsa prestegjeld den 21. januar 1873 som datter til Lars Gudmundson, født 24. desember 1842 og Ragnhild Olsdatter født 1835. (Se vedlegg for familiens aner.) Hun ble gift i 1894 med ...

    Les Mer

  • Birgit Aspelund Bø

    Birgit Aspelund Bø (1905–1998). Birgit Aspelund Bø vokste opp på gården Aspelund på Nedre Tasta i en søskenflokk på ni. Etter oppmuntringer fra faren fikk hun tatt middelskoleeksamen (= realskoleeksamen) på den helt nye St. Svithun skole, noe hun hele livet opple...

    Les Mer

  • Marit Cecilie Bjelland

    Marit Cecilie Bjelland (1938-1995) Marit Cecilie Bjelland, født Thonning Olsen ble født i Stavanger og vokste opp på Våland. Hun var den yngste i en barneflokk på 5 og foreldrene var Sigrid og Thonning Olsen. Faren startet i sin tid Stav...

    Les Mer

  • Berge Bergesen

    Berge Bergesen (farfar til Sigvald Bergesen) (1800 – 1873) Berge Bergesen ble født på gården Øvre Fister i Ryfylke som det syvende barn i rekken. Etter farens død flyttet Berge som tolvåring til Tasta , hvor han vokste opp hos en eldre halvbror. Vi vet ikke stort annet...

    Les Mer

  • Berge Hamilton Aspelund

    BERGE HAMILTON ASPELUND (1907 - 1997) Aspelund Barndom og gården Aspelund Berge Hamilton Aspelund ble født på gården Aspelund på Tasta 28.07.1907. Foreldrene var Bertel Torgersen 1857 –1918 og Berta Severine (født Ingebretsen) 1868—1947. De fikk til samm...

    Les Mer

  • Sverre Andersen

    Sverre Andersen (1936- 2016) Han blei født i Haugesund den 9. oktober 1936, og død 1. november 2016 på Tasta Sjukeheim. Han var nummer to av fira sysken, etter Arne Andersen (1910-2005) og Signe Aartun (1911-1997), begge fra Tasta. Faren var i vegvesenet, og va...

    Les Mer

  • Familien Øritsland

    Familien Øritsland Anette og Nils Øritsland Nils Øritsland ble født 24. juni 1901 i Haugesund og døde i Oslo 13. september 1974. Hans far, skipsreder Torger Nilsen Øritzland, var født 1840 i Tysvær og døde i 1926, mens hans mor, Hanna G...

    Les Mer

  • Ole Martin Wølstad

    Ole Martin Wølstad. Eventyreren, gullgraveren, innovatøren og forretningsmannen, født på Tasta 1. Desember 1872, død 19. juli 1952. Martin Wølstad ble født på Tasta i Vølstadveien 37 (GNR). 29 BRN. 73). Huset eksisterer...

    Les Mer

  • Thore Vølstad (1853 – 1913).

    Thore Vølstad (1853 – 1913) Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1853 og flyttet med familien til Tasta. Han var sønn av Ole Thorsen Vølstad. Han gikk på landbrukskole på Austrått, og arbeidet hjemme på gården på Tasta. Han var dessuten flere år assistent i Det norske M...

    Les Mer

  • Ole Thorsen Vølstad

    Ole Thorsen Vølstad (1824 – 1895) Han var varaordfører i flere år. Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1824. Etter konfirmasjonen var han omgangsskolelærer en tid i Gjesdal, uten mer utdannelse enn den han selv hadde fått på ”folkeskole” og ved å ”gå for presten” Men h...

    Les Mer

  • Elias Tastad

    Kvekerlederen Elias Tastad (1788 – 1863). Elias Tastad ble født i Ramsvik 1788, døpt 27. juli 1788. Hans far var bonde og fisker Elias Olsen Øvre Tastad, hans mor var Anna Olsdotter Jotten. Elias farfar Ole Eliasson kom fra Jødestad i Riska. Omkring 1750 fikk han slå s...

    Les Mer

  • Magnus Takle

    Magnus Takle(1883 - 1971) Bakgrunn Birger Magnus Johan Takle var lærer i hele sitt yrkesliv. Han ble født 15. februar 1883 i Brekke på sørsida av Sogne­fjorden. Foreldrene hans var bonde Hans Mag...

    Les Mer

  • Aasmund Ramsfjell

    Aasmund Ramsfjell (1881 - 1961). Aasmund Ramsfjell ble født 17.12.1881 på fjellgården Ramsfjell, en fjellgård i Jøsenfjord rett opp av Vadla. Gården har tilhørt slekten i flere generasjoner og er fremdeles i slektens eie. På grunn av lang skolevei – Ramsfjell ligger 475 m...

    Les Mer

  • Jens Otterbech

    Jens Otterbech   (1868  -  1921) Hvem var Jens Otterbech som har fått oppkalt en gate etter seg, en parallellgate med Randabergveien opp mot Byhaugen Han var prest i Frue menighet 1907 til 1919, bodde her på Tasta og har satt dype spor etter seg både lo...

    Les Mer

  • Olaf Nilsen ”Tastamaen”

    "Tastamaen" Olaf Nilsen ”Tastamaen” (1877 - 1966) Værprofeten som var kjent i hele Norge som ”Tastamaen” var født på Øvre Tasta 11. april 1877. På gr.nr.28 br.nr.17. Gården eies i dag av Jan Åsland. Hans foreldre var Nils Ommund...

    Les Mer

  • Martin Motland

    Martin Motland (1887 - 1970) Martin Motland var født i Byrkjedal. Han og foreldrene, Halvar og Gurina kom til Stavanger hvor de bodde noen år hos sønnen Wilhelm som hadde kjøpt gården Rosenlund og drev planteskole der. I 1922 kjøpte Martin småbruket GRN. 29 BRN. 37...

    Les Mer

  • Ingeborg Larsen

    Ingeborg Larsen (1849-1925) Ingeborg Svendsdtr Oftedal ble født 7/3- 1849 i Stavanger. Foreldrene var Svend Torgersen Oftedal og hustru Inger Olsdatter Meling I 1856 ble lærer Svend Torgersen Oftedal beskikket lensmann i Rennesøy. Samme år kjøpte Svend ...

    Les Mer

  • Toralf Kristiansen

    Toralf ble født i Tananger den 9. mars 1904, død 2. desember 1994. Hans far var: Karolius Martinius Kristiansen los i Tananger, født 4. mars 1869, i Gildeskål, død 10. mars 1933, hans far var: Christian Rist Hansen Mårnes, født 11. oktober 1828...

    Les Mer