Jens Otterbech


Jens Otterbech   (1868  –  1921)

Hvem var Jens Otterbech som har fått oppkalt en gate etter seg,
en parallellgate med Randabergveien opp mot Byhaugen

Han var prest i Frue menighet 1907 til 1919, bodde her på Tasta og har satt dype spor etter seg både lokalt og nasjonalt.

Foreldrene var sokneprest Ingvald Mathias Otterbech ( 1841 – 1870 )
og Anna Lovise de Seue (1841 – 1891)
Da Jens ble født 18/8 1868 var faren sokneprest i Talvik ( Alta) og døde
da Jens bare var 2 år. Moren flyttet med 2 sønner til Chistiania.
Jens tok eksamen artium i 1886 på Gjertsens skole og ble cand theol i 1881.
Etter et år som lærer og studietur til Tyskland tok han eksamen i samisk ved Universitetet i 1883 Våren 1894 ble han ansatt som bestyrer på fiskerhjemmet i Vardø men kort tid etter ble han utnevnt til sokneprest i Kistrand (Porsanger )
Han ble gift 3/8 1894 i St.Johannes kirke i Bergen med Hanna Marie Krogh født 29/4 1873 død 2/9 1953

Otterbech kom tilbake til Finnmark i en vanskelig tid for samene. “Fornorskingsprosjektet” var det offisielle navnet på å gjøre samene og kvenene norske og nærmest utradere samisk språk og kultur. Myndighetene krevde lojalitet fra kirken i denne prosessen.
Otterbech engasjerte seg i kristelig og sosialt arbeid for samene gjennom Norsk Finnemisjon, stiftet 1888, som bygde det første pleiehjemmet for gamle og syke samer i 1903. Han var også med i redaksjonen i det samespråklige bladet ” Sami usted” ( Lappernes Ven) som som skulle formidle det kristne budskapet til samebefolkningen. Dette engasjementet gjorde at han etter hvert kom i opposisjon til myndighetenes samepolitikk.
I 1902 ble han sokneprest i Aura i Romsdal og så flyttet familien til Stavanger i 1907 Barna Haakon * 25/6 1895, Werner * 23/5 1897 og Anna * 17/7 1900 død 19/11 1901 og gravlagt i Kistrand. Ingrid 17/11 1902, Gunnar * 4/6 1905 i Aura og Evy * 17/9 1909.

Høsten 1911 fikk han kjøpt en tomt av Ledaalgården på hjørnet av Lyngveien / Randabergveien. og huset fikk navnet “Kringsjaa” Etter at Otterbech døde flyttet familien til Oslo, huset ble solgt og revet ca. 1960.
Otterbech var først tredjeprest i Frue til 1909 og så kappelan til 1919.

8/2 1889 ble Tastad ungdomsforening stiftet etter initiativ av kallskappelan A. Aanensen som også ble den første formannen. Foreningen ble innmeldt i Norges Kristelige Ungdoms-forbund, og programmet på møtene på skolen var en blanding av forkynnelse, kultur og folke – opplysning I 1902 kunne foreningen ta i bruk eget hus “Heimlund” det lå midt på dagens E 39, på høyde med skolen, på en tomt gitt av lensmann Eskeland. Det var ønske fra “de eldre kristne” * at huset skulle hete bedehus, men ungdomsforeningen bestemte Ungdomshus.
Huset skulle være for alle generasjoner, foreninger og organisasjoner og det skulle ikke forekomme dans og bruk av alkohol i huset

Forenings- og kristenliv på Tasta på denne tiden er dårlig dokumentert, Indremisjonen hadde møter på gamle skolen og på Heimlund. “Gamlemisjonen” NMS sto sterkt, 2 kvinne-foreninger og nærheten til Misjonsskolen gjorde at det var jevnlig besøk av misjonærer og misjonselevene hadde søndagskolen Fredrik Vølstad var med NMS, landstyre og konen Anna var formann i “Eldre kvinneforening”

Kinamisjonen ( senere Norsk Luthersk Misjonssamband ) ble stiftet 1891 delvis som en reaksjon mot at “gamlemisjonen” Det Norske Misjonsselskap – NMS ikke ville begynne arbeid i Kina.
Rundt århundreskiftet hadde Kinamisjonen stor fremgang i Rogaland og med “Ryfylkebispen” Svend Foldøen som frontfigur.

Høsten 1911 var Otterbech sammen med “Kina-emissærene” Olaus Østebø fra Talgje, Torvald Ladstein fra Finnøy og Elisabeth Hovda fra Fogn, på et møte på Hinna. Han bad dem komme til Tasta og ha møter på Heimlund. Etter en tung start ble det på nyåret etter hver en stor vekkelse som berørte folk både på i Dusavig, på Finnestad, Høie og Randaberg. Men vekkelsen fikk også motbør. I det lille som er skrevet om vekkelsen kan en ane noen av grunnene.Forholdet mellom Kinamisjonen og de andre organisasjonene og kirken var nok ganske kjølig og kollegane til Otterbech var negative til hans engasjement i vekkelsen. Møte formen, vitne- og bønnemøter var uvant og mange følte at de sviktet NMS hvis de engasjerte seg i vekkelsen. Ut på våren var situasjonen blitt slik at en valgte å flytte møtene til Håland og Randaberg og fortsette med husmøter på Finnestad. Finnestad Misjonslag ble startet i mars 1912 og det ble bestemt å bygge bedehus. Det sto ferdig høsten 1913 på hjørnet av Gamle Dusavikveien og Finnestadveien. Det fikk navnet “Refidim” etter et sted i ørkenen der Israelfolket slo leir under vandringen fra Egypt.Svend Foldøy talte på innvielsesfesten. Huset var først og fremst til Kinamisjonen eget arbeid som etter hvert ble ganske omfattende. I 1965 måte huse rives på gr. av utvidelse av veien og nytt hus ble bygget lenger oppe i Finnestadveien. Laget har sendt ut 7 misjonærfamilier og flere emissærer har bakgrunn i laget I 2005 ble navnet endret til Finnestad Misjonsforsamling med møter søndag formiddag med fri nadverd og barnedåp. Forsamlingen har i 100-års jubileumsskriftet avklart sitt ståsted i det kirkelige landskapet:

” Vardeneset kirke ble innviet i år 2000 og dermed har vi fått to forsamlinger å
forholde oss til. Dette trenger ikke til å føre til konkurranse, men med to båtlag”
har vi muligheten til å nå lengre ut i folket med evangeliet. Alle vil ikke trives på
bedehuset og heller ikke alle finer seg til rette i det kirkelige miljøet. Dessuten
synes nok noen at det blir for travelt dersom en skal engasjere seg både i kirke og
bedehus.. Her er folk nok til to forsamlinger. Det gjelder bare å finne sin plass.”

Otterbech fortsatte arbeidet for samene fra Tasta, han ble redaktør for “Lappernes Ven”
I 1910 grunnla han en alternativ misjon for arbeidet for samene “Det norsk-lutherske
Finnemisjonsforbundet” og ble styreformann. “Lappernes Ven” ble organ for det nye forbundet og ble det viktigste talerør for kirkens motstand mot “fornorskingsprosessen”
I 1919 sa han fra seg embetet som prest for å bli generalsekretær i forbundet

Han skrev flere bøker , bl. a. en sammen med kollega J .Hidle i forbindelse med 400-års jubileet for
reformasjonen med sterk kritikk av fornorskingen. – Et viktig element i reformasjonen var å få gitt ut
Bibelen på folks morsmål. – Han oversatte også flere salmer til samisk

Han var pasifist og engasjert i avholdssaken, spesielt så han problemet med alle som tjente store penger
på alkoholsalget. ” For hvert nytt drankerhjem i Stavanger øker aksje-utbyttet i Tou bryggeri” er et sitat etter han.

Som formann i Hetland skolestyre var han opptatt av å få i gang fortsettelsesskoler rundt i kretsene.

Da det i 1918 skulle utnevnes ny biskop i Tromsø stift var han innstilt og fikk flest stemmer fra prestene i stiftet.
Men han ble forbigått og Johan Støren utnevnt til embetet.

Hele familien var musikalske, han sang, og spilte piano, var likefrem og folkelig og en avholdt taler. Sin siste preken holdt han i en fullsatt Randaberg kirke over teksten i Fil. 3. v. 12 -21. I den nye bibelutgaven er overskriften: “Mot målet” Han døde 16/12 1921

Kilder:
Arne Ragnar Rygg: “Kristelig og frilynt” 1988
Straume: “Kristenliv i Rogaland”
E. Birkeli: “Stavanger krets” NMS 1846-1946
T. Gabrielsen: “Årbok for Porsanger” 2010
Einar Niemi. “Norsk biografisk leksikon”
“Finnestad Misjonsforsamling 100 år” 2012

Publisert i samråd med etterkommerne:
Tasta desember 2016. Kjell Bols

Flere artikler fra samme kategori: Tastaprofiler

  • Martha Jakobsen Ulvund

    En fremragende veterinær, forsker, underviser, veileder og kollega. Den omfattende kunnskapen, det store engasjementet og de mange initiativene. Veterinær- og forskningsmiljøet har mistet et høyt aktet og dypt savnet me...

    Les Mer

  • Margith Irene Randeberg Høie

    Margith Irene Randeberg Høie (1926 – 2015) Margith ble født på Randaberg som den eldste i en søskenflokk på fire, og vokste opp hos foreldrene Martha Emilie og Alfred Marcel Randeberg. De drev familiens gårdsbruk ved Randabergfjellet samtidig som de forpaktet en gård v...

    Les Mer

  • Bellest P. Høie

    Bellest P. Høie (1866 - 1919). ”I 1886 kjøpte han i 20 aars alderen smidje og vaaningshus. Drev da med arbeide av gaards- og kjøreredska med en aarlig ometning av kr.3.000.- Der begyntes med 2 læregutter. I disse 27 aar har et stort antal utstaat sin læretid ved verkst...

    Les Mer

  • Lensmann Einar Theodor Husebø

    Av bondeslekt og småbruker Einar Theodor Husebø var født på gården Husabø 15. mars 1885 . Gården som ligger på en høyde midt på øya Hundvåg, er allerede beskrevet i vikingtiden da den var et gammelt høvdingsete. Slekten som Einar nedstammer fra, har bodd på gården siden slutten ...

    Les Mer

  • Kirsten Flatabø

    Kirsten Flatabø ( 1915–2010 ). "Jeg følger nøye med" Livet mitt har vært interessant fordi jeg har involvert meg, sier Kirsten Flatabø som ikke bare har fulgt nøye med, men også engasjert seg aktivt i samfunnet. For eksempel hadde det ikke vært bydelsav...

    Les Mer

  • Karen Magrete Folkvord

    Karen Magrete Folkvord (1873 - 1927) ”Hu Karen i Smiå” Hun var født på Hebnes i Jelsa prestegjeld den 21. januar 1873 som datter til Lars Gudmundson, født 24. desember 1842 og Ragnhild Olsdatter født 1835. (Se vedlegg for familiens aner.) Hun ble gift i 1894 med ...

    Les Mer

  • Olaus Eskeland

    Olaus Eskeland (1833 – 1903). Olaus Eskeland Han var født i Høle 9. juni 1833 og døde 23. november 1903. Ættens navn skriver seg fra gården Eskeland i Høle. Dens mannslinje hadde et par generasjoner bodd på Trodal, som den gang var en husmannsplass under Hølegården, men vi kjenne...

    Les Mer

  • Lars Bertel Olaus Eskeland

    Lars Bertel Olaus Eskeland (L.B.O.) (1863 – 1943). L.B.O. Eskeland L.B.O. Eskeland var født på Tasta 23 august 1863 død 15. Februar 1943. Lars var eldste sønn av Olaus og Elisabet Eskeland (se eget notat). I likhet med sin far var han bonde på Tasta hvor han overtok gården etter ...

    Les Mer

  • Birgit Aspelund Bø

    Birgit Aspelund Bø (1905–1998). Birgit Aspelund Bø vokste opp på gården Aspelund på Nedre Tasta i en søskenflokk på ni. Etter oppmuntringer fra faren fikk hun tatt middelskoleeksamen (= realskoleeksamen) på den helt nye St. Svithun skole, noe hun hele livet opple...

    Les Mer

  • Marit Cecilie Bjelland

    Marit Cecilie Bjelland (1938-1995) Marit Cecilie Bjelland, født Thonning Olsen ble født i Stavanger og vokste opp på Våland. Hun var den yngste i en barneflokk på 5 og foreldrene var Sigrid og Thonning Olsen. Faren startet i sin tid Stav...

    Les Mer

  • Berge Bergesen

    Berge Bergesen (farfar til Sigvald Bergesen) (1800 – 1873) Berge Bergesen ble født på gården Øvrehus i Fister i Ryfylke som det syvende barn i rekken. Etter farens død flyttet Berge som tolvåring til Ta...

    Les Mer

  • Berge Hamilton Aspelund

    BERGE HAMILTON ASPELUND (1907 - 1997) Aspelund Barndom og gården Aspelund Berge Hamilton Aspelund ble født på gården Aspelund på Tasta 28.07.1907. Foreldrene var Bertel Torgersen 1857 –1918 og Berta Severine (født Ingebretsen) 1868—1947. De fikk til samm...

    Les Mer

  • Sverre Andersen

    Sverre Andersen (1936- 2016) Han blei født i Haugesund den 9. oktober 1936, og død 1. november 2016 på Tasta Sjukeheim. Han var nummer to av fira sysken, etter Arne Andersen (1910-2005) og Signe Aartun (1911-1997), begge fra Tasta. Faren var i vegvesenet, og va...

    Les Mer

  • Familien Øritsland

    Familien Øritsland Anette og Nils Øritsland Nils Øritsland ble født 24. juni 1901 i Haugesund og døde i Oslo 13. september 1974. Hans far, skipsreder Torger Nilsen Øritzland, var født 1840 i Tysvær og døde i 1926, mens hans mor, Hanna G...

    Les Mer

  • Ole Martin Wølstad

    Ole Martin Wølstad. Eventyreren, gullgraveren, innovatøren og forretningsmannen, født på Tasta 1. Desember 1872, død 19. juli 1952. Martin Wølstad ble født på Tasta i Vølstadveien 37 (GNR). 29 BRN. 73). Huset eksisterer...

    Les Mer

  • Thore Vølstad

    Thore Vølstad (1853 – 1913) Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1853 og flyttet med familien til Tasta. Han var sønn av Ole Thorsen Vølstad. Han gikk på landbrukskole på Austrått, og arbeidet hjemme på gården på Tasta. Han var dessuten flere år assistent i Det norske M...

    Les Mer

  • Ole Thorsen Vølstad

    Ole Thorsen Vølstad (1824 – 1895) Han var varaordfører i flere år. Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1824. Etter konfirmasjonen var han omgangsskolelærer en tid i Gjesdal, uten mer utdannelse enn den han selv hadde fått på ”folkeskole” og ved å ”gå for presten” Men h...

    Les Mer

  • Elias Tastad

    Kvekerlederen Elias Tastad (1788 – 1863). Elias Tastad ble født i Ramsvik 1788, døpt 27. juli 1788. Hans far var bonde og fisker Elias Olsen Øvre Tastad, hans mor var Anna Olsdotter Jotten. Elias farfar Ole Eliasson kom fra Jødestad i Riska. Omkring 1750 fikk han slå s...

    Les Mer

  • Magnus Takle

    Magnus Takle(1883 - 1971) Bakgrunn Birger Magnus Johan Takle var lærer i hele sitt yrkesliv. Han ble født 15. februar 1883 i Brekke på sørsida av Sogne­fjorden. Foreldrene hans var bonde Hans Mag...

    Les Mer

  • Aasmund Ramsfjell

    Aasmund Ramsfjell (1881 - 1961). Aasmund Ramsfjell ble født 17.12.1881 på fjellgården Ramsfjell, en fjellgård i Jøsenfjord rett opp av Vadla. Gården har tilhørt slekten i flere generasjoner og er fremdeles i slektens eie. På grunn av lang skolevei – Ramsfjell ligger 475 m...

    Les Mer

  • Olaf “Tastamaen” Nilsen

    "Tastamaen" Olaf Nilsen ”Tastamaen” (1877 - 1966) Værprofeten som var kjent i hele Norge som ”Tastamaen” var født på Øvre Tasta 11. april 1877. På gr.nr.28 br.nr.17. Gården eies i dag av Jan Åsland. Hans foreldre var Nils Ommundsen født 1847 og Ellen M...

    Les Mer

  • Martin Motland

    Martin Motland (1887 - 1970) Martin Motland var født i Byrkjedal. Han og foreldrene, Halvar og Gurina kom til Stavanger hvor de bodde noen år hos sønnen Wilhelm som hadde kjøpt gården Rosenlund og drev planteskole der. I 1922 kjøpte Martin småbruket GRN. 29 BRN. 37...

    Les Mer

  • Ingeborg Larsen

    Ingeborg Larsen (1849-1925) Ingeborg Svendsdtr Oftedal ble født 7/3- 1849 i Stavanger. Foreldrene var Svend Torgersen Oftedal og hustru Inger Olsdatter Meling I 1856 ble lærer Svend Torgersen Oftedal beskikket lensmann i Rennesøy. Samme år kjøpte Svend ...

    Les Mer

  • Samuel Samuelsen Ledaal

    Samuel Samuelsen Ledaal. (1789 - 1868). Samuel Samuelsen Ledaal var født 1789 på gården Næsheim i Hå som sønn av Samuel Ellingson Næsheim (1757–1823) og Ane Berte Olsdatter Lode (1756–1828). I boka Træk av Hetlands Historie 1814–1914 forteller forfatterne at Samuel allere...

    Les Mer

  • Toralf Kristiansen

    Toralf ble født i Tananger den 9. mars 1904, død 2. desember 1994. Hans far var: Karolius Martinius Kristiansen los i Tananger, født 4. mars 1869, i Gildeskål, død 10. mars 1933, hans far var: Christian Rist Hansen Mårnes, født 11. oktober 1828...

    Les Mer