Toralf Kristiansen
Toralf ble født i Tananger den 9. mars 1904, død 2. desember 1994.
Hans far var: Karolius Martinius Kristiansen los i Tananger,
født 4. mars 1869, i Gildeskål, død 10. mars 1933,
hans far var: Christian Rist Hansen Mårnes, født 11. oktober 1828, død 2. mars 1909,
mor: Pernille Dorthea Nilsdatter Nordarnøy, født 30. september 1828, død 4. januar 1911.
Karolius ble enkemann og giftet seg for annen gang i 1903 med Anna Andrine Myklebust,
født 9. mars 1873, død 10.oktober 1956,
datter av: Tore Andreassen, født: 20.januar 1839 på Myklebust, gardbruker på Myklebust
og Elen Serine Rasmusdotter, født: 4.desember 1848 på Søre Kolnes
De fikk hele 9 barn hvorav Toralf var den førstefødte.
Gift med Marie Jakobine Engedal født 5.august 1908, St. Johannes.
Foreldre: Lars Olsen Engendal født 16. februar 1883 i Bergen, og
Cecilie Nilsdatter født 12.august 1876, døpt i Frue, (Hetlandskirken).
Marie Jakobine vokste opp på Høie, hun døde den 12. november 1991.
Toralf og Marie giftet seg 23. april 1933.
De fikk 4 barn;
Kåre | født: | 2. | februar | 1934 | død: | 7. | januar | 2014 | |
Magne | født: | 20. | juni | 1936 | død: | 18. | november | 2014 | |
Astrid | født: | 23. | september | 1938 | |||||
Solveig | født: | 8. | september | 1943 |
Toralf var eldste barn av Anna og Karolius og hadde da allerede 3 halvsøsken, den eldste døde bare
16 år gammel, men de to andre, Bertha og Karl vokste opp sammen med Toralf og 8 andre søsken.
Toralfs far, Karolius hadde altså 12 direkte etterkommere, de 3 første med Ragnhild Asbjørnsdatter
Tidlig i livet viste Toralf tydelige tegn på at hans store interesse og anlegg gikk i teknisk retning og det preget
ikke bare hans yrkesvalg og liv, men også de fire barna han fikk sammen med sin kone Marie Jakobine.
Toralf, fikk oppleve to verdenskriger, depresjonen på 20 – 30 tallet og en teknisk utvikling som verden aldri hadde
sett maken til, med utrolige oppfinnelser som fly, radio, televisjon, og en stormende utvikling i datateknologien de
seneste årene av sitt liv. Alt dette tok Toralf levende del i, samtidig som han diskuterte hvordan dette virket inn på
vanlige folks liv. Hans samfunns engasjement ble tydelige under de mange diskusjoner rundt middagsbordet hjemme.
Synspunktene han og Marie la for dagen etterlot tydelige spor også i deres barns holdninger og atferd.
I sitt nesten 91 års liv opplevde Toralf å komme helskinnet gjennom de harde 20 – 30 årene, opplevde to verdenskriger,
fostret fire barn og til sist selge sin bedrift til sin nest eldste sønn Magne, som drev og utviklet virksomheten videre.
Toralf arbeidet deltid hos Magne til han ble 84 år. Da fikk han et lett hjerteinfarkt og bestemte å ta det med ro en
stund før han gikk tilbake til arbeidet. Før dette skjedde fikk Marie hjerneblødning og Toralf bestemte seg for å bli
hjemme for å støtte henne, i stedet for å begynne å arbeide hos Magne igjen.
Marie kjempet seg tilbake til livet, feiret sin 80 årsdag og levde til hun ble 83 år.
Toralf tilbrakte sine siste 9 måneder på Sparekassens Aldershjem på Storhaug der han døde 2. desember 1994
Barn og ungdomstiden
Toralf var bare 10 år da første verdenskrig brøt ut. Depresjonen som fulgte i 20 – 30 årene var merkbar for alle,
også i Tananger. Alle fikk føle knapphet og livsnødvendigheten som både krig og nedgangstid førte med seg.
På landsbasis var det 24 % ledighet, men Stavanger distriktet var aller verst rammet, her var det hele 28,4 % ledighet.
Toralf lærte derfor tidlig å slite for føden, blant annet jobbet han som ganske ung med å salte sild, en kald og tung,
jobb vinterstid. Bare 15 år gammen tok han ut patent på ”anordning for trinnvis omstilling av brytere respektive igangsetningsapparater for elektriske motorer på avstand.
Det at Toralf var en oppvakt og lærelysten krabat gjorde at folkeskolen gikk greit. Senere fikk han med seg to år på Stavanger Tekniske Aftenskole, avsluttet i 1923 med toppkarakterer! Dette var hele hans ”akademiske” ballast
utenom alt han tok til seg av kunnskap gjennom bøker, aviser og tidskrifter, og ikke minst ved å demontere klokker
og studere alle typer tekniske duppeditter han fikk tak i.
Toralf fortalte gjerne oss barn om sine barndoms opplevelser. Blant disse var historien om hvordan han gjennom
farens langkikkert så Trygve Gran (den første som fløy over Nordsjøen) sjanglende fly inn fra havet og landet noe
sør ved Revtangen. Dette skjedde 30. juli 1914, bare 5 dager før England gikk med i første verdenskrig.
Han opplevde også å se den berømte Zeppelineren knekke i to.
Han var bare 14 – 15 år gammel i 1918 da han begynte som gårdsgutt hos sin onkel (bror av sin mor) som drev
gård på Tasta. Denne onkelen som hette Myklebust ble senere klokker i Hetland kirke.
Etter en tid på gården begynte han i lære hos smedmester Andreas Djøseland på Tasta.
Dette ble begynnelsen til en lang karriere som smed og bedriftseier.
Egen virksomhet.
Alle som selv har drevet egen virksomhet vet at det krever sin mann fullt ut for å lyktes.
Ikke nok med at man skal styre seg selv, men også andre, som arbeidsgiver.
Toralf lyktes nok meget bra med å trene opp sine læregutter, for teknisk og kvalitetsbevisst som han
var fikk han formidlet meget lærdom til alle som gikk i lære hos ham.
Helt fram til slutten av 40 årene var arbeidet preget av lange arbeidsdager og nøysomhet.
Det aller meste var rasjonert og kundemassen var for det meste bønder fra Randaberg og
Tasta som skulle ha sine hester skodd og redskaper reparerte. En meget spesiell og
annerledes kunde var Tasta Foder og Sildoljefabrikk. Hver gang noe gikk galt måtte Toralf og
hans ansatte rykke ut for å få hjulene i gang igjen. Som oftest skjedde dette på kalde
vinterdager da kulden gjorde at maskineriet frøs fast og gikk i stykker. Ofte var det å stå ute i
kulden så lenge man orket for deretter å snike seg inn til litt opptining ved en av tørkene for
sildemel inne i produksjonshallen. Arbeidet på sildoljefabrikken ga imidlertid ekstra ”bonus”
under krigen – man kunne ta med seg hjem et stort knippe sild, et utmerket mattilskudd
som ble til både tørrsild, saltsild spekesild og stekesild, i tillegg sildefett som kunne brukes
som ”smør” både på brødet og i stekepannen.
Men så begynte ting å skje! Randaberg – Tasta Billag var etter krigen i sterkt behov for å
fornye en nedslitt bussflåte. Toralf fikk i oppdrag å bygge om en førkrigsbuss og lyktes bra
med det. Deretter kom det bestilling på to helt nye busser. Dette så jo lovende ut, tenk å
skape en bussfabrikk! Men så ofte før, når de tekniske utfordringene var løst mistet den sin
tiltrekningskraft på ham.
Så det ble nye utfordringer, en av landets første wire- grave-
maskiner ble konstruert og bygget, likså en avansert automatisk pappeske maskin
styrt med pneumatikk og mikrobrytere som på den tiden var meget avansert.
En fantastisk torvmaskin som produserte de mest perfekte torvkakene, en utrolig dings til
å ta ut varme plater fra komfyren ble også oppfunnet og produsert. Selv om plategriperen
fikk navnet ”FLAX” ble den aldri noen suksess, til det var salgskunnskapen og innsatsen
alt for svak. Der imot ble høygrabben mer interessant. Den ble frontmontert på traktorer
uten hydraulikk og Felleskjøpet solgte de som ble produsert. En maskin som produserte
rørklammer i utallige dimensjoner, en avansert mekanisk eksenterpresse som for bøying av
plater, stangstål m.m.
Sammen med Odfjell Drilling konstruerte og bygget han avanserte skovlehus som ble brukt
som bremser på kabelarene til ankerspillene.
Svein Kristiansen, sønnesønn til Toralf (sønn av Magne), nå daglig leder av ”Smed T.
Kristiansen a/s skriver: ”Jeg hadde gleden av å få være med min farfar å se når han tegnet
og bygget flere av maskinene vi hadde i verkstedet. Metodene han brukte, bruker jeg selv
når jeg bygger verktøy og maskiner i dag. Som en kuriositet, var den store mekaniske pressen
som stod i smien i Randabergveien 130 ble bygget av panserplater fra slagskipet TIRPITS og
og panserskipet NORGE som ble hugget opp hos brødrene Andas skipsopphogning etter
krigen. Pressen ble dessverre utdatert og ble derfor ikke med på flyttelasset til
Finnestadsvingen 28. I følge farfar var materialene av en meget høy kvalitet. (Panserskipet
NORGE ble senket på
Narvik havn 9. april 1940, TIRPITS i Tromsø 12. november 1944) Farfar bygget flere
radialbøye maskiner som gikk på hydraulikk og trykkluft. Han bygget også flere maskiner for
rulle/ valse gjenger og på bolter. Disse maskinene ble laget til fremstilling av U-boltene som
vi lever av den dag i dag. Potetopptageren han hadde patent på lages fortsatt av Kverneland
i fornyet utgave. Han var altså en meget stor teknisk begavelse som oppfant og laget
komplekse maskiner/automater som var meget moderne etter den tiden de ble laget. Han
var tidlig ute med å ta i bruk Luftautomatikk (pneumatikk”).
Alt dette medførte et skrikende behov for å erstatte smien som var bygget i tre og med
en stor del med jordgolv. Det første bygget ble oppført i 1963. Slik så det altså ut da Magne
overtok virksomheten i 1970. Men Toralf fortsatte å jobbe hos ham med spesialoppdrag og
konstruere og bygge produksjonsmaskiner. På den tiden var oljeindustrien blitt et
interessant kundeområde og verkstedet hadde spesialisert seg på klammer og U-bolter i
utallige dimensjoner.
Krigsminner.
Å fortelle om Toralf uten å ta med noe fra krigen 1940 1945, ville være å utradere
uforglemmelige hendelser, særlig ting knuttet til smien og den virksomhet han drev.
”UT og hent Stenshornet” var en ordre eldste sønnen Kåre fikk flere ganger av sin far, og
som markerte en eller annen krise med okkupasjonsmakten. Det kunne hende når en
kjempevogn trukket av ”bryggerigamper” plutselig dukket opp ved smien og begynte å
laste skrapjern i kjerren. Da gjaldt det å kunne kommunisere med tyskerne for å sette en
stopp for slike tyverier. Stenshornet var en mann med mange talenter, blant annet
behersket han flytende tysk. Så, Kåre trødde sykkelen til han fikk blodsmak i munnen, hentet
Stenshornet som gav tyskerne det glatte lag og viste til livstruende konsekvenser hvis de
ikke losset av skrapjernet de allerede hadde lastet på. Saken var den at skrapjern på den
tiden måtte leveres inn i bytte med nytt stangjern som smievirksomheten var avhengig av
for å eksistere. Den tyske krigsmakten hadde vedtatt at en del virksomheter skulle skjermes
mot plyndring fordi de var viktige for norsk matproduksjon. Dette lettet på presset for
råvarer til produksjon i smien.
En annen episode som illustrerer Toralfs patriotiske sinnelag og hans evne til å bevare en
nærmest stoisk ro, var da en høy, tysk offiser ville få Toralf til å gjøre en spesiell jobb som
han forklarte på et ikke altfor dårlig norsk. Toralf bare ristet på hodet og lot som om han ikke
forsto. Den tyske offiseren grep etter pistolen og hele episoden var full av redsel for hva han
ville gjøre. Etter mange om og men, gikk endelig tyskeren med uforrettet sak, i det han skrek:
”Idiot Mench”.
Å skaffe mat og klær ble en spesiell og krevende oppgave under krigen. Mange var de
krumspring man gjorde for føden. Stor var sorgen en gang da flyalarmen skremte kaninene
vi fødte opp i hagen, slik at de tok livet av alle ungene sine. Løvetann var mat kaninene satte
pris på, og ofte ble det Toralfs jobb å sanke dette foder slik at vi kunne ha kaninfrikase en
gang iblant . I et rom vegg i vegg med utedoen ble et hønsehus innredet.
Det ga et fint tilskudd av både egg og kjøtt.
En gang syklet Toralf til Bjerkreim der han fikk tak i en stor sekk med saueull som han festet
på bagasjebrettet på sykkelen. Hjemturen i mørket og en ulende motvind var mer enn de
fleste kunne klare. Men han klarte det med et nødskrik – da han endelig kom hjem orket han
bare å slepe seg til divanen der han lå totalt utmattet en lang stund. Hjemturen var også
farefull for rett som det var kunne tyskerne sette opp sperringer for å knipe folk med ulovlige
ting, som saueull utenom kvotene.
Det siste som bør nevnes her var bomberommet han innredet i vaskehuset. Sandsekker ble
bygget opp langs alle vegger og benker å sitte på ble snekret. Bomberommet kunne nok
beskytte mot kuler og splinter, men et direkte bombetreff kunne nok ikke bomberommet
motstå. Det ble en del ganger at familien søkte tilflukt i bomberommet og alltid var det
under krigshandlinger I luften. Morgenen etter disse heftige luftkampene der RAF (Royal Air)
Force) kjempet mot tyskernes luftvernskyts og jagerfly var alltid både spennene og farlige
det hendte flere ganger at ungene samlet granatsplinter i gårdstunet neste morgen.
En morsom etterbruk av bomberommet mot slutten av krigen var at Toralf utnyttet det som
tørkerom for hjemmeavlet tobakk.
De siste årene.
I 1970 flyttet Toralf og Marie inn i et nytt hus på Vardeneset, og her levde de resten av sine
liv. Det gamle våningshuset ble da benyttet som lagerplass for smievirksomheten inntil det
ble revet for å gi plass til et større verkstedbygg.
Toralf ble enkemann da Marie døde i 1991, men bodde fortsatt i huset på Vardeneset helt
til begynnelsen av 1994, da han fikk plass på Sparekassens aldershjem på Storhaug.
I mars 1994 feiret Toralf sin 90-årsdag på skipper Worse. Mange av den gjenlevende slekten
var til stede. Det gror etter Toralf og Marie, ikke bare gjennom barn, barnebarn og
barnebarnsbarn, men også når det gjelder arven etter hans tekniske og bedriftsmessige
anlegg. Hadde han levd i 2010, kunne han med stolthet sett hvordan det som begynte med
en smie og tvilsomme betingelser for over 80 år siden, nå er en blomstrende bedrift i
moderne lokaler, midt i ”Oljeområdet” i Dusavika. Virksomheten bærer fortsatt hans navn,
smed T. Kristiansen, nå forkortet til STK å drives av Svein og Tor, Toralfs og Maries barne-barn.
To store hendelser.
Andreas Djøseland var gift med ”moster” Sofie som var datter til pleiemor til en vakker ung
dame som het Marie. Marie og Toralf fikk snart et godt øye til hverandre, og etter hvert ble
de ”fast følge”. Dette var det ene som hendte som følge av at Toralf begynte i lære hos
Adreas Djøseland.
Det andre som hendte var at Andreas gikk konkurs som så mange andre gjorde i de harde 20-
30 årene. Hetland Sparebank overtok smien. 22 år gammel så Toralf sin sjanse til å bli
”skipper på egen skute”. Han leide først smien med tilhørende våningshus, men etter en tid
startet han kjøpsforhandlinger med banken som resulterte i at Toralf overtok det hele
i 1932 for den nette sum av 5.000.- kroner. Selv om tilværelsen var alt annet enn lett var det
likevel fint å være sin egen herre. Ikke bare hadde han sin egen arbeidsplass, men også et
hus som etter datidens målestokk var tilstrekkelig (ca.50 kvadratmeter) til å starte familie.
Selvfølgelig ble Toralfs ”faste følge”, Marie som ble hans viv.
Skriftlige, og muntlige kilder samt fotos: familien Kristiansen.
Skrevet : Jan K. Torgersen, Tasta Historielag.
Søk i arkivene: Kjell Bols.
Korrektur og språkvask: Solveig Hansen og Ivar Andersen
Lay-out Lars Ikdal.
Flere artikler fra samme kategori: Tastaprofiler
-
Martha Jakobsen Ulvund
En fremragende veterinær, forsker, underviser, veileder og kollega. Den omfattende kunnskapen, det store engasjementet og de mange initiativene. Veterinær- og forskningsmiljøet har mistet et høyt aktet og dypt savnet me... -
Margith Irene Randeberg Høie
Margith Irene Randeberg Høie (1926 – 2015) Margith ble født på Randaberg som den eldste i en søskenflokk på fire, og vokste opp hos foreldrene Martha Emilie og Alfred Marcel Randeberg. De drev familiens gårdsbruk ved Randabergfjellet samtidig som de forpaktet en gård v... -
Bellest P. Høie
Bellest P. Høie (1866 - 1919). ”I 1886 kjøpte han i 20 aars alderen smidje og vaaningshus. Drev da med arbeide av gaards- og kjøreredska med en aarlig ometning av kr.3.000.- Der begyntes med 2 læregutter. I disse 27 aar har et stort antal utstaat sin læretid ved verkst... -
Lensmann Einar Theodor Husebø
Av bondeslekt og småbruker Einar Theodor Husebø var født på gården Husabø 15. mars 1885 . Gården som ligger på en høyde midt på øya Hundvåg, er allerede beskrevet i vikingtiden da den var et gammelt høvdingsete. Slekten som Einar nedstammer fra, har bodd på gården siden slutten ... -
Kirsten Flatabø
Kirsten Flatabø ( 1915–2010 ). "Jeg følger nøye med" Livet mitt har vært interessant fordi jeg har involvert meg, sier Kirsten Flatabø som ikke bare har fulgt nøye med, men også engasjert seg aktivt i samfunnet. For eksempel hadde det ikke vært bydelsav... -
Karen Magrete Folkvord
Karen Magrete Folkvord (1873 - 1927) ”Hu Karen i Smiå” Hun var født på Hebnes i Jelsa prestegjeld den 21. januar 1873 som datter til Lars Gudmundson, født 24. desember 1842 og Ragnhild Olsdatter født 1835. (Se vedlegg for familiens aner.) Hun ble gift i 1894 med ... -
Olaus Eskeland
Olaus Eskeland (1833 – 1903). Olaus Eskeland Han var født i Høle 9. juni 1833 og døde 23. november 1903. Ættens navn skriver seg fra gården Eskeland i Høle. Dens mannslinje hadde et par generasjoner bodd på Trodal, som den gang var en husmannsplass under Hølegården, men vi kjenne... -
Lars Bertel Olaus Eskeland
Lars Bertel Olaus Eskeland (L.B.O.) (1863 – 1943). L.B.O. Eskeland L.B.O. Eskeland var født på Tasta 23 august 1863 død 15. Februar 1943. Lars var eldste sønn av Olaus og Elisabet Eskeland (se eget notat). I likhet med sin far var han bonde på Tasta hvor han overtok gården etter ... -
Birgit Aspelund Bø
Birgit Aspelund Bø (1905–1998). Birgit Aspelund Bø vokste opp på gården Aspelund på Nedre Tasta i en søskenflokk på ni. Etter oppmuntringer fra faren fikk hun tatt middelskoleeksamen (= realskoleeksamen) på den helt nye St. Svithun skole, noe hun hele livet opple... -
Marit Cecilie Bjelland
Marit Cecilie Bjelland (1938-1995) Marit Cecilie Bjelland, født Thonning Olsen ble født i Stavanger og vokste opp på Våland. Hun var den yngste i en barneflokk på 5 og foreldrene var Sigrid og Thonning Olsen. Faren startet i sin tid Stav... -
Berge Bergesen
Berge Bergesen (farfar til Sigvald Bergesen) (1800 – 1873) Berge Bergesen ble født på gården Øvrehus i Fister i Ryfylke som det syvende barn i rekken. Etter farens død flyttet Berge som tolvåring til Ta... -
Berge Hamilton Aspelund
BERGE HAMILTON ASPELUND (1907 - 1997) Aspelund Barndom og gården Aspelund Berge Hamilton Aspelund ble født på gården Aspelund på Tasta 28.07.1907. Foreldrene var Bertel Torgersen 1857 –1918 og Berta Severine (født Ingebretsen) 1868—1947. De fikk til samm... -
Sverre Andersen
Sverre Andersen (1936- 2016) Han blei født i Haugesund den 9. oktober 1936, og død 1. november 2016 på Tasta Sjukeheim. Han var nummer to av fira sysken, etter Arne Andersen (1910-2005) og Signe Aartun (1911-1997), begge fra Tasta. Faren var i vegvesenet, og va... -
Familien Øritsland
Familien Øritsland Anette og Nils Øritsland Nils Øritsland ble født 24. juni 1901 i Haugesund og døde i Oslo 13. september 1974. Hans far, skipsreder Torger Nilsen Øritzland, var født 1840 i Tysvær og døde i 1926, mens hans mor, Hanna G... -
Ole Martin Wølstad
Ole Martin Wølstad. Eventyreren, gullgraveren, innovatøren og forretningsmannen, født på Tasta 1. Desember 1872, død 19. juli 1952. Martin Wølstad ble født på Tasta i Vølstadveien 37 (GNR). 29 BRN. 73). Huset eksisterer... -
Thore Vølstad
Thore Vølstad (1853 – 1913) Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1853 og flyttet med familien til Tasta. Han var sønn av Ole Thorsen Vølstad. Han gikk på landbrukskole på Austrått, og arbeidet hjemme på gården på Tasta. Han var dessuten flere år assistent i Det norske M... -
Ole Thorsen Vølstad
Ole Thorsen Vølstad (1824 – 1895) Han var varaordfører i flere år. Han var født på Vølstad i Gjesdal i 1824. Etter konfirmasjonen var han omgangsskolelærer en tid i Gjesdal, uten mer utdannelse enn den han selv hadde fått på ”folkeskole” og ved å ”gå for presten” Men h... -
Elias Tastad
Kvekerlederen Elias Tastad (1788 – 1863). Elias Tastad ble født i Ramsvik 1788, døpt 27. juli 1788. Hans far var bonde og fisker Elias Olsen Øvre Tastad, hans mor var Anna Olsdotter Jotten. Elias farfar Ole Eliasson kom fra Jødestad i Riska. Omkring 1750 fikk han slå s... -
Magnus Takle
Magnus Takle(1883 - 1971) Bakgrunn Birger Magnus Johan Takle var lærer i hele sitt yrkesliv. Han ble født 15. februar 1883 i Brekke på sørsida av Sognefjorden. Foreldrene hans var bonde Hans Mag... -
Aasmund Ramsfjell
Aasmund Ramsfjell (1881 - 1961). Aasmund Ramsfjell ble født 17.12.1881 på fjellgården Ramsfjell, en fjellgård i Jøsenfjord rett opp av Vadla. Gården har tilhørt slekten i flere generasjoner og er fremdeles i slektens eie. På grunn av lang skolevei – Ramsfjell ligger 475 m... -
Jens Otterbech
Jens Otterbech (1868 - 1921) Hvem var Jens Otterbech som har fått oppkalt en gate etter seg, en parallellgate med Randabergveien opp mot Byhaugen Han var prest i Frue menighet 1907 til 1919, bodde her på Tasta og har satt dype spor etter seg både lo... -
Olaf “Tastamaen” Nilsen
"Tastamaen" Olaf Nilsen ”Tastamaen” (1877 - 1966) Værprofeten som var kjent i hele Norge som ”Tastamaen” var født på Øvre Tasta 11. april 1877. På gr.nr.28 br.nr.17. Gården eies i dag av Jan Åsland. Hans foreldre var Nils Ommundsen født 1847 og Ellen M... -
Martin Motland
Martin Motland (1887 - 1970) Martin Motland var født i Byrkjedal. Han og foreldrene, Halvar og Gurina kom til Stavanger hvor de bodde noen år hos sønnen Wilhelm som hadde kjøpt gården Rosenlund og drev planteskole der. I 1922 kjøpte Martin småbruket GRN. 29 BRN. 37... -
Ingeborg Larsen
Ingeborg Larsen (1849-1925) Ingeborg Svendsdtr Oftedal ble født 7/3- 1849 i Stavanger. Foreldrene var Svend Torgersen Oftedal og hustru Inger Olsdatter Meling I 1856 ble lærer Svend Torgersen Oftedal beskikket lensmann i Rennesøy. Samme år kjøpte Svend ... -
Samuel Samuelsen Ledaal
Samuel Samuelsen Ledaal. (1789 - 1868). Samuel Samuelsen Ledaal var født 1789 på gården Næsheim i Hå som sønn av Samuel Ellingson Næsheim (1757–1823) og Ane Berte Olsdatter Lode (1756–1828). I boka Træk av Hetlands Historie 1814–1914 forteller forfatterne at Samuel allere...