Margith Irene Randeberg Høie
Margith Irene Randeberg Høie (1926 – 2015)
Margith ble født på Randaberg som den eldste i en søskenflokk på fire, og vokste opp hos foreldrene Martha Emilie og Alfred Marcel Randeberg. De drev familiens gårdsbruk ved Randabergfjellet samtidig som de forpaktet en gård ved Randabergveien i Stavanger. På denne gården vokste Margith opp. Hun gikk folkeskolen på Kampen skole, og tok deretter handelsskoleeksamen på Hvaring. Margith tok ofte ansvar for søsken og gårdsarbeid. Hun var ikke gamle jenta da hun første gang drev melkekyrne til sommerbeite fra Stavanger på grusveien til Randaberg. Hun var 14 år da andre verdenskrig brøt ut, noe hennes ungdomstid ble preget av.
Like etter krigen traff hun Knut Høie som hun giftet seg med i 1946. De flyttet til Stockholm hvor Knut tok sin ingeniørutdannelse, og i juli året etter ble deres eldste datter Alice Margrethe født. Så snart Knuts eksamener var unnagjort flyttet de tilbake til Norge og leide hus på Håland i Randaberg. De fikk snart to døtre til; Bergunn Ingebjørg og Inger Karin. Etter hvert fulgte seks barnebarn og tretten oldebarn. Knut var odelsgutt til gården på Høye etter foreldrene Bertha (f Ådnesen) og Mikal Høie. I 1962 flyttet Margith og Knut sammen med barna til Høye og overtok driften der. Gården ble drevet med kyr til melke- og kjøttproduksjon frem til Knut døde i 1981. Etter dette fortsatte Margith med grasproduksjon sammen med sitt barnebarn Knut junior. Margith bodde på Høye helt til 2013.
Margith ble snart engasjert i foreningslivet i Randaberg. Hun var flink med hendene. Hun strikket og sydde alle klær til familien i tillegg til at hun vevde tepper og broderte bunader. Hun var primus motor da RIL-turnen ble stiftet i 1959 og idrettslaget innviet sitt nye bygg. Lagets fane ble tegnet og sydd av Margith. Utover på 1960-tallet vokste aktiviteten i Randaberg Idrettslag. De arrangerte i 1965 kretsturnstevne for voksne med 90 deltakere, og barnekretsturnstevne i 1969 med 1350 deltakere. Både aktivitetene, medlemstallet og økonomien fikk gode løft takket være Margith. Perspektivet var tydelig; idrett og folkehelse, gjerne med enda flere kvinner.
Margith var både kasserer og nestleder i lagets hovedstyre før hun ble første kvinne i Norge som ble leder for et idrettslag. Hun ble deretter årlig gjenvalgt i perioden 1970 – 1976. Det gikk ikke upåaktet hen hos riksavisene. De intervjuet henne og lurte på hvorfor hun – mor, bestemor og gardskone – ønsket å være idrettsleder. «Jeg liker å lede» svarte hun kontant. Og lede gjorde hun til gangs. Hun var inspiratoren og motivatoren som gikk foran når noe skulle gjøres. Hun sydde gardiner til vinduene på idrettshuset, bidro til lebeplantning for nordavinden og la til rette med gjødselsplan for uteanlegget ble slitt. Og hun gjorde det på sin bestemte måte da fotballmålene manglet nett og økonomien ikke tillot innkjøp: Hun bestilte nytt, prutet og hentet inn pengene selv ved å skaffe kontingent fra nye medlemmer eller tok tak i medlemmer som skulket kontingenten. Ikke bare tilfeldig gjorde hun dette, men hele tiden praktisk og målrettet til beste for lagets økonomi. Margit satt selv på Handelslaget på Randaberg med RILs medlemsbok for å skaffe medlemmer. Hun var samlende og gikk foran med stor dugnadsånd – ba ikke andre om hjelp, men gjorde det selv.
Det var i Margiths mest aktive periode, tidlig på 1970-tallet, at RIL fikk årlige driftstilskudd fra kommunen. Begge RILs erkjentlighetsgaver har hun mottatt; Trygve Grødems Legat fikk hun i 1978 og æresmedlemskap i 1985. Margith var aktiv turner i 46 år. Hun var med på Gymnastrada i Basel, Wien, Berlin og flere ganger i Danmark. Hun var i tillegg en ivrig folkedanser.
Margith satte tæring etter næring, stod for en høyverdig arbeidsmoral og ble kalt «idrettslagets mor». Hun var ikke bare et positivt ja-menneske og et «støvande kvinnfolk», men stilte også alltid opp med den største selvfølge. Alltid til stede hvor hun ga av sitt engasjement for familie, venner og foreningsliv. Hun var blant annet politisk engasjert i Senterpartiet med sentrale verv i stavangerlaget, Bondekvinnelaget, og medlem av sosialstyret.
Gjennom sitt engasjement fikk hun satt fokus på folkehelsen gjennom lokalidretten, og på kvinners plass både i idretten, i politikken – og i samfunnet generelt.
I 1981 ble hun operert for hjernesvulst samtidig som hennes mann ble syk og døde av kreft. På seks uker mistet hun svigermor, mor og ektemann. Det skulle vise seg at hun flere ganger i løpet av sitt liv fikk flere alvorlige kreftdiagnoser, men hun reiste seg igjen hver gang. Da hun var innlagt for en ny kreftoperasjon på 90-tallet var hun vanskelig å holde i ro i sengen på sykehuset. Hun brukte tiden til å gå opp og ned sykehusets mange trapper og korridorer for å holde seg i form.
Margith var samlende også for storfamilien. Hun organiserte slektstevner, reiste på besøk og tok selv imot større utenlandsbesøk som var på leting etter anene sine. På sine eldre dager ble hun en ivrig slektsgransker som både egen familie og andre fikk glede av. Hun var et forbilde med sin gjestfrihet og romslighet. Hun fylte bilen og kjørte gjestene land og strand rundt mens hun fortalte om stedets historie og gjestenes slektninger. Mange ganger tok hun seg turer til USA, Canada og Sør-Afrika – sammen med venner, familie eller alene. Ofte hadde hun med seg ferdige slektstavler til dem hun besøkte. Det ble satt stor pris på. Hun holdt på denne måten kontakt med nære og fjerne slektninger, og inspirerte dem til å ta kontakt med sitt opphav i Norge.
Margith var det vi kaller et gardakvinnfolk som først og fremst ga av seg selv til sine omgivelser. Hun var ofte å se i barnehagen eller på skolefritidsordningen for å hente et oldebarn eller to. I tillegg til sine verv stilte hun med den største selvfølge som barnevakt, kakebaker, dugnadsleder, blomsterdekoratør og mannekeng. Om hun krevde mye av andre, krevde hun minst like mye av seg selv. Med sitt høye tempo og stramme timeplan sikret hun seg også et par fartsbøter – som oldemor.
Kilder: Familien
Stavanger Aftenblad
Thor Geir Harestad
Lay-out: Lars Ikdal
Flere artikler fra samme kategori: Tastaprofiler
-
Martha Jakobsen Ulvund
En fremragende veterinær, forsker, underviser, veileder og kollega. Den omfattende kunnskapen, det store engasjementet og de mange initiativene. Veterinær- og forskningsmiljøet har mistet et høyt aktet og dypt savnet me... -
Bellest P. Høie
Bellest P. Høie (1866 - 1919). ”I 1886 kjøpte han i 20 aars alderen smidje og vaaningshus. Drev da med arbeide av gaards- og kjøreredska med en aarlig ometning av kr.3.000.- Der begyntes med 2 læregutter. I disse 27 aar har et stort antal utstaat sin læretid ved verkst... -
Lensmann Einar Theodor Husebø
Av bondeslekt og småbruker Einar Theodor Husebø var født på gården Husabø 15. mars 1885 . Gården som ligger på en høyde midt på øya Hundvåg, er allerede beskrevet i vikingtiden da den var et gammelt høvdingsete. Slekten som Einar nedstammer fra, har bodd på gården siden slutten ... -
Kirsten Flatabø
Kirsten Flatabø ( 1915–2010 ). "Jeg følger nøye med" Livet mitt har vært interessant fordi jeg har involvert meg, sier Kirsten Flatabø som ikke bare har fulgt nøye med, men også engasjert seg aktivt i samfunnet. For eksempel hadde det ikke vært bydelsav... -
Karen Magrete Folkvord
Karen Magrete Folkvord (1873 - 1927) ”Hu Karen i Smiå” Hun var født på Hebnes i Jelsa prestegjeld den 21. januar 1873 som datter til Lars Gudmundson, født 24. desember 1842 og Ragnhild Olsdatter født 1835. (Se vedlegg for familiens aner.) Hun ble gift i 1894 med ... -
Olaus Eskeland
Olaus Eskeland (1833 – 1903). Olaus Eskeland Han var født i Høle 9. juni 1833 og døde 23. november 1903. Ættens navn skriver seg fra gården Eskeland i Høle. Dens mannslinje hadde et par generasjoner bodd på Trodal, som den gang var en husmannsplass under Hølegården, men vi kjenne... -
Lars Bertel Olaus Eskeland
Lars Bertel Olaus Eskeland (L.B.O.) (1863 – 1943). L.B.O. Eskeland L.B.O. Eskeland var født på Tasta 23 august 1863 død 15. Februar 1943. Lars var eldste sønn av Olaus og Elisabet Eskeland (se eget notat). I likhet med sin far var han bonde på Tasta hvor han overtok gården etter ... -
Birgit Aspelund Bø
Birgit Aspelund Bø (1905–1998). Birgit Aspelund Bø vokste opp på gården Aspelund på Nedre Tasta i en søskenflokk på ni. Etter oppmuntringer fra faren fikk hun tatt middelskoleeksamen (= realskoleeksamen) på den helt nye St. Svithun skole, noe hun hele livet opple... -
Marit Cecilie Bjelland
Marit Cecilie Bjelland (1938-1995) Marit Cecilie Bjelland, født Thonning Olsen ble født i Stavanger og vokste opp på Våland. Hun var den yngste i en barneflokk på 5 og foreldrene var Sigrid og Thonning Olsen. Faren startet i sin tid Stav... -
Berge Bergesen
Berge Bergesen (farfar til Sigvald Bergesen) (1800 – 1873) Berge Bergesen ble født på gården Øvrehus i Fister i Ryfylke som det syvende barn i rekken. Etter farens død flyttet Berge som tolvåring til Ta... -
Berge Hamilton Aspelund
BERGE HAMILTON ASPELUND (1907 - 1997) Aspelund Barndom og gården Aspelund Berge Hamilton Aspelund ble født på gården Aspelund på Tasta 28.07.1907. Foreldrene var Bertel Torgersen 1857 –1918 og Berta Severine (født Ingebretsen) 1868—1947. De fikk til samm... -
Sverre Andersen
Sverre Andersen (1936- 2016) Han blei født i Haugesund den 9. oktober 1936, og død 1. november 2016 på Tasta Sjukeheim. Han var nummer to av fira sysken, etter Arne Andersen (1910-2005) og Signe Aartun (1911-1997), begge fra Tasta. Faren var i vegvesenet, og va... -
Familien Øritsland
Familien Øritsland Anette og Nils Øritsland Nils Øritsland ble født 24. juni 1901 i Haugesund og døde i Oslo 13. september 1974. Hans far, skipsreder Torger Nilsen Øritzland, var født 1840 i Tysvær og døde i 1926, mens hans mor, Hanna G... -
Ole Martin Wølstad
Ole Martin Wølstad. Eventyreren, gullgraveren, innovatøren og forretningsmannen, født på Tasta 1. Desember 1872, død 19. juli 1952. Martin Wølstad ble født på Tasta i Vølstadveien 37 (GNR). 29 BRN. 73). Huset eksisterer... -
Thore Vølstad
Thore Vølstad (1853 – 1913) Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1853 og flyttet med familien til Tasta. Han var sønn av Ole Thorsen Vølstad. Han gikk på landbrukskole på Austrått, og arbeidet hjemme på gården på Tasta. Han var dessuten flere år assistent i Det norske M... -
Ole Thorsen Vølstad
Ole Thorsen Vølstad (1824 – 1895) Han var varaordfører i flere år. Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1824. Etter konfirmasjonen var han omgangsskolelærer en tid i Gjesdal, uten mer utdannelse enn den han selv hadde fått på ”folkeskole” og ved å ”gå for presten” Men h... -
Elias Tastad
Kvekerlederen Elias Tastad (1788 – 1863). Elias Tastad ble født i Ramsvik 1788, døpt 27. juli 1788. Hans far var bonde og fisker Elias Olsen Øvre Tastad, hans mor var Anna Olsdotter Jotten. Elias farfar Ole Eliasson kom fra Jødestad i Riska. Omkring 1750 fikk han slå s... -
Magnus Takle
Magnus Takle(1883 - 1971) Bakgrunn Birger Magnus Johan Takle var lærer i hele sitt yrkesliv. Han ble født 15. februar 1883 i Brekke på sørsida av Sognefjorden. Foreldrene hans var bonde Hans Mag... -
Aasmund Ramsfjell
Aasmund Ramsfjell (1881 - 1961). Aasmund Ramsfjell ble født 17.12.1881 på fjellgården Ramsfjell, en fjellgård i Jøsenfjord rett opp av Vadla. Gården har tilhørt slekten i flere generasjoner og er fremdeles i slektens eie. På grunn av lang skolevei – Ramsfjell ligger 475 m... -
Jens Otterbech
Jens Otterbech (1868 - 1921) Hvem var Jens Otterbech som har fått oppkalt en gate etter seg, en parallellgate med Randabergveien opp mot Byhaugen Han var prest i Frue menighet 1907 til 1919, bodde her på Tasta og har satt dype spor etter seg både lo... -
Olaf “Tastamaen” Nilsen
"Tastamaen" Olaf Nilsen ”Tastamaen” (1877 - 1966) Værprofeten som var kjent i hele Norge som ”Tastamaen” var født på Øvre Tasta 11. april 1877. På gr.nr.28 br.nr.17. Gården eies i dag av Jan Åsland. Hans foreldre var Nils Ommundsen født 1847 og Ellen M... -
Martin Motland
Martin Motland (1887 - 1970) Martin Motland var født i Byrkjedal. Han og foreldrene, Halvar og Gurina kom til Stavanger hvor de bodde noen år hos sønnen Wilhelm som hadde kjøpt gården Rosenlund og drev planteskole der. I 1922 kjøpte Martin småbruket GRN. 29 BRN. 37... -
Ingeborg Larsen
Ingeborg Larsen (1849-1925) Ingeborg Svendsdtr Oftedal ble født 7/3- 1849 i Stavanger. Foreldrene var Svend Torgersen Oftedal og hustru Inger Olsdatter Meling I 1856 ble lærer Svend Torgersen Oftedal beskikket lensmann i Rennesøy. Samme år kjøpte Svend ... -
Samuel Samuelsen Ledaal
Samuel Samuelsen Ledaal. (1789 - 1868). Samuel Samuelsen Ledaal var født 1789 på gården Næsheim i Hå som sønn av Samuel Ellingson Næsheim (1757–1823) og Ane Berte Olsdatter Lode (1756–1828). I boka Træk av Hetlands Historie 1814–1914 forteller forfatterne at Samuel allere... -
Toralf Kristiansen
Toralf ble født i Tananger den 9. mars 1904, død 2. desember 1994. Hans far var: Karolius Martinius Kristiansen los i Tananger, født 4. mars 1869, i Gildeskål, død 10. mars 1933, hans far var: Christian Rist Hansen Mårnes, født 11. oktober 1828...
